Skribenter
95 789
redigeringer
→Lysverker (1921–1954)
| Linje 28: | Linje 28: | ||
Itover på 1920-tallet gikk imidlertid gassproduksjonen ned. Dette skydtes blant annet at de nye elektriske komfyrene overtok matlagingen på de private kjøkkenene og i 1923 vedtok bystyret at hele byens offentlige belysning skulle bli elektrisifisert i løpet av fem år, og i februar 1929 ble den siste gasslykta slukket. Elektrisitet var et middel til å rasjonalisere husholdningsdriften, og som et renslig og hygienisk alternativ til sot, lukt og aske som fulgte med de gamle brenselstypene. | Itover på 1920-tallet gikk imidlertid gassproduksjonen ned. Dette skydtes blant annet at de nye elektriske komfyrene overtok matlagingen på de private kjøkkenene og i 1923 vedtok bystyret at hele byens offentlige belysning skulle bli elektrisifisert i løpet av fem år, og i februar 1929 ble den siste gasslykta slukket. Elektrisitet var et middel til å rasjonalisere husholdningsdriften, og som et renslig og hygienisk alternativ til sot, lukt og aske som fulgte med de gamle brenselstypene. | ||
Tallet på abonnenter nådde toppen i 1934 med 35 000 og dette var en sjudobling siden hundreårskiftet. Energimangelsen under [[andre verdenskrig]] skapte stor etterspørsel, særlig fra industrien, men etter krigen sank antall abonnenter raskt | Tallet på abonnenter nådde toppen i 1934 med 35 000 og dette var en sjudobling siden hundreårskiftet. Energimangelsen under [[andre verdenskrig]] skapte stor etterspørsel, særlig fra industrien, men etter krigen sank antall abonnenter raskt. Dette skyltes blant annet at strømforsyningen til byen ble også bedre og elektrisitet ble mer utbredt på privatmarkedet. | ||
Gassproduksjonen ble imidlertid holdt på samme nivå da gassen fortsatt var etterspurt i næringslivet. Dette skyltes blant annet at mange bedrifter foretrakk å bruke gass i produksjonen fremfor elektrisitet fordi gassvarmen var hurtigere å regulere. Etter krigen ble ikke bygningsmassen sør for Storgata benyttet, bortsett fra administrasjonsbygget i nr 36 c. Men flere av de gamle bygningene står fortsatt der med adresser [[Christian Krohgs gate]] 15 og [[Hausmanns gate]] 7 og er bortleid. | Gassproduksjonen ble imidlertid holdt på samme nivå da gassen fortsatt var etterspurt i næringslivet. Dette skyltes blant annet at mange bedrifter foretrakk å bruke gass i produksjonen fremfor elektrisitet fordi gassvarmen var hurtigere å regulere. Etter krigen ble ikke bygningsmassen sør for Storgata benyttet, bortsett fra administrasjonsbygget i nr 36 c. Men flere av de gamle bygningene står fortsatt der med adresser [[Christian Krohgs gate]] 15 og [[Hausmanns gate]] 7 og er bortleid. | ||