Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 514
redigeringer
m
→Oppvekst, utdanning og familie
m (Synes konas leveår og pikenavn bør være med) |
|||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Knudsen var sønn av bøkkeren og daglønneren ''Knud Olai Rasmussen'', og sønnen Christian tok Holtermann-navnet fra sin ubeslektede fadder, kjøpmannen [[Nicolay Holtermann]] i Bergen.<ref>Egil Helle. «Christian Holtermann Knudsen», i: ''Pionerene - Den socialdemokratiske Forening og Christian Holtermann Knudsen'', Tiden norsk forlag, Oslo 1985, side 9.</ref> Han vokste opp i et arbeiderhjem med to brødre og to søstre, og ble en av de fremste elevene ved [[Christi Krybbe skoler|Christi Krybbe skole]]. Faren var rodeforstander i [[Bergens Arbeiderforening]] – en «borgerlig» arbeiderforening som i motsetning til [[Kristiania Arbeidersamfund]] aldri kom til å bli knyttet til den politiske arbeiderbevegelsen. Men inspirert av de «borgerlige» arbeidersamfunnenes sykekasser gikk Christian Holtermann Knudsen senere inn for at også de sosialistiske fagforeningene skulle arrangere slike hjelpekasser for medlemmene. Den praktiske nytten av samhold styrket det indre fellesskapet og solidaritetsånden, mente han.<ref>Egil Helle (red.), 1985, side 13.</ref> | Knudsen var sønn av bøkkeren og daglønneren ''Knud Olai Rasmussen'', og sønnen Christian tok Holtermann-navnet fra sin ubeslektede fadder, kjøpmannen [[Nicolay Holtermann]] i Bergen.<ref>Egil Helle. «Christian Holtermann Knudsen», i: ''Pionerene - Den socialdemokratiske Forening og Christian Holtermann Knudsen'', Tiden norsk forlag, Oslo 1985, side 9.</ref> Han vokste opp i et arbeiderhjem med to brødre og to søstre, og ble en av de fremste elevene ved [[Christi Krybbe skoler|Christi Krybbe skole]]. Faren var rodeforstander i [[Bergens Arbeiderforening]] – en «borgerlig» arbeiderforening som i motsetning til [[Kristiania Arbeidersamfund]] aldri kom til å bli knyttet til den politiske arbeiderbevegelsen. Men inspirert av de «borgerlige» arbeidersamfunnenes sykekasser gikk Christian Holtermann Knudsen senere inn for at også de sosialistiske fagforeningene skulle arrangere slike hjelpekasser for medlemmene. Den praktiske nytten av samhold styrket det indre fellesskapet og solidaritetsånden, mente han.<ref>Egil Helle (red.), 1985, side 13.</ref> | ||
Christian Holtermann Knudsen gikk i boktrykkerlære etter folkeskolen, og forlot Bergen for godt i januar [[1865]]. Han ble gående arbeidsløs i både [[København]] og [[Oslo|Kristiania]], men fikk til slutt jobb hos [[B. M. Bentzen]], senere i andre trykkerier i Kristiania og [[Kongsberg]]. Han giftet seg med arbeiderdatteren | Christian Holtermann Knudsen gikk i boktrykkerlære etter folkeskolen, og forlot Bergen for godt i januar [[1865]]. Han ble gående arbeidsløs i både [[København]] og [[Oslo|Kristiania]], men fikk til slutt jobb hos [[B. M. Bentzen]], senere i andre trykkerier i Kristiania og [[Kongsberg]]. Han giftet seg med arbeiderdatteren Karen Marie Kristiansen (1837–1923) fra [[Halden]] i Kristiania i [[1870]] - hun var da 33 år gammel og hadde en 10 år gammel datter. Christian og Marie fikk selv ingen barn, men hadde et lykkelig ekteskap. | ||
Christian Holtermann Knudsen er gravlagt på [[Gamlebyen gravlund]] i Oslo sammen med kona. Tittelen ''Boktrykker'' er benyttet på gravminnet. | Christian Holtermann Knudsen er gravlagt på [[Gamlebyen gravlund]] i Oslo sammen med kona. Tittelen ''Boktrykker'' er benyttet på gravminnet. | ||