Christian Nielsen: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
== Liv == | == Liv == | ||
Som ung gutt dro han til sjøs med faren og ble tidlig skipsfører. I slutten av [[1860-årene]] var han en tid i [[England]] hos en svoger, som var bestyrer for en papirfabrikk. Snart reiste han hjem til [[Larvik]] og ble ansatt på kontoret hos Oppen & Co. | Som ung gutt dro han til sjøs med faren og ble tidlig skipsfører. I slutten av [[1860-årene]] var han en tid i [[England]] hos en svoger, som var bestyrer for en papirfabrikk. Snart reiste han hjem til [[Larvik]] og ble ansatt på kontoret hos Oppen & Co. I [[1869]] etablerte Nielsen sammen med kaptein Nils Hesselberg firmaet Nielsen og Hesselberg. Virksomheten omfattet kullhandel, megler- og assuranseforretning samt skipsrederi, selv om sistnevnte ble drevet i nokså beskjeden målestokk i starten. I [[1880]]-årene drev de sagbruk. I [[1886]] gikk Nielsen ut av firmaet, startet egen agentur- og kommisjonsforretning og gikk i kompaniskap med [[Iver Bugge]]. I [[1906]] ble agenturforretningen, som mer og mer ble kullforretning, utskilt som eget firma under Iver Bugge. | ||
I [[1882]] ble Nielsen og Hesselberg disponenter for Laurvigs Interessentskap for Hvalfangst og hadde i en rekke år småskuter på bottlenosefangst i Norskehavet og i farvannet mellom [[Island]] og [[Grønland]]. I [[1889]] gikk Hesselberg ut av firmaet. I [[1893]] ble Ole Johanssen opptatt som kompanjong, noe som førte til at firmaet fikk rådgihet over atskillig kapital. | I [[1882]] ble Nielsen og Hesselberg disponenter for Laurvigs Interessentskap for Hvalfangst og hadde i en rekke år småskuter på bottlenosefangst i Norskehavet og i farvannet mellom [[Island]] og [[Grønland]]. I [[1889]] gikk Hesselberg ut av firmaet. I [[1893]] ble Ole Johanssen opptatt som kompanjong, noe som førte til at firmaet fikk rådgihet over atskillig kapital. | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: ''Larviks historie 3. bind'', Larvik 1963, s. 181 | *Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: ''Larviks historie 3. bind'', Larvik 1963, s. 181 og 207 | ||
{{DEFAULTSORT:Nielsen, Christian}} | {{DEFAULTSORT:Nielsen, Christian}} |
Sideversjonen fra 4. jan. 2011 kl. 17:13
Christian Nielsen (født 13. august 1842 i Nevlunghavn, død 1914 i Larvik) var reder.
Liv
Som ung gutt dro han til sjøs med faren og ble tidlig skipsfører. I slutten av 1860-årene var han en tid i England hos en svoger, som var bestyrer for en papirfabrikk. Snart reiste han hjem til Larvik og ble ansatt på kontoret hos Oppen & Co. I 1869 etablerte Nielsen sammen med kaptein Nils Hesselberg firmaet Nielsen og Hesselberg. Virksomheten omfattet kullhandel, megler- og assuranseforretning samt skipsrederi, selv om sistnevnte ble drevet i nokså beskjeden målestokk i starten. I 1880-årene drev de sagbruk. I 1886 gikk Nielsen ut av firmaet, startet egen agentur- og kommisjonsforretning og gikk i kompaniskap med Iver Bugge. I 1906 ble agenturforretningen, som mer og mer ble kullforretning, utskilt som eget firma under Iver Bugge.
I 1882 ble Nielsen og Hesselberg disponenter for Laurvigs Interessentskap for Hvalfangst og hadde i en rekke år småskuter på bottlenosefangst i Norskehavet og i farvannet mellom Island og Grønland. I 1889 gikk Hesselberg ut av firmaet. I 1893 ble Ole Johanssen opptatt som kompanjong, noe som førte til at firmaet fikk rådgihet over atskillig kapital.
Med Nielsen som drivende kraft utviklet firmaet seg til å bli ett av Norges virkelig store skips- og hvalfangsrederier. Fra 1901 hadde det navnet Chr. Nielsen & Co.
Han var én av de første i byen som nyttet aksjeselskap som rederiform og som startet med dampskip i alminnelig fraktfart. Allerede i 1900 disponerte han over 18 fartøyer, hvorav et par dampskip samt fire store jern- og stålseilskuter. Senere kastet han seg med stor energi inn i den moderne hvalfangst.
I 1900 bodde Nielsen i Fredriksværns gade (nåværende Stavernsveien) 15 på Langestrand.
Kilder
- Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: Larviks historie 3. bind, Larvik 1963, s. 181 og 207