Christian I: Forskjell mellom sideversjoner

m
lenke
mIngen redigeringsforklaring
m (lenke)
Linje 17: Linje 17:
| barn          = [[Hans]]<br />[[Frederik I|Frederik]]<br />Margrete
| barn          = [[Hans]]<br />[[Frederik I|Frederik]]<br />Margrete
}}
}}
'''Christian I''' (født [[1426]], død [[21. mai]] [[1481]]) var konge av [[Danmark]] ([[1448]] til sin død), Norge (1450 til sin død) og [[Sverige]] ([[1457]]&ndash;[[1464]]). Han var den første [[Huset Oldenburg|oldenburger]] som kom på den danske tronen.  
'''Christian I''' (født [[1426]], død [[21. mai]] [[1481]]) var konge av [[Danmark]] ([[1448]] til sin død), Norge ([[1450]] til sin død) og [[Sverige]] ([[1457]]&ndash;[[1464]]). Han var den første [[Huset Oldenburg|oldenburger]] som kom på den danske tronen.  


[[kristoffer av Bayern]] døde uten arvinger i [[1448]]. [[Danmarks riksråd]] tilbød hertug Adolf VIII av Sønderjylland tronen, men innen dette kunne bli avklart kom man fram til at hans fetter grev Christian av Oldenburg var en bedre kandidat. I Danmark kunne Christian bestige tronen [[1. september]] 1448, ni måneder etter Kristoffers død. Han ble hyllet på Viborg landsting [[28. september]] samme år, og i [[1449]] ble han kronet i Vor Frue kirke i København. I Sverige ble [[Karl Knutsson Bonde]] valgt til konge, og [[Kalmarunionen]] brøt dermed midlertidig sammen. I Norge var det motstand mot valget, men etter å ha undertegnet en [[håndfestning]] utformet av [[Norges riksråd]] kunne han få makten også i Norge. Håndfestningen slo fast at ingen utlending kunne få [[len]] eller opptas i riksrådet, og at viktige beslutninger skulle behandles av riksrådet. Norge ble formelt et valgkongedømme, med riksrådet som valgorgan.  
[[kristoffer av Bayern]] døde uten arvinger i [[1448]]. [[Danmarks riksråd]] tilbød hertug Adolf VIII av Sønderjylland tronen, men innen dette kunne bli avklart kom man fram til at hans fetter grev Christian av Oldenburg var en bedre kandidat. I Danmark kunne Christian bestige tronen [[1. september]] 1448, ni måneder etter Kristoffers død. Han ble hyllet på Viborg landsting [[28. september]] samme år, og i [[1449]] ble han kronet i Vor Frue kirke i København. I Sverige ble [[Karl Knutsson Bonde]] valgt til konge, og [[Kalmarunionen]] brøt dermed midlertidig sammen. I Norge var det motstand mot valget, men etter å ha undertegnet en [[håndfestning]] utformet av [[Norges riksråd]] kunne han få makten også i Norge. Håndfestningen slo fast at ingen utlending kunne få [[len]] eller opptas i riksrådet, og at viktige beslutninger skulle behandles av riksrådet. Norge ble formelt et valgkongedømme, med riksrådet som valgorgan.