Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
lenke
mIngen redigeringsforklaring |
(lenke) |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Seilduksfabrikken Oslo.jpg|Christiania Seildugsfabrik.}} | {{thumb|Seilduksfabrikken Oslo.jpg|Christiania Seildugsfabrik.}} | ||
'''Christiania Seildugsfabrik''' ble stiftet som et aksjeselskap i [[1856]] av Henry Heyerdahl, | '''[[Christiania Seildugsfabrik]]''' ble stiftet som et aksjeselskap i [[1856]] av Henry Heyerdahl, [[Ole Mathæus Hauge]], [[Thorvald Meyer]] og Chr. Brinch. Fabrikken ble bygd på eiendommen [[Øvre Foss (gård i Oslo)|Øvre Foss]] nedenfor [[Sannerbrua]] i [[Christiania]], arkitekt var [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]]. Dens formål var fra begynnelsen av å produsere seilduk, strylerret, lingarn og fiskegarnstråd. Seildugsfabrikken var nest etter [[Det kongelige slott|Slottet]] den største bygningen «i Christiania og Omegn», og folk kom langveis fra for å beundre den. | ||
Fabrikken vokste raskt, og var i [[1879]] den nest største ved [[Akerselva]] med 900 ansatte. På første halvdel av 1900-tallet ble driften modernisert og utvidet i flere etapper, og særlig i årene 1932-38 foregikk en omfattende modernisering. I 1960, fire år etter aksjeselskapets hundreårsjubileum fusjonerte bedriften med [[Joh. Pedersen Linvarefabrikk]], før den noe senere ble nedlagt. | I 1916 ble det reist en administrasjonsbygning i [[Fossveien (Oslo)|Fossveien]] 24. I dette bygget ble det innredet et «direksjonsrom», et styrerom. Dette rommer står fortsatt intakt, med originale møbler, unik gyllenlærstapet som opprinnelig kom fra et annet hus i byen. Rommet har fortsatt det originale linoleumsgulv, et piano fra 1870-tallet og et tyrkisk teppe på 21 kvadratmeter og lysekrone i forgylt metall med glødelamper. | ||
Fabrikken vokste raskt, og var i [[1879]] den nest største ved [[Akerselva]] med 900 ansatte, hovedsakelig kvinner. Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sin fiskegarnstråd, seilduk og sekkelerred ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo|Christiania]]. | |||
På første halvdel av 1900-tallet ble driften modernisert og utvidet i flere etapper, og særlig i årene 1932-38 foregikk en omfattende modernisering. I 1960, fire år etter aksjeselskapets hundreårsjubileum fusjonerte bedriften med [[Joh. Pedersen Linvarefabrikk]], før den noe senere ble nedlagt. | |||
Fabrikken fikk kraft fra [[Øvre foss (foss i Oslo)|Øvre foss]]. Dammen nedenfor fossen kalles [[Seilduksdammen]]. | |||
Chsritiania Seildugsfabrik har gitt navn til [[Seilduksgata]] på [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]] i Oslo. | |||
[[Kunsthøgskolen i Oslo]] (KHiO) er landets største statlige utdanningsinstitusjon for kunstnere og designere. Høgskolen ble oppretta 1. august 1996 ved at fem tidligere selvstendige høyskoler slo seg sammen: Statens balletthøgskole (oppretta 1979), [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] (oppretta 1818), [[Statens kunstakademi]] (oppretta 1909), Statens operahøgskole (oppretta 1964) og Statens teaterhøgskole (oppretta 1952). De gamle skolene brukte sine respektive lokaler fram til de ble samlokalisert med de andre i nybygde lokaler i seilduksfabrikken ved [[Akerselva]]. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* {{kulturminne|167033}} | * {{kulturminne|167033}} | ||
* [https://frifagbevegelse.no/nnnarbeideren/i-dette-glemte-rommet-pa-grnerlokka-ble-det-moderne-arbeidslivet-meislet-ut-6.183.536218.402f582f87 Om Seilduksfabrikken med bilder fra direksjonsrommet], Fri Fagbevegelse, 22. mars 2018 | |||
*[http://industrimuseum.no/bedrifter/chr_aseildugsfabrik%28osloseildugsfabrika_s Christiania Seildugsfabrik (Oslo Seildugsfabrik A/S)] på industrimuseum.no | |||
{{er det her}} | {{er det her}} | ||
[[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]] | |||
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Akerselva]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1856]] | [[Kategori:Etableringer i 1856]] | ||
{{bm}} | |||
{{artikkelkoord|59.925974|N|10.754287|Ø}} | |||