323 069
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{Infoboks monark | bgfarge = | navn = Christian I | bilde = | bildestr = | bildetekst = | tittel =Konge av Danmark, Norge og Sverige | regjeringst...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
'''Christian I''' (født [[1426]], død [[21. mai]] [[1481]]) var konge av [[Danmark]] ([[1448]] til sin død), Norge (1450 til sin død) og [[Sverige]] ([[1457]]–[[1464]]). Han var den første [[Huset Oldenburg|oldenburger]] som kom på den danske tronen. | '''Christian I''' (født [[1426]], død [[21. mai]] [[1481]]) var konge av [[Danmark]] ([[1448]] til sin død), Norge (1450 til sin død) og [[Sverige]] ([[1457]]–[[1464]]). Han var den første [[Huset Oldenburg|oldenburger]] som kom på den danske tronen. | ||
[[kristoffer av Bayern]] døde uten arvinger i [[1448]]. [[Danmarks riksråd]] tilbød hertug Adolf VIII av Sønderjylland tronen, men innen dette kunne bli avklart kom man fram til at hans fetter grev Christian av Oldenburg var en bedre kandidat. I Danmark kunne Christian bestige tronen [[1. september]] 1448, ni måneder etter Kristoffers død. Han ble hyllet på Viborg landsting [[28. september]] samme år, og i [[1449]] ble han kronet i Vor Frue kirke i København. I Sverige ble [[Karl Knutsson Bonde]] valgt til konge, og [[Kalmarunionen]] brøt dermed midlertidig sammen. I Norge var det motstand mot valget, men etter å ha undertegnet en [[håndfestning]] utformet av [[Norges riksråd]] kunne han få makten også i Norge. Håndfestningen slo fast at ingen utlending kunne få [[len]] eller opptas i riksrådet, og at viktige beslutninger skulle behandles av riksrådet. | [[kristoffer av Bayern]] døde uten arvinger i [[1448]]. [[Danmarks riksråd]] tilbød hertug Adolf VIII av Sønderjylland tronen, men innen dette kunne bli avklart kom man fram til at hans fetter grev Christian av Oldenburg var en bedre kandidat. I Danmark kunne Christian bestige tronen [[1. september]] 1448, ni måneder etter Kristoffers død. Han ble hyllet på Viborg landsting [[28. september]] samme år, og i [[1449]] ble han kronet i Vor Frue kirke i København. I Sverige ble [[Karl Knutsson Bonde]] valgt til konge, og [[Kalmarunionen]] brøt dermed midlertidig sammen. I Norge var det motstand mot valget, men etter å ha undertegnet en [[håndfestning]] utformet av [[Norges riksråd]] kunne han få makten også i Norge. Håndfestningen slo fast at ingen utlending kunne få [[len]] eller opptas i riksrådet, og at viktige beslutninger skulle behandles av riksrådet. Norge ble formelt et valgkongedømme, med riksrådet som valgorgan. | ||
I [[1449]] styrket Christian sin posisjon da han giftet seg med Kristoffer av Bayerns enke, [[Dorothea av Brandenburg]]. Samme år vokste problemene i Norge igjen, da [[Aslak Bolt]] kronet Karl Knutsson som konge av Norge til tross for riksrådets avgjørelse. Vanskene ble løst på Halmstadmøtet i 1450, der man ble enige om at Christian skulle bli Norges konge mot at han anerkjente Karl som Sveriges konge. [[2. august]] 1450 ble Christian kronet i [[Nidarosdomen]]. Etter kroningen inngått de to riksrådene en avtale, [[Bergens recess]], som slo fast at de to rikene for alltid skulle være forent under en konge. | I [[1449]] styrket Christian sin posisjon da han giftet seg med Kristoffer av Bayerns enke, [[Dorothea av Brandenburg]]. Samme år vokste problemene i Norge igjen, da [[Aslak Bolt]] kronet Karl Knutsson som konge av Norge til tross for riksrådets avgjørelse. Vanskene ble løst på Halmstadmøtet i 1450, der man ble enige om at Christian skulle bli Norges konge mot at han anerkjente Karl som Sveriges konge. [[2. august]] 1450 ble Christian kronet i [[Nidarosdomen]]. Etter kroningen inngått de to riksrådene en avtale, [[Bergens recess]], som slo fast at de to rikene for alltid skulle være forent under en konge. | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
I Danmark forsterket embetsmannsapparatet, og satte inn flere borgerlige der. Han dannet også en riksrepresentasjon, som kunne avløse danehoffet ettersom dette i lengre tid ikke hadde fungert. I [[1468]] innkalte han til det første [[stendermøte]]t i rikets historie. | I Danmark forsterket embetsmannsapparatet, og satte inn flere borgerlige der. Han dannet også en riksrepresentasjon, som kunne avløse danehoffet ettersom dette i lengre tid ikke hadde fungert. I [[1468]] innkalte han til det første [[stendermøte]]t i rikets historie. | ||
Christian I reiste den [[9. januar]] [[1474]] til [[Roma]] med et stort følge. Han inngikk en avtale med pave Sixtus IV, og fikk gjennom denne tillatelse til å besette de høyeste kirkeembetene i Danmark og Sverige og til å åpne et universitet. [[Københavns Universitet]] ble åpna i [[1479]]. Etter å ha kommet hjem fikk han endelig kontroll over den holstenske adelen, og han fikk ettergitt en del av gjelden til hertugdømmene. | Christian I reiste den [[9. januar]] [[1474]] til [[Roma]] med et stort følge. Han inngikk en avtale med pave Sixtus IV, og fikk gjennom denne tillatelse til å besette de høyeste kirkeembetene i Danmark og Sverige og til å åpne et universitet. [[Københavns Universitet]] ble åpna i [[1479]]. Etter å ha kommet hjem fikk han endelig kontroll over den holstenske adelen, og han fikk ettergitt en del av gjelden til hertugdømmene. Mens kirken i Danmark ble underlagt strengere kongelig kontroll, hadde kirken i Norge det friere. I [[1458]] stadfestet Christian [[sættergjerden i Tønsberg]], og styrket dermed de norske biskopenes stilling. | ||
Han døde 21. mai 1481 på Københavns slott, og ble stedt til hvile i Roskilde domkirke. Han ble etterfulgt av sønnen [[Hans]]. Den yngre sønnen [[Frederik I|Frederik]] ble konge i [[1523]], mens datteren Margrete giftet seg med Jakob III av Skottland. | Han døde 21. mai 1481 på Københavns slott, og ble stedt til hvile i Roskilde domkirke. Han ble etterfulgt av sønnen [[Hans]]. Den yngre sønnen [[Frederik I|Frederik]] ble konge i [[1523]], mens datteren Margrete giftet seg med Jakob III av Skottland. | ||