Christiania Gasværk
Christiania Gasværk, het opprinnelig Christiania Gascompagnie og kom i drift i 1848 og var Norges første gassverk. Fra 1954 het selskapet Oslo Gassverk
Etablering (1845–1850)
Selskapet ble opprettet etter initiativ fra briten James Malam i 1845, som fikk konsesjon for 30 år. Malam dannet i 1847 selskapet Christiania Gascompagnie for å skaffe tilstrekkelig kapital til bygninger og distribusjonsnett. Selskapet fikk en kapital på 12 000 pund sterling, hovedsakelig fra England.
Selve verket ble bygget på en tomt kommunen hadde leid av Prinds Christian Augusts Minde og de første ledninger ble lagt i Storgata, og de første gasslyktene ble tent i januar 1848. Malam ga i gave til byen lykten Fiat Lux! som ble tent på Stortorvet 8. januar 1848.
Pihl (1850–1895)
Malam hadde også anlagt et gassverk i Göteborg, og ledet Christiania Gasværk i to år før han i 1850 overlot dette til etterfølgeren, ingeniør Oluf Andreas Søwold Pihl (1822-1895) som var gassverkbestyrer, etterhvert titulert direktør i hele 45 år.
Gassverkets drift var ustabil som følge av tekniske utfordringer og forbruket større enn kapasiteten. Dette gjorde lønnsomheten bekymringsfull. Pihl arbeidet for å reise ny kapital for drift og nødvendige utvidelser og i løpet av de neste tiårene greide han å teknisk utvikle anlegget til å møte en stadig større etterspørsel og sslik ørge for lønnsom drift.
Da konsesjonsperioden løp ut i 1878 benyttet kommunen anledning til å overta bedriften, en videreførte dette som en selvstendig bedrift med Pihl som leder.
Lysverker (1921–1954)
I 1921 ble Christiania Elektricitetsværk fra 1892 slått sammen med gassverket og dette fikk navnet Kristiania Gas- og Elektricitetsverker, i 1930 skiftet selskapet navn til Oslo Lysverker.
Oslo Gassverk
I 1954 ble gassleveringen skilt ut fra Lysverkene i et egen selskap med navnet Oslo Gassverk.
Kilder
- Gassverket i Oslo byleksikon
- Øystein Eike: Gass mot elektrisitet, Oslo byarkiv, 12. august 2016
- Oluf Pihl i Norsk biografisk leksikon