322 874
redigeringer
Christian von Munthe af Morgenstierne (vis kilde)
Sideversjonen fra 4. mar. 2013 kl. 09:56
, 4. mar. 2013lenke til ny artikkel
mIngen redigeringsforklaring |
m (lenke til ny artikkel) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Han var sønn av [[Carl Johan Maximilian von Munthe af Morgenstierne]] og [[Anna Dorothea Stub]]. Han var videre sønnesønns sønn av [[Bredo Morgenstierne (1774–1835)|Bredo Morgenstierne]], fetters sønn av [[Bredo Morgenstierne (1851–1930)|Bredo Morgenstierne]] den yngre samt tremenning av [[Otto Morgenstierne]], [[Wilhelm Morgenstierne]] og [[Georg Morgenstierne]]. Christian Morgenstierne var gift to ganger. Han gifta seg først i [[1903]] med [[Ingrid Sundt]], som var datter av konsul [[Peter Ingvard Sundt]] og [[Anna Christine Salvesen]]. Dette ekteskapet ble oppløst, og i [[1925]] gifta han seg med [[Astri Torssell]], som var datter av [[Oscar Fridolf Torssell]] og [[Olefine Moe]]. | Han var sønn av [[Carl Johan Maximilian von Munthe af Morgenstierne]] og [[Anna Dorothea Stub]]. Han var videre sønnesønns sønn av [[Bredo Morgenstierne (1774–1835)|Bredo Morgenstierne]], fetters sønn av [[Bredo Morgenstierne (1851–1930)|Bredo Morgenstierne]] den yngre samt tremenning av [[Otto Morgenstierne]], [[Wilhelm Morgenstierne]] og [[Georg Morgenstierne]]. Christian Morgenstierne var gift to ganger. Han gifta seg først i [[1903]] med [[Ingrid Sundt]], som var datter av konsul [[Peter Ingvard Sundt]] og [[Anna Christine Salvesen]]. Dette ekteskapet ble oppløst, og i [[1925]] gifta han seg med [[Astri Torssell]], som var datter av [[Oscar Fridolf Torssell]] og [[Olefine Moe]]. | ||
Christian Morgenstierne tok først murerutdanning, og studerte så arkitektur med [[Den kgl. Tegneskole]] i Kristiania fra [[1895]] til [[1898]]. Han studerte der under [[Herman Major Schirmer]], og deltok blant annet på hans oppmålingsreise til [[Heidalen]] i 1898. Etter at han var ferdig ved Tegneskolen studerte han | Christian Morgenstierne tok først murerutdanning, og studerte så arkitektur med [[Den kgl. Tegneskole]] i Kristiania fra [[1895]] til [[1898]]. Han studerte der under [[Herman Major Schirmer]], og deltok blant annet på hans oppmålingsreise til [[Heidalen]] i 1898. Etter at han var ferdig ved Tegneskolen studerte han ved [[Technische Hochschule Berlin]] og Universitetet i Champaign i USA. I 1904 avla han statseksamen som arkitekt i Champaign. Han hadde da jobbet fire år som arkitekt i Berlin, og deretter fulgte fem år i Chicago. I [[1909]] kom han tilbake til Norge og etablerte praksis i Kristiania sammen med Arne Eide. | ||
Morgenstierne og Eide vant flere arkitektkonkurranser med sine tegner i [[nybarokk]] stil med [[klassisisme|klassisistiske]] elementer. Blant deres verker er [[Røde Kors klinikk (Oslo)|Røde Kors klinikk]], [[Bestum skole]], [[Torggata bad]], [[Gabelshus hotel]], [[Breitvedt fengsel|Bredtvet lærehjem]] (nå fengsel) og den eldste delen av [[Bærum sykehus]]. De sto også bak en rekke bolighus, både kostbare eneboliger og arbeiderboliger. Spesielt kan nevnes [[Arctanderbyen]] (Egne hjem-kolonien) på [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], [[Hasleby arbeider- og funksjonærboliger]] og losjihus i [[Markveien (Oslo)|Markveien]]. Losjihuset i Markveien 57 ble i [[1923]] tildelt [[Houens diplom]]. Blant villaene er [[N.O. Fearnley]]s bolig i [[Kristinelundveien]] 20 spesielt verdt å nevne. Den ble tildelt [[Sundts premie]] i [[1918]]. Morgenstierne oppførte også en bolig for seg selv i [[Abbedisvingen]], som del av en gruppe større villaer i tre og mur. Arkitektduoen fikk også en rekke industrioppdrag, spesielt på [[Vestlandet]]. Blant de mest kjente er bygningene til [[Raufoss Ammunisjonsfabrikk]], reguleringa av [[Sunndalsøra]] og utbygginga av [[Høyanger]]. | Morgenstierne og Eide vant flere arkitektkonkurranser med sine tegner i [[nybarokk]] stil med [[klassisisme|klassisistiske]] elementer. Blant deres verker er [[Røde Kors klinikk (Oslo)|Røde Kors klinikk]], [[Bestum skole]], [[Torggata bad]], [[Gabelshus hotel]], [[Breitvedt fengsel|Bredtvet lærehjem]] (nå fengsel) og den eldste delen av [[Bærum sykehus]]. De sto også bak en rekke bolighus, både kostbare eneboliger og arbeiderboliger. Spesielt kan nevnes [[Arctanderbyen]] (Egne hjem-kolonien) på [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], [[Hasleby arbeider- og funksjonærboliger]] og losjihus i [[Markveien (Oslo)|Markveien]]. Losjihuset i Markveien 57 ble i [[1923]] tildelt [[Houens diplom]]. Blant villaene er [[N.O. Fearnley]]s bolig i [[Kristinelundveien]] 20 spesielt verdt å nevne. Den ble tildelt [[Sundts premie]] i [[1918]]. Morgenstierne oppførte også en bolig for seg selv i [[Abbedisvingen]], som del av en gruppe større villaer i tre og mur. Arkitektduoen fikk også en rekke industrioppdrag, spesielt på [[Vestlandet]]. Blant de mest kjente er bygningene til [[Raufoss Ammunisjonsfabrikk]], reguleringa av [[Sunndalsøra]] og utbygginga av [[Høyanger]]. | ||