322 840
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
Vollene ble oppgitt allerede i [[1686]] etter en [[bybrannen i Christiania 1686|brann]] la omkring en tredjedel av byen i aske, og fjerne i løpet av de første tre tiårene av 1700-tallet. Byen begynte da å spre seg utover, og de nye gateløpene utenfor Kvadraturen ble anlagt ettersom det passet. Denne utvidelsen var ikke godkjent, og det var først i [[1794]] at byens areal ble formelt utvidet. De nærmeste forstedene utenfor vollene ble da innlemmet i Christiania. | Vollene ble oppgitt allerede i [[1686]] etter en [[bybrannen i Christiania 1686|brann]] la omkring en tredjedel av byen i aske, og fjerne i løpet av de første tre tiårene av 1700-tallet. Byen begynte da å spre seg utover, og de nye gateløpene utenfor Kvadraturen ble anlagt ettersom det passet. Denne utvidelsen var ikke godkjent, og det var først i [[1794]] at byens areal ble formelt utvidet. De nærmeste forstedene utenfor vollene ble da innlemmet i Christiania. | ||
==Bybranner== | |||
Christiania ble grunnlagt som følge av en bybrann, og mye ble gjort for å hindre en ny katastrofebrann. Men med utstrakt brukt av åpen ild og dårlige slokkmuligheter når en brann først brøt ut et sted var det ikke til å unngå at byen ble ramma igjen. | |||
Den første bybrannen etter grunnleggelsen var ikke en ulykke, men en planlagt nedbrenning. [[Brenningen av Christianias forsteder 1658|Brenningen av forstedene]] ble utført etter ordre fra Niels Trolle for å gjøre det vanskeligere for svenske tropper å beleire festningen. Spesielt Pipervika utgjorde en trussel, ettersom fienden der kunne finne ly tett på festningen. | |||
Den første store brannulykken kom med [[bybrannen i Christiania 1868|bybrannen i 1686]]. Da lynet slo ned i domkirken, Hellig Trefoldighets kirke, spredde ilden seg raskt og omkring en tredjedel av byen ble lagt i ruiner. Brannen understreket viktigheten av murtvang, og det var først nå at forbudet mot trehus innenfor bygrensa ble håndhevet strengere, men det fantes fremdeles unntak. | |||
[[Bybrannen i Christiania 1694|Bybrannen i 1694]] fikk et langt mer begrensa omfang. Et kvartal med 12-13 hus ble ødelagt. Den neste brannen, [[bybrannen i Christiania 1708|bybrannen i 1708]], hadde antagelig omtrent samme omfang. Etter denne ble murtvangen igjen innskjerpa. Et av omtrådene som hang etter på dette punktet, og fremdeles hadde en del trebebyggelse, ble det neste som ble ramma. Etter [[bybrannen i Christiania 1713|bybrannen i 1713]], der tolv gårder i [[Nedre Vollgate (Oslo)|Nedre]] og [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]] brant ned, ble [[Christiania Borgerlige Brandkorps]] oppretta i 1714. | |||
Brannkorpset hadde med sine begrensa ressurser og enkle teknologi lite å stille opp med da det i juli 1785 brøt ut [[bybrannen i Christiania 1785|brann i pakkhusene]]. Det brant på sjøsida i fem dager, og omkring 150 pakkhus ble flammenes rov. De økonomiske tapene i denne brannen var enorme. | |||
Den siste store brannen i perioden før 1814 var [[Bybrannen i Christiania 1787|bybrannen i 1787]], da et kvartal med 17 hus ble totalskadd. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||