322 603
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
Den siste store brannen i perioden før 1814 var [[Bybrannen i Christiania 1787|bybrannen i 1787]], da et kvartal med 17 hus ble totalskadd. | Den siste store brannen i perioden før 1814 var [[Bybrannen i Christiania 1787|bybrannen i 1787]], da et kvartal med 17 hus ble totalskadd. | ||
==Helse== | |||
Bymiljøet i Christiania var noe bedre med tanke på sanitærforholdene enn i det gamle Oslo. Men fortsatt var det ingen moderne kloakk, og folk bodde tett også i kjøpmannsdistriktet. Verre var det i forstedene, der man bodde minst like tett som i middelalderbyen. Helsetilbudet var dårlig; hospitalene var med unntak av [[Oslo Hospital]] lagt ned etter reformasjonen, ettersom de hadde vært knytta til klostrene. | |||
Oslo ble ramma av to [[pestepidemier]] på 1600-tallet. Den første var i [[1630]]. Det er uklart hvor denne pesten kom fra, men muligens kan den ha kommet fra England. Fattigvesenets protokoller fra denne perioden er bevart, og er en viktig kilde. Den særegne begravelsesordninga som ble innført av biskop [[Nils Glostrup]] viser at det må ha vært mange begravelser hver dag. I [[Hof kirke (Toten)|Hof kirke]] på [[Toten]] er det et bilde av sogneprest [[Thomas Laugessøn]], som sies å være den siste av 1300 mennesker som døde i denne epidemien. | |||
Pesten i [[1654]] var den siste i landet, og ramma både Christiania og andre steder på Østlandet. Det starta i [[Kvadraturen (Oslo)|Christiania]]. Der hadde man begynt å føre kirkebøker som er bevart, men dessverre er disse bare summariske for den fattige delen av befolkninga. I 1654 ble det notert 1523 begravelser i byen, mens gjennomsnittet for de foregående seks årene var 127 i året. De første tilfellene vi kjenner er to jenter fra samme hus som døde ble gravlagt [[30. juli]]. I september og oktober var pesten på sitt verste, og kort etter midten av november slutter den brått, i hvert fall så langt kildene kan illustrere. Muligens kan det blant fattige ha dødd folk av pest også etter dette. 656 personer er navngitt, mens de øvrige 867 bare er summarisk oppført i bøkene. Dette henger sammen med om det ble betalt for begravelse eller ikke. Om de var rike eller fattige er ikke godt å si, enten hadde ikke familien penger eller det var ikke gjenlevende familie til å betale. En del av de døde ble gravlagt før pesten brøt ut, 25 personer. Enkelte døde også av andre årsaker, men det er typisk for store epidemier at andre dødsårsaker går kraftig ned. Sjansene for å overleve avhenger blant annet av god allmennhelse, og er man allerede syk eller svakelig er faren for å dø av pest desto større. Andelen som er døde av andre årsaker er derfor nokså lav, og man kan anta at det totalt er ca. 1440 pestofre i Christiania dette året. | |||
[[Krist kirkegård]] ble oppretta som pestkirkegård dette året, og der står byens eldste bevarte offentlige monument, peststøtta. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||