Christiania Gasværk: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 25: Linje 25:
I 1921 ble [[Christiania Elektricitetsværk]] fra 1892 slått sammen med gassverket og dette fikk navnet ''Kristiania Gas- og Elektricitetsverker'', i [[1930]] skiftet selskapet navn til ''[[Oslo Lysverker]]''. Fra 1925 ble [[Gassklokka (Kuba)|den store gassklokka]] på [[Kuba (Oslo)|Kuba]] ved [[Akerselva]] satt i drift. Denne var knyttet til [[Fyrhuset (Kuba)|Fyrhuset]], [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 19, oppført i 1924, hvor gassen ble produsert.
I 1921 ble [[Christiania Elektricitetsværk]] fra 1892 slått sammen med gassverket og dette fikk navnet ''Kristiania Gas- og Elektricitetsverker'', i [[1930]] skiftet selskapet navn til ''[[Oslo Lysverker]]''. Fra 1925 ble [[Gassklokka (Kuba)|den store gassklokka]] på [[Kuba (Oslo)|Kuba]] ved [[Akerselva]] satt i drift. Denne var knyttet til [[Fyrhuset (Kuba)|Fyrhuset]], [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 19, oppført i 1924, hvor gassen ble produsert.


Itover på 1920-tallet gikk imidlertid gassproduksjonen ned. Dette skydtes blant annet at de nye elektriske komfyrene overtok matlagingen på de private kjøkkenene og hele gatebelysningen ble elektrisifisert, den siste gasslykt forsvant i 1929. Elektrisitet var et middel til å rasjonalisere husholdningsdriften, og som et renslig og hygienisk alternativ til sot, lukt og aske som fulgte med de gamle brenselstypene.  
Itover på 1920-tallet gikk imidlertid gassproduksjonen ned. Dette skydtes blant annet at de nye elektriske komfyrene overtok matlagingen på de private kjøkkenene og i 1923 vedtok bystyret at hele byens offentlige belysning skulle bli elektrisifisert i løpet av fem år, og i februar 1929 ble den siste gasslykta slukket. Elektrisitet var et middel til å rasjonalisere husholdningsdriften, og som et renslig og hygienisk alternativ til sot, lukt og aske som fulgte med de gamle brenselstypene.  


Tallet på abonnenter nådde toppen i 1934 med 35 000 og dette var en sjudobling siden hundreårskiftet. Energimangelsen under [[andre verdenskrig]] skapte stor etterspørsel, særlig fra industrien, men etter krigen sank antall abonnenter raskt, også fordi strømforsyningen til byen ble også bedre og mer utbredt på privatmarkedet.
Tallet på abonnenter nådde toppen i 1934 med 35 000 og dette var en sjudobling siden hundreårskiftet. Energimangelsen under [[andre verdenskrig]] skapte stor etterspørsel, særlig fra industrien, men etter krigen sank antall abonnenter raskt, også fordi strømforsyningen til byen ble også bedre og mer utbredt på privatmarkedet.
Skribenter
95 530

redigeringer