Christian Hansen Ernst: Forskjell mellom sideversjoner

unødvendige lenker
(unødvendige lenker)
 
Linje 10: Linje 10:


==Er tradisjonen til å stole på?==
==Er tradisjonen til å stole på?==
I [[2005]] presenterte historikeren Ola Teige en undersøkelse omkring tradisjonen om Christian Hansen Ernst i [[tidsskrift]]et ''[[Heimen]]''. I artikkelen viser Teige at det kun finnes én noenlunde [[samtidig kilde]] som omtaler Christian Hansen Ernst. Det er en beretning om Kragerøs historie, forfattet av Marcus Bærnholdt ([[1705]]–[[1773]]), som var [[veier]] og [[måler]] ved Kragerø tollbod, i [[1758]]. Der omtales Ernst to steder, først i oversikten over postmestere:
I [[2005]] presenterte historikeren Ola Teige en undersøkelse av tradisjonen om Christian Hansen Ernst i tidsskriftet ''[[Heimen]]''. I artikkelen viser Teige at det kun finnes én noenlunde [[samtidig kilde]] som omtaler Christian Hansen Ernst. Det er en beretning om Kragerøs historie, forfattet av Marcus Bærnholdt ([[1705]]–[[1773]]), som var [[Leksikon:Måler og veier|veier og måler]] ved Kragerø tollbod, i [[1758]]. Der omtales Ernst to steder, først i oversikten over postmestere:


{{sitat|Af et Skiftebrev efter en Morian navnlig Christian Hansen Ernst dat: 9de Aprili 1695 findre ieg ham kalder Postmæster, ieg tvivler om han har været anden Postmæster end over den Post som udi Privilegiumet bevilges at gaae imellem Kragerøe og Scheen men hvor der har været Postmester før ham har jeg ikke fundet noget om, han kom ellers ikke her til Bÿen førend A° 1681.}}
{{sitat|Af et Skiftebrev efter en Morian navnlig Christian Hansen Ernst dat: 9de Aprili 1695 findre ieg ham kalder Postmæster, ieg tvivler om han har været anden Postmæster end over den Post som udi Privilegiumet bevilges at gaae imellem Kragerøe og Scheen men hvor der har været Postmester før ham har jeg ikke fundet noget om, han kom ellers ikke her til Bÿen førend A° 1681.}}


Siden i oversikten over [[veier]]e og [[måler]]e:
Siden i oversikten over veiere og målere:


{{sitat|Christian Hansen Ernst en Morian om han er tilforen Talt at han var Postmester han blev ihiel stukken paa gaden om natten d: 17de augusti 1694 han kom her til Byen A° 1681 med Tolder Jæmes Wikker som var en Engels mand de havde begge været i Gÿldenløves Hoff.}}
{{sitat|Christian Hansen Ernst en Morian om han er tilforen Talt at han var Postmester han blev ihiel stukken paa gaden om natten d: 17de augusti 1694 han kom her til Byen A° 1681 med Tolder Jæmes Wikker som var en Engels mand de havde begge været i Gÿldenløves Hoff.}}
Linje 20: Linje 20:
Betegnelsen ''[[morian]]'' viser at Christian Hansen Ernst var en svart person, sannsynligvis en afrikaner. Bærnholdts lokalhistoriske verk sannsynliggjør også at han virkelig ble stukket ned i Kragerø i 1694 og at han hadde tilknytning til James Wicker og toll- eller postvesenet. Teige opplyser imidlertid at han ikke har kunnet finne Ernst i samtidige regnskaper eller kilder fra sentraladministrasjonen i [[Christiania]] eller København. Kirkebøker og skifteprotokoller fra perioden er ikke bevart.
Betegnelsen ''[[morian]]'' viser at Christian Hansen Ernst var en svart person, sannsynligvis en afrikaner. Bærnholdts lokalhistoriske verk sannsynliggjør også at han virkelig ble stukket ned i Kragerø i 1694 og at han hadde tilknytning til James Wicker og toll- eller postvesenet. Teige opplyser imidlertid at han ikke har kunnet finne Ernst i samtidige regnskaper eller kilder fra sentraladministrasjonen i [[Christiania]] eller København. Kirkebøker og skifteprotokoller fra perioden er ikke bevart.


Bærnholdt tvilte på at Ernst var postmester i ordets rette forstand, og Teige finner heller ingenting som tyder på at han virkelig var det. Teige mener at Ernst muligens var veier og måler og at han snarere var tolleren James Wickers tjener enn Gyldenløves, men det er mulig at Wicker tidligere hadde vært ved Gyldenløves hoff. Videre finner Teige at tradisjonen omkring den angivelige drapsmannen Grunde Olsen Barland er full av usannsynligheter og bevislige feil, noe som svekker det påståtte sjalusimotivet knyttet til drapet. Avslutningsvis kan vi sitere Teige:
Bærnholdt tvilte på at Ernst var postmester i ordets rette forstand, og Teige finner heller ingenting som tyder på at han virkelig var det. Teige mener at Ernst muligens var veier og måler og at han snarere var tolleren James Wickers tjener enn Gyldenløves, men det er mulig at Wicker tidligere hadde vært ved Gyldenløves hoff. Videre finner Teige at tradisjonen omkring den angivelige drapsmannen Grunde Olsen Barland er full av usannsynligheter og bevislige feil, noe som svekker det påståtte sjalusimotivet knyttet til drapet. Teige konkluderer: «De mange overskriftene om Gyldenløves svarte pasje som ble postmester i Kragerø stemmer altså ikke, eller er i beste fall udokumenterte».
 
{{sitat|De mange overskriftene om Gyldenløves svarte pasje som ble postmester i Kragerø stemmer altså ikke, eller er i beste fall udokumenterte.}}


==Litteratur==
==Litteratur==
* Teige, Ola: «Negerpostmesteren i Kragerø», ''[[Heimen]]'' nr. 3/2005, s. 195-204.
* Teige, Ola: «Negerpostmesteren i Kragerø», ''[[Heimen]]'' 3/2005, s. 195-204.
* Norgeshistorie.no, Ola Teige, [http://www.norgeshistorie.no/hvordan-blir-historie-til/a-bruke-kilder/1246_mysteriet-om-postmesteren-i-kragero.html «Mysteriet om postmesteren i Kragerø»]. Hentet 23. okt. 2017.
* Norgeshistorie.no, Ola Teige, [http://www.norgeshistorie.no/hvordan-blir-historie-til/a-bruke-kilder/1246_mysteriet-om-postmesteren-i-kragero.html «Mysteriet om postmesteren i Kragerø»]. Hentet 23. okt. 2017.


Skribenter
9 935

redigeringer