Skribenter
27 264
redigeringer
La til en oppl. om Gyldenløvefeiden med lenke.
Ingen redigeringsforklaring |
Axel Scheel (samtale | bidrag) (La til en oppl. om Gyldenløvefeiden med lenke.) |
||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
En ny adelsklasse, greve- og friherrestanden, ble innført i [[1671]]. Dette ble gjort for å styrke eneveldet. Gjennom den nye ordningen kunne enhver som eide nok jord få en grevetittel, mens en person som ikke hadde nok jord kunne bli friherre. Sistnevnte tittel ble senere ersattet av barontittelen. | En ny adelsklasse, greve- og friherrestanden, ble innført i [[1671]]. Dette ble gjort for å styrke eneveldet. Gjennom den nye ordningen kunne enhver som eide nok jord få en grevetittel, mens en person som ikke hadde nok jord kunne bli friherre. Sistnevnte tittel ble senere ersattet av barontittelen. | ||
I [[1675]] erklærte Christian V krig mot Sverige, den såkalte [[Gyldenløvefeiden]] eller Den skånske krig. Målet var å gjenerobre områdene som hadde gått tapt ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]]. Han deltok selv i flere slag. I [[1679]] ble krigen avsluttet da Frankrike dikterte en avtale som bekreftet landfordelingen fra freden i Roskilde. Samme år angrep Christian V [[Gottorp]], og tok svogeren Christian Albrecht av Holstein-Gottorp til fange. Også denne feiden ble avsluttet gjennom det franske diktatet, og Christian Albrecht ble løslatt. Et nytt forsøk på å innlemme Gottorp i riket kom i [[1684]]. Dette mislyktes og endte med Altonaforliket i [[1689]]. | I [[1675]] erklærte Christian V krig mot Sverige, den såkalte [[Gyldenløvefeiden]] (oppkalt etter kongens halvbror [[Ulrik Frederik Gyldenløve]]) eller Den skånske krig. Målet var å gjenerobre områdene som hadde gått tapt ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]]. Han deltok selv i flere slag. I [[1679]] ble krigen avsluttet da Frankrike dikterte en avtale som bekreftet landfordelingen fra freden i Roskilde. Samme år angrep Christian V [[Gottorp]], og tok svogeren Christian Albrecht av Holstein-Gottorp til fange. Også denne feiden ble avsluttet gjennom det franske diktatet, og Christian Albrecht ble løslatt. Et nytt forsøk på å innlemme Gottorp i riket kom i [[1684]]. Dette mislyktes og endte med Altonaforliket i [[1689]]. | ||
Året etter at krigen sluttet lot kongen arrestere rikskansler [[Peder Griffenfelt]], som hadde hatt hemmelige forbindelse med Frankrike. Ettersom Frankrike var alliert med Sverige ble Griffenfeld, som var en av rikets mektigste menn, anklaget for høyforræderi. Han ble dømt til døden, men på skafottet ble han benådet. Han ble sendt til [[Munkholmen]] utenfor [[Trondheim]], hvor han satt fengslet inntil sin død i [[1698]]. | Året etter at krigen sluttet lot kongen arrestere rikskansler [[Peder Griffenfelt]], som hadde hatt hemmelige forbindelse med Frankrike. Ettersom Frankrike var alliert med Sverige ble Griffenfeld, som var en av rikets mektigste menn, anklaget for høyforræderi. Han ble dømt til døden, men på skafottet ble han benådet. Han ble sendt til [[Munkholmen]] utenfor [[Trondheim]], hvor han satt fengslet inntil sin død i [[1698]]. | ||