Veiledere, Administratorer
20 192
redigeringer
smålenka. Skal lokaltilpasse mer og hente inn bilde senere
m (tatt vekk mal (inntil videre)) |
(smålenka. Skal lokaltilpasse mer og hente inn bilde senere) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Christian Holtermann Knudsen''' (født [[15. juli]] [[1845]] i [[Bergen]], død [[21. april]] [[1929]]) var en norsk [[typograf]], [[redaktør]] og [[politiker]] som representerte [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]]. Han var av fattig arbeiderslekt, gikk i typograflære, og drev eget trykkeri i [[Oslo|Kristiania]] fra [[1884]]. Han gikk aktivt inn i [[fagforening|fagbevegelsen]] for trykkeriarbeiderne i [[1872]], og grunnla både forløperen til [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]] i [[1882]], forløperen til [[Dagsavisen|Arbeiderbladet]] i [[1884]], videre [[Den socialdemokratiske Forening]] i [[1885]], og [[Det norske Arbeiderparti|Det forenede norske Arbeiderparti]] i [[1887]]. Han var også den ledende kraft i maktovertakelsen i [[Oslo Arbeidersamfunn]], denne foreningen meldte overgang fra [[Venstre]] til [[Det norske Arbeiderparti]] i [[1893]]. Med ett skiftet da 5000 medlemmer partitilhørighet. | '''Christian Holtermann Knudsen''' (født [[15. juli]] [[1845]] i [[Bergen]], død [[21. april]] [[1929]]) var en norsk [[typograf]], [[redaktør]] og [[politiker]] som representerte [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]]. Han var av fattig arbeiderslekt, gikk i typograflære, og drev eget trykkeri i [[Brugata 17 (Oslo)|Brugata]] i [[Oslo|Kristiania]] fra [[1884]]. Han gikk aktivt inn i [[fagforening|fagbevegelsen]] for trykkeriarbeiderne i [[1872]], og grunnla både forløperen til [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]] i [[1882]], forløperen til [[Dagsavisen|Arbeiderbladet]] i [[1884]], videre [[Den socialdemokratiske Forening]] i [[1885]], og [[Det norske Arbeiderparti|Det forenede norske Arbeiderparti]] i [[1887]]. Han var også den ledende kraft i maktovertakelsen i [[Oslo Arbeidersamfunn]], denne foreningen meldte overgang fra [[Venstre]] til [[Det norske Arbeiderparti]] i [[1893]]. Med ett skiftet da 5000 medlemmer partitilhørighet. | ||
Knudsen regnes ofte som grunnleggeren av den politiske arbeiderbevegelse i Norge, og var innvalgt på [[Stortinget]] for Arbeiderpartiet [[1906]]-[[1915|15]]. Han var partiformann i tre perioder, og selv om han tidvis ble offer for fløystrid forble han i partiet gjennom partisplittelsene [[1921]]-[[1927|27]]. Han satt kontinuerlig i partiets sentralstyre fra [[1887]] til [[1924]] med bare ett års avbrekk.<ref>[http://arbeiderpartiet.no/Om-AP/Politikere/Biografier/Knudsen-Christian-Holtermann Arbeiderpartiet] . ''Christian Holtermann Knudsen''.</ref> Knudsen var belest innen teoretisk sosialisme, men beholdt et jordnært og måteholdent forhold til ideologi. I Arbeiderpartiets pionertid var han en nær alliert og personlig venn med [[Carl Jeppesen]]. Holtermann Knudsen var gift, men hadde ingen egne barn. | Knudsen regnes ofte som grunnleggeren av den politiske arbeiderbevegelse i Norge, og var innvalgt på [[Stortinget]] for Arbeiderpartiet [[1906]]-[[1915|15]]. Han var partiformann i tre perioder, og selv om han tidvis ble offer for fløystrid forble han i partiet gjennom partisplittelsene [[1921]]-[[1927|27]]. Han satt kontinuerlig i partiets sentralstyre fra [[1887]] til [[1924]] med bare ett års avbrekk.<ref>[http://arbeiderpartiet.no/Om-AP/Politikere/Biografier/Knudsen-Christian-Holtermann Arbeiderpartiet] . ''Christian Holtermann Knudsen''.</ref> Knudsen var belest innen teoretisk sosialisme, men beholdt et jordnært og måteholdent forhold til ideologi. I Arbeiderpartiets pionertid var han en nær alliert og personlig venn med [[Carl Jeppesen]]. Holtermann Knudsen var gift, men hadde ingen egne barn. | ||
==Oppvekst, utdanning og familie== | ==Oppvekst, utdanning og familie== | ||
Knudsen var sønn av bøkkeren og daglønneren Knud Olai Rasmussen, og sønnen Christian tok Holtermann-navnet fra sin ubeslektede fadder, kjøpmannen Nicolay Holtermann i Bergen.<ref>Egil Helle. «Christian Holtermann Knudsen», i: ''Pionerene - Den socialdemokratiske Forening og Christian Holtermann Knudsen'', Tiden norsk forlag, Oslo 1985, side 9.</ref> Han vokste opp i et arbeiderhjem med to brødre og to søstre, og ble en av de fremste elevene ved [[Christi Krybbe skoler|Christi Krybbe skole]]. Faren var rodeforstander i [[Bergens Arbeiderforening]] – en «borgerlig» arbeiderforening som i motsetning til Kristiania Arbeidersamfund aldri kom til å bli knyttet til den politiske arbeiderbevegelsen. Men inspirert av de «borgerlige» arbeidersamfunnenes sykekasser gikk Christian Holtermann Knudsen senere inn for at også de sosialistiske fagforeningene skulle arrangere slike hjelpekasser for medlemmene. Den praktiske nytten av samhold styrket det indre fellesskapet og solidaritetsånden, mente han.<ref>Egil Helle (red.), 1985, side 13.</ref> | Knudsen var sønn av bøkkeren og daglønneren ''Knud Olai Rasmussen'', og sønnen Christian tok Holtermann-navnet fra sin ubeslektede fadder, kjøpmannen [[Nicolay Holtermann]] i Bergen.<ref>Egil Helle. «Christian Holtermann Knudsen», i: ''Pionerene - Den socialdemokratiske Forening og Christian Holtermann Knudsen'', Tiden norsk forlag, Oslo 1985, side 9.</ref> Han vokste opp i et arbeiderhjem med to brødre og to søstre, og ble en av de fremste elevene ved [[Christi Krybbe skoler|Christi Krybbe skole]]. Faren var rodeforstander i [[Bergens Arbeiderforening]] – en «borgerlig» arbeiderforening som i motsetning til [[Kristiania Arbeidersamfund]] aldri kom til å bli knyttet til den politiske arbeiderbevegelsen. Men inspirert av de «borgerlige» arbeidersamfunnenes sykekasser gikk Christian Holtermann Knudsen senere inn for at også de sosialistiske fagforeningene skulle arrangere slike hjelpekasser for medlemmene. Den praktiske nytten av samhold styrket det indre fellesskapet og solidaritetsånden, mente han.<ref>Egil Helle (red.), 1985, side 13.</ref> | ||
Christian Holtermann Knudsen gikk i boktrykkerlære etter folkeskolen, og forlot Bergen for godt i [[januar]] [[1865]]. Han ble gående arbeidsløs i både [[København]] og [[Oslo|Kristiania]], men fikk til slutt jobb hos B. M. Bentzen, senere i andre trykkerier i Kristiania og [[Kongsberg]]. Han giftet seg med arbeiderdatteren Marie Knudsen fra [[Halden]], i Kristiania i [[1870]] - hun var da 33 år gammel og hadde en 10 år gammel datter. Christian og Marie fikk selv ingen barn, men hadde et lykkelig ekteskap. | Christian Holtermann Knudsen gikk i boktrykkerlære etter folkeskolen, og forlot Bergen for godt i [[januar]] [[1865]]. Han ble gående arbeidsløs i både [[København]] og [[Oslo|Kristiania]], men fikk til slutt jobb hos [[B. M. Bentzen]], senere i andre trykkerier i Kristiania og [[Kongsberg]]. Han giftet seg med arbeiderdatteren ''Marie Knudsen'' fra [[Halden]], i Kristiania i [[1870]] - hun var da 33 år gammel og hadde en 10 år gammel datter. Christian og Marie fikk selv ingen barn, men hadde et lykkelig ekteskap. | ||
==Fagforeningsarbeid i skyggen av Venstre== | ==Fagforeningsarbeid i skyggen av Venstre== | ||
Christian Holtermann Knudsen fikk nå trykkerjobb i avisen | Christian Holtermann Knudsen fikk nå trykkerjobb i avisen [[Almuevennen]], eid av den radikale stortingsmannen og senere statsrevisor [[Johan Christian Johnsen|Christian Johnsen]]. Knudsen ble der til [[1884]], og Johnsen ga også ut det mer politiske [[Adressebladet]]. I denne perioden, hvor økonomisk oppgang skapte klarere lønnskrav fra håndverkerne, ble Christian Holtermann Knudsen fagforeningsmann, [[sosialisme|sosialist]], og agitator.<ref> Egil Helle (red.), 1985, side 16-17.</ref> I [[1872]] startet typografene fagforening i Kristiania, med Knudsen som medstifter og tillitsvalgt. Han fikk her blant annet vedtatt at medlemmene betalte ukentlige bidrag til streikekassen for typografer i [[København]].<ref>[http://arbeiderpartiet.no/Om-AP/Politikere/Biografier/Knudsen-Christian-Holtermann Arbeiderpartiet] . ''Christian Holtermann Knudsen''.</ref> | ||
Knudsen ble i [[1876]] valgt til formann i [[Oslo Grafiske Fagforening|Oslo typografiske forening]], som var Norges første levedyktige fagforening. Dette året startet en verdenskrise som brakte nødsår og arbeidsløshet i Norge – og økte motsetninger mellom håndverkerne og de ufaglærte arbeiderne som under nødsårene strømmet inn fra bygdene. Under trykket av lønnskamp og arbeidsløshet organiserte trykkeriarbeiderne seg, som den første håndverkergruppen i landet.<ref>Håkon Meyer, ''Den politiske arbeiderbevegelse i Norge'', Arbeiderpartiets forlag 1931, side 24.</ref> Knudsen ble med i styret fra [[1874]] og gikk i møter med svenske og norske tidlige [[sosialisme|sosialister]], og leste tyske småskrifter om sosialismen. Foreløpig fantes det ingen sosialistisk forening i Norge - bare rene fagforeninger uten en nasjonal overbygning. Hans initiativ allerede i [[1877]] om å danne et nasjonalt forbund for typografforeningene møtte motstand i Oslo, men han fikk Bergens typografforening til å medvirke til opprettelsen av ''Norsk Centralreisekasse for Bogtrykkere'' i [[1882]] - dagens [[Norsk Grafisk Forbund]]. Dermed stod Knudsen fadder for Norges første nasjonale fagforbund, som la grunnstenen for [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]]. Samme år stiftet arbeidersamfundene og arbeiderforeningene en nasjonal fellesorganisasjon – De forenede norske Arbeidersamfund – under det andre arbeidermøte i [[Trondheim]], politisk helt dominert av [[Venstre]].<ref>Håkon Meyer, 1931, side 28-29.</ref> | Knudsen ble i [[1876]] valgt til formann i [[Oslo Grafiske Fagforening|Oslo typografiske forening]], som var Norges første levedyktige fagforening. Dette året startet en verdenskrise som brakte nødsår og arbeidsløshet i Norge – og økte motsetninger mellom håndverkerne og de ufaglærte arbeiderne som under nødsårene strømmet inn fra bygdene. Under trykket av lønnskamp og arbeidsløshet organiserte trykkeriarbeiderne seg, som den første håndverkergruppen i landet.<ref>Håkon Meyer, ''Den politiske arbeiderbevegelse i Norge'', Arbeiderpartiets forlag 1931, side 24.</ref> Knudsen ble med i styret fra [[1874]] og gikk i møter med svenske og norske tidlige [[sosialisme|sosialister]], og leste tyske småskrifter om sosialismen. Foreløpig fantes det ingen sosialistisk forening i Norge - bare rene fagforeninger uten en nasjonal overbygning. Hans initiativ allerede i [[1877]] om å danne et nasjonalt forbund for typografforeningene møtte motstand i Oslo, men han fikk Bergens typografforening til å medvirke til opprettelsen av ''Norsk Centralreisekasse for Bogtrykkere'' i [[1882]] - dagens [[Norsk Grafisk Forbund]]. Dermed stod Knudsen fadder for Norges første nasjonale fagforbund, som la grunnstenen for [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]]. Samme år stiftet arbeidersamfundene og arbeiderforeningene en nasjonal fellesorganisasjon – De forenede norske Arbeidersamfund – under det andre arbeidermøte i [[Trondheim]], politisk helt dominert av [[Venstre]].<ref>Håkon Meyer, 1931, side 28-29.</ref> | ||