Christian von Munthe af Morgenstierne: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(Morgestierne er familienavnet)
Ingen redigeringsforklaring
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Christian von Munthe af Morgenstierne arkitekt foto.JPG|Arkitekt Christian Morgenstierne.|Ukjent, hentet fra Dancke (2000): ''Norske arkitekter før 1914''. }}
{{thumb|Christian von Munthe af Morgenstierne arkitekt foto.JPG|Arkitekt Christian Morgenstierne.|Ukjent, hentet fra Dancke (2000): ''Norske arkitekter før 1914''. }}


'''[[Christian von Munthe af Morgenstierne|Christian Frederik Jacob Von Munthe Af Morgenstierne]]''', ofte kalt bare ''Christian Morgenstierne'', (født [[9. april]] [[1880]] i [[Oslo|Christiania]], død [[13. desember]] [[1967]] i [[Lillesand]]) var en av de mest produktive norske arkitekter i første halvdel av [[1900-tallet]]. Mange av hans verker ble utført i samarbeid med [[Arne Eide]].
'''[[Christian von Munthe af Morgenstierne|Christian Frederik Jacob von Munthe af Morgenstierne]]''', ofte kalt bare ''Christian Morgenstierne'', (født [[9. april]] [[1880]] i [[Oslo|Christiania]], død [[13. desember]] [[1967]] i [[Lillesand]]) var en av de mest produktive norske arkitekter i første halvdel av [[1900-tallet]]. Mange av hans verker ble utført i samarbeid med [[Arne Eide]].


Han var sønn av [[Carl Johan Maximilian von Munthe af Morgenstierne]] og [[Anna Dorothea Stub]]. Han var videre sønnesønns sønn av [[Bredo Morgenstierne (1774–1835)|Bredo Morgenstierne]], fetters sønn av [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851–1930)|Bredo Morgenstierne]] den yngre samt tremenning av [[Otto Morgenstierne]], [[Wilhelm Morgenstierne]] og [[Georg Morgenstierne]]. Christian Morgenstierne var gift to ganger. Han gifta seg først i [[1903]] med [[Ingrid Sundt]], som var datter av konsul [[Peter Ingvard Sundt]] og [[Anna Christine Salvesen]]. Dette ekteskapet ble oppløst, og i [[1925]] gifta han seg med [[Astri Torssell]], som var datter av [[Oscar Fridolf Torssell]] og [[Olefine Moe]].  
Han var sønn av [[Carl Johan Maximilian von Munthe af Morgenstierne]] og [[Anna Dorothea Stub]]. Han var videre sønnesønns sønn av [[Bredo Morgenstierne (1774–1835)|Bredo Morgenstierne]], fetters sønn av [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851–1930)|Bredo Morgenstierne]] den yngre samt tremenning av [[Otto Morgenstierne]], [[Wilhelm Morgenstierne]] og [[Georg Morgenstierne]]. Christian Morgenstierne var gift to ganger. Han gifta seg først i [[1903]] med [[Ingrid Sundt]], som var datter av konsul [[Peter Ingvard Sundt]] og [[Anna Christine Salvesen]]. Dette ekteskapet ble oppløst, og i [[1925]] gifta han seg med [[Astri Torssell]], som var datter av [[Oscar Fridolf Torssell]] og [[Olefine Moe]].  
Linje 7: Linje 7:
Christian Morgenstierne tok først murerutdanning, og studerte så arkitektur med [[Den kgl. Tegneskole]] i Kristiania fra [[1895]] til [[1898]]. Han studerte der under [[Herman Major Schirmer]], og deltok blant annet på hans oppmålingsreise til [[Heidalen]] i 1898. Etter at han var ferdig ved Tegneskolen studerte han ved [[Technische Hochschule Berlin]] og Universitetet i Champaign i USA. I 1904 avla han statseksamen som arkitekt i Champaign. Han hadde da jobbet fire år som arkitekt i Berlin, og deretter fulgte fem år i Chicago. I [[1909]] kom han tilbake til Norge og etablerte praksis i Kristiania sammen med Arne Eide.
Christian Morgenstierne tok først murerutdanning, og studerte så arkitektur med [[Den kgl. Tegneskole]] i Kristiania fra [[1895]] til [[1898]]. Han studerte der under [[Herman Major Schirmer]], og deltok blant annet på hans oppmålingsreise til [[Heidalen]] i 1898. Etter at han var ferdig ved Tegneskolen studerte han ved [[Technische Hochschule Berlin]] og Universitetet i Champaign i USA. I 1904 avla han statseksamen som arkitekt i Champaign. Han hadde da jobbet fire år som arkitekt i Berlin, og deretter fulgte fem år i Chicago. I [[1909]] kom han tilbake til Norge og etablerte praksis i Kristiania sammen med Arne Eide.


Morgenstierne og Eide vant flere arkitektkonkurranser med sine tegner i [[nybarokk]] stil med [[klassisisme|klassisistiske]] elementer. Blant deres verker er [[Røde Kors klinikk (Oslo)|Røde Kors klinikk]], [[Bestum skole]], [[Torggata bad]], [[Gabelshus hotel]], [[Breitvedt fengsel|Bredtvet lærehjem]] (nå fengsel) og den eldste delen av [[Bærum sykehus]]. De sto også bak en rekke bolighus, både kostbare eneboliger og arbeiderboliger. Spesielt kan nevnes [[Arctanderbyen]] (Egne hjem-kolonien) på [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], [[Hasleby arbeider- og funksjonærboliger]] og losjihus i [[Markveien (Oslo)|Markveien]]. Losjihuset i Markveien 57 ble i [[1923]] tildelt [[Houens diplom]]. Blant villaene er [[N.O. Fearnley]]s bolig i [[Kristinelundveien]] 20 spesielt verdt å nevne. Den ble tildelt [[Sundts premie]] i [[1918]]. Morgenstierne oppførte også en bolig for seg selv i [[Abbedisvingen]], som del av en gruppe større villaer i tre og mur. Arkitektduoen fikk også en rekke industrioppdrag, spesielt på [[Vestlandet]]. Blant de mest kjente er bygningene til [[Raufoss Ammunisjonsfabrikk]], reguleringa av [[Sunndalsøra]] og utbygginga av [[Høyanger]].  
Morgenstierne og Eide vant flere arkitektkonkurranser med sine tegner i [[nybarokk]] stil med [[klassisisme|klassisistiske]] elementer. Blant deres verker er [[Røde Kors klinikk (Oslo)|Røde Kors klinikk]], [[Bestum skole]], [[Torggata bad]], [[Gabelshus hotel]], [[Breitvedt fengsel|Bredtvet lærehjem]] (nå fengsel) og den eldste delen av [[Bærum sykehus]]. De sto også bak en rekke bolighus, både kostbare eneboliger og arbeiderboliger. Spesielt kan nevnes [[Arctanderbyen]] (Egne hjem-kolonien) på [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], [[Hasleby arbeider- og funksjonærboliger]] og losjihus i [[Markveien (Oslo)|Markveien]]. Losjihuset i Markveien 57 ble i [[1923]] tildelt [[Houens diplom]]. Blant villaene er boligen til [[Nils Olaf Young Fearnley (1881–1961)|Nils Olaf Young Fearnley]] (1881–1961) i [[Kristinelundveien]] 20 spesielt verdt å nevne. Den ble tildelt [[Sundts premie]] i [[1918]]. Morgenstierne oppførte også en bolig for seg selv i [[Abbedisvingen]], som del av en gruppe større villaer i tre og mur. Arkitektduoen fikk også en rekke industrioppdrag, spesielt på [[Vestlandet]]. Blant de mest kjente er bygningene til [[Raufoss Ammunisjonsfabrikk]], reguleringa av [[Sunndalsøra]] og utbygginga av [[Høyanger]].  


I [[1930-åra]] gikk Morgenstierne og Eide over fra tette bygninger til en stil som var påvirka av [[art deco]]. Denne ser man særlig i [[Folketeaterbygningen]]. I bygget til [[Akers Sparebank]] i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] er det tydelige tegn på en utvikling mot [[funksjonalisme]]n.  
I [[1930-åra]] gikk Morgenstierne og Eide over fra tette bygninger til en stil som var påvirka av [[art deco]]. Denne ser man særlig i [[Folketeaterbygningen]]. I bygget til [[Akers Sparebank]] i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] er det tydelige tegn på en utvikling mot [[funksjonalisme]]n.  
Skribenter
95 108

redigeringer

Navigasjonsmeny