322 840
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
En tomt til ny domkirke ble pekt ut i det vasstrukne området der [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] ligger nå. Denne gangen tok byggeprosessen enda lenger tid, og [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] ble ikke innviet før i 1697. Den er, med en senere ombygging, fortsatt byens domkirke. | En tomt til ny domkirke ble pekt ut i det vasstrukne området der [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] ligger nå. Denne gangen tok byggeprosessen enda lenger tid, og [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] ble ikke innviet før i 1697. Den er, med en senere ombygging, fortsatt byens domkirke. | ||
Det gamle Oslo hadde hatt flere kirker, deriblant to sognekirker, innenfor et svært lite område. I Christiania dekket domkirken selve byen, mens [[Gamle Aker kirke]] var den viktigste kirken for forstedene. Først godt inn på 1800-tallet kom det noen større forandring i dette ved at nye sognekirker ble oppført. Det fantes noen andre kirker enkelte steder, som [[Gamlebyen kirke|Oslo Hospitals kirke]] som ble brukt av hospitalet, og [[Garnisonskirken (Oslo)|Garnisonskirken]] på festningen, men disse var forbeholdt spesielle grupper. | Det gamle Oslo hadde hatt flere kirker, deriblant to sognekirker, innenfor et svært lite område. I Christiania dekket domkirken selve byen, mens [[Gamle Aker kirke]] var den viktigste kirken for forstedene. Først godt inn på 1800-tallet kom det noen større forandring i dette ved at nye sognekirker ble oppført. Det fantes noen andre kirker enkelte steder, som [[Gamlebyen kirke|Oslo Hospitals kirke]] som ble brukt av hospitalet, og [[Garnisonskirken (Oslo)|Garnisonskirken]] på festningen, men disse var forbeholdt spesielle grupper. | ||
==Forsvar av byen== | |||
{{thumb|Dronningens gate 15 Oslo kanonkule i vegg.jpg|Kanonkule innstøpt i veggen på Oslo hovedpostkontor i Dronningens gate. Hvis en fiende kom seg inn i byen, som i 1712 da denne ble avfyrt, kunne festningens batterier bestryke hus og gater for å jage dem ut. Kula er flytta fra veggen på en eldre bygning på stedet.|Stig Rune Pedersen (2012)}} | |||
[[Vollene (Christiania)|Vollene]] rundt byen ble anlagt i 1630-åra for å kunne beskytte byen under angrep. Dette hadde vært en stor svakhet i det gamle Oslo, fordi man under beleiringer av Akershus festning kunne finne husly og forsyninger i byen. Det var antagelig en form for palisade rundt byen, men gjennom århundrer hadde fiender stort sett kommet seg uhindra inn i gatene. Den nye forsvarsplanen for byen hadde vollene som første hindring for en invaderende fiende. Neste skritt var mindre positivt for borgerne; dersom en fiende kom seg inn kunne festningens batterier bestryke byen. Det skjedde i [[1712]], da Karl XIIs soldater kom seg inn. | |||
Det var tre byporter i Vollene, [[Store Voldport|Store]] og [[Lille Voldport]] og [[Piperviksporten]]. Disse ble lukket om kvelden. Nøklene ble oppbevart hos den eldste borgermesteren, og mens portene var låst var det straffbart å gå inn eller ut av byen. I begynnelsen var det heller ikke enkelt, men allerede i [[1643]] var palisadene så råtne at man kunne spasere rett over, og vollmesteren ble trua med trekk i lønna dersom han ikke ordna opp. Problemet må ha vedvart, for folk fortsatte å krysse vollene om natta. I [[1684]] kjenner vi til at to unge jenter ble satt på vann og brød for å ha sneket seg ut etter at portene var stengt. | |||
Vollene ble oppgitt allerede i [[1686]] etter en [[bybrannen i Christiania 1686|brann]] la omkring en tredjedel av byen i aske, og fjerne i løpet av de første tre tiårene av 1700-tallet. Byen begynte da å spre seg utover, og de nye gateløpene utenfor Kvadraturen ble anlagt ettersom det passet. Denne utvidelsen var ikke godkjent, og det var først i [[1794]] at byens areal ble formelt utvidet. De nærmeste forstedene utenfor vollene ble da innlemmet i Christiania. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||