322 840
redigeringer
korr
(→Helse) |
(korr) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Vollene i Christiania stein fra port OB.A5517.jpg|Byens grunnleggelsesdato er hogd inn i denne steinen fra [[Store Voldport]], nå på Oslo museum.|Rune Aakvik}} | {{thumb|Vollene i Christiania stein fra port OB.A5517.jpg|Byens grunnleggelsesdato er hogd inn i denne steinen fra [[Store Voldport]], nå på Oslo museum.|Rune Aakvik}} | ||
'''[[Christiania 1624–1814|Christiania]]''' ble grunnlagt [[27. september]] [[1624]], etter at [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i Oslo]] tidligere samme høst hadde lagt store deler av [[middelalderens Oslo|middelalderbyen]] i ruiner. [[Christian IV]] bestemte at nå skulle byen flyttes inn under [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] slik at den kunne beskyttes. Den nye byen ble anlagt med | '''[[Christiania 1624–1814|Christiania]]''' ble grunnlagt [[27. september]] [[1624]], etter at [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i Oslo]] tidligere samme høst hadde lagt store deler av [[middelalderens Oslo|middelalderbyen]] i ruiner. [[Christian IV]] bestemte at nå skulle byen flyttes inn under [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] slik at den kunne beskyttes. Den nye byen ble anlagt med rette gater, noe som fortsatt er tydelig i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] i Oslo sentrum. I denne artikkelen beskrives en del sider ved byen fra grunnleggelsen fram til [[1814]], da Christiania ble landets hovedstad. | ||
==Kjøpmannsdistriktet== | ==Kjøpmannsdistriktet== | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Dette området var også etter at vollene ble fjerna rundt 1730 det egentlige byområdet. Det omtales som kjøpmannsdistriktet, for det var bare her man kunne drive kjøpmannsvirksomhet, og var avgrensa av [[Akershus slott og festning|festningen]], vollene og [[Bjørvika]]. I forstedene som sprang opp – særlig [[Grændsen]], [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Pipervika]] – drev [[høker]]e og håndverkere handel. Her hadde byens myndigheter også jurisdiksjon. Det var også et stort område som utgjrde [[Oslos bymark|bymarka]], der borgerne kunne få tildelt [[byløkker i Oslo|løkker]] eller bruke fellesløkkene til husdyrhold og jordbruk. | Dette området var også etter at vollene ble fjerna rundt 1730 det egentlige byområdet. Det omtales som kjøpmannsdistriktet, for det var bare her man kunne drive kjøpmannsvirksomhet, og var avgrensa av [[Akershus slott og festning|festningen]], vollene og [[Bjørvika]]. I forstedene som sprang opp – særlig [[Grændsen]], [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Pipervika]] – drev [[høker]]e og håndverkere handel. Her hadde byens myndigheter også jurisdiksjon. Det var også et stort område som utgjrde [[Oslos bymark|bymarka]], der borgerne kunne få tildelt [[byløkker i Oslo|løkker]] eller bruke fellesløkkene til husdyrhold og jordbruk. | ||
I [[1735]] kommer den første klare fastsettelsen av det ytre byområdet som vi kjenner. Grensa som ble trukket ved en oppmåling det året | I [[1735]] kommer den første klare fastsettelsen av det ytre byområdet som vi kjenner. Grensa som ble trukket ved en oppmåling det året gikk fra [[Skillebekken (Frogner)|Skillebekken]]s utløp, langs gårdene [[Frogner (gård i Oslo)|Frogner]], [[Frøen (gård)|Frøen]], [[Blindern (gård)|Blindern]] og [[Ullevål (gård)|Ullevål]] fram til [[Bjølsen (gård)|Bjølsen]]s grense i nord. Deretter gikk den sørvestover til [[Akerselva]], og fulgte stort sett elva ned til Bjørvika. Dette utgjorde et område på 5559 dekar. | ||
Grensene for kjøpmannsdistriktet, den del av Christiania som hadde byprivilegier, ble endret første gang i [[1784]]. Man innlemmet da eiendommene langs nåværende [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)|Brugata]] fram til [[Vaterlands bru]]. Ti år senere fikk noen gårder på hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] og nåværende [[Biskop Gunnerus' gate]] handelsrett. Neste utvidelse kom først i 1817, og forstedene ble innlemma i byen noe senere. | Grensene for kjøpmannsdistriktet, den del av Christiania som hadde byprivilegier, ble endret første gang i [[1784]]. Man innlemmet da eiendommene langs nåværende [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)|Brugata]] fram til [[Vaterlands bru]]. Ti år senere fikk noen gårder på hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] og nåværende [[Biskop Gunnerus' gate]] handelsrett. Neste utvidelse kom først i 1817, og forstedene ble innlemma i byen noe senere. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
==Forsteder== | ==Forsteder== | ||
Byggekravene i byen førte til at mange borgere ikke hadde råd til å bosette seg der. Rett nok ble murtvangen oversett av enkelte, men det var grenser for hvor langt man kunne strekke dette. Derfor oppsto det raskt forsteder rundt byen, hvor også personer under borgerrett bosatte seg. De første forstedene var i [[Pipervika]] og på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)|Grønland]]. Det var også noe ulovlig bebyggelse i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], helt fram til navneendringa på byen i [[1925]] ble kalt Oslo. Etterhvert kom det også andre forsteder, som [[Fjerdingen (Oslo)|Fjerdingen]], [[Bergfjerdingen]] og [[Grændsen]]. | Byggekravene i byen førte til at mange borgere ikke hadde råd til å bosette seg der. Rett nok ble murtvangen oversett av enkelte, men det var grenser for hvor langt man kunne strekke dette. Derfor oppsto det raskt forsteder rundt byen, hvor også personer under borgerrett bosatte seg. De første forstedene var i [[Pipervika]] og på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)|Grønland]]. Det var også noe ulovlig bebyggelse i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], som helt fram til navneendringa på byen i [[1925]] ble kalt Oslo. Etterhvert kom det også andre forsteder, som [[Fjerdingen (Oslo)|Fjerdingen]], [[Bergfjerdingen]] og [[Grændsen]]. | ||
Det var et tydelig sosialt såvel som økonomisk skille mellom de som bodde innenfor vollene, i kjøpmannsdistriktet, og de som bodde utenfor. Allerede mot slutten av [[1630-åra]] hadde dette blitt så tydelig at borgermester [[Laurits Rud]] | Det var et tydelig sosialt såvel som økonomisk skille mellom de som bodde innenfor vollene, i kjøpmannsdistriktet, og de som bodde utenfor. Allerede mot slutten av [[1630-åra]] hadde dette blitt så tydelig at borgermester [[Laurits Rud]] klagde over at sogneprest [[Kjeld Stub]] hadde vist ham så lite respekt at han «nærmest ble satt på linje med en av dem i Vaterland eller Pipervika».<ref>sitert fra Sprauten, 1988, s. 32.</ref> Av branntaksten fra [[1661]] ser man at gjennomsnittlig verdi for hus i Kvadraturen var 470 riksdaler, mens det i Vaterland var vanskelig å finne noe hus taksert til mer enn 60 riksdaler, og 121 av de 168 husene der var taksert til mindre enn seks riksdaler<ref>Sprauten 1998, s. 32.</ref>. | ||
Forstedene var ikke en del av planen, og borgerne som hadde bosatt seg i Vaterland og Pipervika fikk i juli [[1635]] ordre om å flytte inn i byen innen neste [[sankthans]]. Det gikk ikke, og i oktober [[1636]] ble det gitt ny ordre. Nå skulle man slå seg ned i strøket mellom Sagene i [[Akerselva]] og nærmeste bru ved elvemunningen, der det kunne bygges inntil hundre hus. Samtidig ble det gjort ting som befesta forstedenes rolle, blant annet opprettelsen av [[Vaterland kirkegård]] i [[1638]]. | Forstedene var ikke en del av planen, og borgerne som hadde bosatt seg i Vaterland og Pipervika fikk i juli [[1635]] ordre om å flytte inn i byen innen neste [[sankthans]]. Det gikk ikke, og i oktober [[1636]] ble det gitt ny ordre. Nå skulle man slå seg ned i strøket mellom Sagene i [[Akerselva]] og nærmeste bru ved elvemunningen, der det kunne bygges inntil hundre hus. Samtidig ble det gjort ting som befesta forstedenes rolle, blant annet opprettelsen av [[Vaterland kirkegård]] i [[1638]]. | ||