322 603
redigeringer
→Helse
Ingen redigeringsforklaring |
(→Helse) |
||
| Linje 56: | Linje 56: | ||
==Helse== | ==Helse== | ||
Bymiljøet i Christiania var noe bedre med tanke på sanitærforholdene enn i det gamle Oslo. Men fortsatt var det ingen moderne kloakk, og folk bodde tett også i kjøpmannsdistriktet. Verre var det i forstedene, der man bodde minst like tett som i middelalderbyen | Bymiljøet i Christiania var noe bedre med tanke på sanitærforholdene enn i det gamle Oslo. Men fortsatt var det ingen moderne kloakk, og folk bodde tett også i kjøpmannsdistriktet. Verre var det i forstedene, der man bodde minst like tett som i middelalderbyen. | ||
Oslo ble ramma av to [[pestepidemier]] på 1600-tallet. Den første var i [[1630]]. Det er uklart hvor denne pesten kom fra, men muligens kan den ha kommet fra England. Fattigvesenets protokoller fra denne perioden er bevart, og er en viktig kilde. Den særegne begravelsesordninga som ble innført av biskop [[Nils Glostrup]] viser at det må ha vært mange begravelser hver dag. I [[Hof kirke (Toten)|Hof kirke]] på [[Toten]] er det et bilde av sogneprest [[Thomas Laugessøn]], som sies å være den siste av 1300 mennesker som døde i denne epidemien. | Oslo ble ramma av to [[pestepidemier]] på 1600-tallet. Den første var i [[1630]]. Det er uklart hvor denne pesten kom fra, men muligens kan den ha kommet fra England. Fattigvesenets protokoller fra denne perioden er bevart, og er en viktig kilde. Den særegne begravelsesordninga som ble innført av biskop [[Nils Glostrup]] viser at det må ha vært mange begravelser hver dag. I [[Hof kirke (Toten)|Hof kirke]] på [[Toten]] er det et bilde av sogneprest [[Thomas Laugessøn]], som sies å være den siste av 1300 mennesker som døde i denne epidemien. | ||
| Linje 63: | Linje 63: | ||
[[Krist kirkegård]] ble oppretta som pestkirkegård dette året, og der står byens eldste bevarte offentlige monument, peststøtta. | [[Krist kirkegård]] ble oppretta som pestkirkegård dette året, og der står byens eldste bevarte offentlige monument, peststøtta. | ||
Helsetilbudet var dårlig; hospitalene var med unntak av [[Oslo Hospital]] lagt ned etter reformasjonen, ettersom de hadde vært knytta til klostrene. Men en nyvinning kom til byen på 1600-tallet: Leger med medisinsk utdanning. Den første vi kjenner var [[Peder Alfssøn (lege)|Peder Alfssøn]], som ble ansatt som filosofilære ved [[Oslo katedralskole]] i 1626. Han fikk da samtidig rett til å praktisere medisin. Fra [[1668]] av betalte byen godt nok for en bylege til at man slapp å kombinere det med et annet yrke. Ved siden av de utdanna legene hadde man [[bartskjær]]er og [[feltskjær]]er. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||