Christian Holst (1809–1890): Forskjell mellom sideversjoner
Finn Holden (samtale | bidrag) (Ny side: '''Christian Holst (1811-90)''' ble ansatt som overintendant på Bygdøy Kongsgård i 1847. Han revolusjonerte driften ved å legge om til mønsterbruk. Han ansatte J. C. Hørby...) |
Finn Holden (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Christian Holst (1811-90)''' ble ansatt som overintendant på [[Bygdøy Kongsgård]] i 1847. Han revolusjonerte driften ved å legge om til mønsterbruk. Han ansatte [[J. C. Hørby]] som forstmester i [[Kongeskogen]]. Hørby anla en treplanteskole og plantet ut ca. 20 løvtresorter, som var viltvoksende i Oslo-området: bøk, alm, poppel, kirsebær, morell og kastanje, og omtrent like mange busksorter: morbær, hyll, sjasmin, og syren. Han bidro til den artsrikdom som i dag kjennetegner Kongeskogen. Flere fagfolk ble ansatt, skogen forbedret, og gårdsdriften gikk fra minus til pluss. Den nye bestyreren forbedret gårdsdriften. I 1847 hadde gården seks hester og 10-12 kyr. Besetningen økte til elleve hester og 31 melkekyr i 1861. Det dyrkede arealet økte fra 450 til 714 mål. I 1870-årene hadde Kongsgården 50-60 melkekyr og åtte hester. I mange år var melk det viktigste salgsproduktet, og gården leverte direkte til familiene. | '''Christian Holst (1811-90)''' ble ansatt som overintendant på [[Bygdøy Kongsgård]] i 1847. Han revolusjonerte driften ved å legge om til mønsterbruk. Han ansatte [[J. C. Hørby]] som forstmester i [[Kongeskogen]]. Hørby anla en treplanteskole og plantet ut ca. 20 løvtresorter, som var viltvoksende i Oslo-området: bøk, alm, poppel, kirsebær, morell og kastanje, og omtrent like mange busksorter: morbær, hyll, sjasmin, og syren. Han bidro til den artsrikdom som i dag kjennetegner Kongeskogen. Flere fagfolk ble ansatt, skogen forbedret, og gårdsdriften gikk fra minus til pluss. Den nye bestyreren forbedret gårdsdriften. I 1847 hadde gården seks hester og 10-12 kyr. Besetningen økte til elleve hester og 31 melkekyr i 1861. Det dyrkede arealet økte fra 450 til 714 mål. I 1870-årene hadde Kongsgården 50-60 melkekyr og åtte hester. I mange år var melk det viktigste salgsproduktet, og gården leverte direkte til familiene. | ||
Christien Holst spilte en svært aktiv rolle i opprettelsen av [["Kong Oscar IIs Samlinger"]], forløperen for [[Norsk Folkemueum]]. | |||
==Kilde== | ==Kilde== | ||
* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016. | * Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016. | ||
Sideversjonen fra 19. nov. 2018 kl. 13:04
Christian Holst (1811-90) ble ansatt som overintendant på Bygdøy Kongsgård i 1847. Han revolusjonerte driften ved å legge om til mønsterbruk. Han ansatte J. C. Hørby som forstmester i Kongeskogen. Hørby anla en treplanteskole og plantet ut ca. 20 løvtresorter, som var viltvoksende i Oslo-området: bøk, alm, poppel, kirsebær, morell og kastanje, og omtrent like mange busksorter: morbær, hyll, sjasmin, og syren. Han bidro til den artsrikdom som i dag kjennetegner Kongeskogen. Flere fagfolk ble ansatt, skogen forbedret, og gårdsdriften gikk fra minus til pluss. Den nye bestyreren forbedret gårdsdriften. I 1847 hadde gården seks hester og 10-12 kyr. Besetningen økte til elleve hester og 31 melkekyr i 1861. Det dyrkede arealet økte fra 450 til 714 mål. I 1870-årene hadde Kongsgården 50-60 melkekyr og åtte hester. I mange år var melk det viktigste salgsproduktet, og gården leverte direkte til familiene.
Christien Holst spilte en svært aktiv rolle i opprettelsen av "Kong Oscar IIs Samlinger", forløperen for Norsk Folkemueum.
Kilde
- Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo 2016.