Skribenter
95 533
redigeringer
→Lysverker (1921–1954)
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Itover på 1920-tallet gikk imidlertid gassproduksjonen ned. Dette skydtes blant annet at de nye elektriske komfyrene overtok matlagingen på de private kjøkkenene og hele gatebelysningen ble elektrisifisert, den siste gasslykt forsvant i 1929. Elektrisitet var et middel til å rasjonalisere husholdningsdriften, og som et renslig og hygienisk alternativ til sot, lukt og aske som fulgte med de gamle brenselstypene. | Itover på 1920-tallet gikk imidlertid gassproduksjonen ned. Dette skydtes blant annet at de nye elektriske komfyrene overtok matlagingen på de private kjøkkenene og hele gatebelysningen ble elektrisifisert, den siste gasslykt forsvant i 1929. Elektrisitet var et middel til å rasjonalisere husholdningsdriften, og som et renslig og hygienisk alternativ til sot, lukt og aske som fulgte med de gamle brenselstypene. | ||
Tallet på abonnenter nådde toppen i 1934 med 35 000 og dette var en sjudobling siden hundreårskiftet. | Tallet på abonnenter nådde toppen i 1934 med 35 000 og dette var en sjudobling siden hundreårskiftet. Energimangelsen under [[andre verdenskrig]] skapte stor etterspørsel, særlig fra industrien, men etter krigen sank antall abonnenter raskt, også fordi strømforsyningen til byen ble også bedre og mer utbredt på privatmarkedet. | ||
Gassproduksjonen ble imidlertid holdt på samme nivå da gassen fortsatt var etterspurt i næringslivet. Dette skyltes blant annet at mange bedrifter foretrakk å bruke gass i produksjonen fremfor elektrisitet fordi gassvarmen var hurtigere å regulere. Etter krigen ble ikke bygningsmassen sør for Storgata benyttet, bortsett fra administrasjonsbygget i nr 36 c. Men flere av de gamle bygningene står fortsatt der med adresser [[Christian Krohgs gate]] 15 og [[Hausmanns gate]] 7 og er bortleid. | Gassproduksjonen ble imidlertid holdt på samme nivå da gassen fortsatt var etterspurt i næringslivet. Dette skyltes blant annet at mange bedrifter foretrakk å bruke gass i produksjonen fremfor elektrisitet fordi gassvarmen var hurtigere å regulere. Etter krigen ble ikke bygningsmassen sør for Storgata benyttet, bortsett fra administrasjonsbygget i nr 36 c. Men flere av de gamle bygningene står fortsatt der med adresser [[Christian Krohgs gate]] 15 og [[Hausmanns gate]] 7 og er bortleid. | ||