Christian VI: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(Rettet et par slurvefeil som virket forvirrende.)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 27: Linje 27:
I [[1733]] foretok Christian en stor [[Christian VIs Norgesreise 1733|Norgesreise]]. Kongen, dronningen og et følge på omkring 200 personer reiste rundt i Sør- og Midt-Norge slik faren hadde gjort i [[1704]].
I [[1733]] foretok Christian en stor [[Christian VIs Norgesreise 1733|Norgesreise]]. Kongen, dronningen og et følge på omkring 200 personer reiste rundt i Sør- og Midt-Norge slik faren hadde gjort i [[1704]].


Da Christian tok over etter farens død i 1730 fjernet han straks flere sentrale personer fra Frederik IVs krets av rådgivere. Bakgrunnen til dette var primært deres rolle i behandlinga av moren etter at kongen gifta seg med Anna Sophie Reventlow. Han var flinkere til å delegere enn faren hadde vært, men tok også personlig del i styret. I saker som dreide seg om religion tok han alltid kontrollen selv. Hans forordning om helligdagsfreden fra [[1735]] var preget av pietisme. Denne ble stående i Norge, med enkelte endringer, helt til [[1965]]. I [[1736]] innførte han tvungen konfirmasjon i Danmark-Norge. For å kunne bli konfirmert måtte man ha gått til undervisning i kristendomskunnskap, og med dette var i realiteten den første tvungne skolegang innført i riket. Det ble klart at det trengtes et større apparat rundt dette, og i [[1739]] og [[1741]] kom forordninger som innført [[allmueskole]]n. Plikten til å drive skole ble lagt på bøndene, og i Norge ble det mange steder [[omgangsskole]]r slik at man slapp kostnaden med å bygge skolehus. Kristendomskunnskap var i utgangspunktet eneste fag, men for å tilegne seg den måtte barna lære å lese. Danmark-Norge ser ut til ha fått en svært lav grad av analfabetisme i løpet av 1700-tallet, selv om skolegangen var snever og mangelfull.
Da Christian tok over etter farens død i 1730 fjernet han straks flere sentrale personer fra Frederik IVs krets av rådgivere. Bakgrunnen til dette var primært deres rolle i behandlinga av moren etter at kongen gifta seg med Anna Sophie Reventlow. Han var flinkere til å delegere enn faren hadde vært, men tok også personlig del i styret. I saker som dreide seg om religion tok han alltid kontrollen selv. Hans forordning om helligdagsfreden fra [[1735]] var preget av pietisme. Denne ble stående i Norge, med enkelte endringer, helt til [[1965]]. I [[1736]] innførte han tvungen konfirmasjon i Danmark-Norge. For å kunne bli konfirmert måtte man ha gått til undervisning i kristendomskunnskap, og med dette var i realiteten den første tvungne skolegang innført i riket. Det ble klart at det trengtes et større apparat rundt dette, og i [[1739]] og [[1741]] kom forordninger som innførte [[allmueskole]]n. Plikten til å drive skole ble lagt på bøndene, og i Norge ble det mange steder [[omgangsskole]]r slik at man slapp kostnaden med å bygge skolehus. Kristendomskunnskap var i utgangspunktet eneste fag, men for å tilegne seg den måtte barna lære å lese. Danmark-Norge ser ut til ha fått en svært lav grad av analfabetisme i løpet av 1700-tallet, selv om skolegangen var snever og mangelfull.


I [[1741]] ble det på kongens tilskyndelse vedtatt en fattiglov for [[Akershus stift]], og senere kom slike også i andre stift. Bakgrunnen var at kongen under reisa i Norge i 1723 hadde sett mange tiggere. Man skilte i loven mellom «verdig trengende» og «uverdig trengende», det vil si henholdsvis de som uforskyldt var fattige og de arbeidsskye. Grensene mellom disse gruppene ble trukket etter helt andre linjer enn i dag, men det var like fullt et første skritt mot å gjøre noe med fattigdomsproblemene. For de verdig trengende ble det innvilget støtte fra [[fattigkasse]] eller innkvartering på en gård. De uverdig trengende kunne bli plassert i [[tukthus]]. Fattigkassen ble et viktig skritt mot dagens sosialstønad. Bruken av tukthus for løsgjengere og arbeidsskye vedvarte med noen endringer helt til [[1970]], da [[tvangsarbeidhus]]ene ble oppløst i og med fjerninga av [[løsgjengerloven]].  
I [[1741]] ble det på kongens tilskyndelse vedtatt en fattiglov for [[Akershus stift]], og senere kom slike også i andre stift. Bakgrunnen var at kongen under reisa i Norge i 1723 hadde sett mange tiggere. Man skilte i loven mellom «verdig trengende» og «uverdig trengende», det vil si henholdsvis de som uforskyldt var fattige og de arbeidsskye. Grensene mellom disse gruppene ble trukket etter helt andre linjer enn i dag, men det var like fullt et første skritt mot å gjøre noe med fattigdomsproblemene. For de verdig trengende ble det innvilget støtte fra [[fattigkasse]] eller innkvartering på en gård. De uverdig trengende kunne bli plassert i [[tukthus]]. Fattigkassen ble et viktig skritt mot dagens sosialstønad. Bruken av tukthus for løsgjengere og arbeidsskye vedvarte med noen endringer helt til [[1970]], da [[tvangsarbeidhus]]ene ble oppløst i og med fjerninga av [[løsgjengerloven]].  
Skribenter
27 215

redigeringer