Skribenter
95 786
redigeringer
→Liv og arbeid
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Faren var kobberstikker [[Heinrich August Grosch]], lærer ved [[Den kgl. Tegneskole]] i Christiania. Christian H. Grosch fikk sin grunnleggende utdannelse ved Tegneskolen, hvor han også selv underviste, for så i 1824 å fullføre studiene ved Akademiet i København. Tilbake i Norge ble han assistent for arkitekt [[Hans_Ditlev_Franciscus_von_Linstow|Linstow]] under prosjekteringen av Slottet. I 1827 ble han stadskonduktør – byplansjef og bygningssjef – i Christiania. Samtidig kunne han drive en utstrakt privat praksis. | Faren var kobberstikker [[Heinrich August Grosch]], lærer ved [[Den kgl. Tegneskole]] i Christiania. Christian H. Grosch fikk sin grunnleggende utdannelse ved Tegneskolen, hvor han også selv underviste, for så i 1824 å fullføre studiene ved Akademiet i København. Tilbake i Norge ble han assistent for arkitekt [[Hans_Ditlev_Franciscus_von_Linstow|Linstow]] under prosjekteringen av Slottet. I 1827 ble han stadskonduktør – byplansjef og bygningssjef – i Christiania. Samtidig kunne han drive en utstrakt privat praksis. | ||
<onlyinclude>Blant hans viktigste arbeider som arkitekt er Oslo Børs fra 1828, Norges Banks Christiania-avdeling 1830, Observatoriet 1834, Christiania Theater 1837, Universitetsbygningen 1838-1854, Basarene og Brannvakten ved Vår Frelsers kirke 1840-1859, og Krohgstøtten Sykehus 1859. I tillegg til disse og andre offentlige bygninger i hovedstaden tegnet han en lang rekke bygårder, landsteder og industribygg.</onlyinclude> Utenfor Oslo har han bl.a. tegnet Latinskolen og Rådhuset i [[Halden]], Tollboden i [[Stavanger]] og trolig [[Kommisjonsgården]] og [[Rosinggården]] i [[Gamlebyen i Fredrikstad]]. Som kirkearkitekt satte han spor etter seg over hele landet – omkring 80 kirker fra [[Halden]] til [[Kirkenes]]. | <onlyinclude>Blant hans viktigste arbeider som arkitekt er Oslo Børs fra 1828, Norges Banks Christiania-avdeling 1830 på [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]] 3, Observatoriet 1834, [[Christiania Theater]] 1837, Universitetsbygningen 1838-1854, Basarene og Brannvakten ved Vår Frelsers kirke 1840-1859, og Krohgstøtten Sykehus 1859. I tillegg til disse og andre offentlige bygninger i hovedstaden tegnet han en lang rekke bygårder, landsteder og industribygg.</onlyinclude> Utenfor Oslo har han bl.a. tegnet Latinskolen og Rådhuset i [[Halden]], Tollboden i [[Stavanger]] og trolig [[Kommisjonsgården]] og [[Rosinggården]] i [[Gamlebyen i Fredrikstad]]. Som kirkearkitekt satte han spor etter seg over hele landet – omkring 80 kirker fra [[Halden]] til [[Kirkenes]]. | ||
De tidlige arbeidene til Grosch viser sterk innflytelse fra dansk klassisisme og læreren [[Christian Frederik Hansen|C.F. Hansen]]. Etter at han begynte arbeidet med Universitetsbygningene, ble han sterkt påvirket av den preussiske arkitekt Karl Friedrich Schinkel, som korrigerte fasadetegningene til dette hovedverket av Grosch. Etter 1840 begynte Grosch å arbeide i nyromansk og nygotisk stil, med fasader vesentlig i upusset tegl. Grosch tegnet også en rekke boliger og kirkebygg i tre, i sveitserstil med innslag av nygotikk og elementer fra norske stavkirker. | De tidlige arbeidene til Grosch viser sterk innflytelse fra dansk klassisisme og læreren [[Christian Frederik Hansen|C.F. Hansen]]. Etter at han begynte arbeidet med Universitetsbygningene, ble han sterkt påvirket av den preussiske arkitekt Karl Friedrich Schinkel, som korrigerte fasadetegningene til dette hovedverket av Grosch. Etter 1840 begynte Grosch å arbeide i nyromansk og nygotisk stil, med fasader vesentlig i upusset tegl. Grosch tegnet også en rekke boliger og kirkebygg i tre, i sveitserstil med innslag av nygotikk og elementer fra norske stavkirker. | ||