322 982
redigeringer
m
korr
mIngen redigeringsforklaring |
m (korr) |
||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Karl Knutsson hadde mistet Norge, og begynte i stedet å føre krig mot Danmark ved å angripe [[Skåne]] i [[1452]]. Krigen varte i fem år, og endte med at Karl ble avsatt og flyktet til Danzig. Christian ble i 1457 kronet til Sveriges konge i Uppsala. Hans sønn Hans ble året etter anerkjent som tronfølger i alle tre riker. | Karl Knutsson hadde mistet Norge, og begynte i stedet å føre krig mot Danmark ved å angripe [[Skåne]] i [[1452]]. Krigen varte i fem år, og endte med at Karl ble avsatt og flyktet til Danzig. Christian ble i 1457 kronet til Sveriges konge i Uppsala. Hans sønn Hans ble året etter anerkjent som tronfølger i alle tre riker. | ||
I [[1453]] falt Konstantinopel, og Christian avla løfte om å dra på [[korstog]]. Dette fikk han ikke gjennomført, men han sendte utsendinger til riksdagen i Regensburg i [[14719] hvor et angrep på tyrkerne ble planlagt. Christian skulle lede en stor hær gjennom Russland til Jerusalem. Han kjente til en åpenbaring [[ | I [[1453]] falt Konstantinopel, og Christian avla løfte om å dra på [[korstog]]. Dette fikk han ikke gjennomført, men han sendte utsendinger til riksdagen i Regensburg i [[14719] hvor et angrep på tyrkerne ble planlagt. Christian skulle lede en stor hær gjennom Russland til Jerusalem. Han kjente til en åpenbaring [[Birgitta av Vadstena]] hadde hatt, som sa at Jerusalem skulle befri av en keiser som het Fredrik og tallet tre, og en av konge som het Kristoffer. Det var riktignok Friedrich IV som var tysk-romersk keiser, men Kristoffer var et av Christians mellomnavn så han mente at det var ham åpenbaringen viste til. Avreise for korstoget skulle være [[24. april]] [[1472]]. Men svenskene stakk kjepper i hjulene for Christian. I slaget ved Brunkeberg [[10. oktober]] [[1471]] led han nederlag, og så at det ikke var mulig for ham å forlate riket i flere år. Prosjektet ble forsøkt gjenopplivet flere ganger, uten hell. Christian sendte i stedet, sammen med Alfonso V av Portugal, en ekspedisjon til [[Grønland (øy)|Grønland]] og Newfoundland for å finne en snarvei til India. | ||
Da Adolf VIII døde den i desember [[1459]] så Christian muligheten for å gjenforene Sønderjylland med riket. Riksrådet besluttet at Danmark og Sønderjylland skulle regjeres av én herre, og [[5. mars]] [[14609] ble Christian hertug av [[Slesvig]] og greve av [[Holsten]]. Dette utløste flere kriger mellom Christian og de arveberettigede til hertugdømmet. I [[1464]] brøt det ut opprør i Sverige på grunn av skattene som ble utskrevet for å finansiere krigene. Karl Knutsson ble hentet gjem, og ble kronet til konge. Etter hans død i [[1470]] forsøkte Christian å vinne tilbake Sverige, men mislyktes i det tidligere nevnte slaget ved Brunkeberg, hvor han var nær ved å falle selv. Det ble bestemt at man ved voldgift skulle komme fram til en ordning hvor Christian kunne gjeninnsettes, men det svenske riksrådet valgte i stedet Sten Sture som riksforstander. | Da Adolf VIII døde den i desember [[1459]] så Christian muligheten for å gjenforene Sønderjylland med riket. Riksrådet besluttet at Danmark og Sønderjylland skulle regjeres av én herre, og [[5. mars]] [[14609] ble Christian hertug av [[Slesvig]] og greve av [[Holsten]]. Dette utløste flere kriger mellom Christian og de arveberettigede til hertugdømmet. I [[1464]] brøt det ut opprør i Sverige på grunn av skattene som ble utskrevet for å finansiere krigene. Karl Knutsson ble hentet gjem, og ble kronet til konge. Etter hans død i [[1470]] forsøkte Christian å vinne tilbake Sverige, men mislyktes i det tidligere nevnte slaget ved Brunkeberg, hvor han var nær ved å falle selv. Det ble bestemt at man ved voldgift skulle komme fram til en ordning hvor Christian kunne gjeninnsettes, men det svenske riksrådet valgte i stedet Sten Sture som riksforstander. | ||