Skribenter
95 523
redigeringer
→Asylet
Ingen redigeringsforklaring |
(→Asylet) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== Asylet == | == Asylet == | ||
Den første såkalte «sinnsykeloven» kom i 1848 og denne slo fast at såkalte «gale» eller de mentalt avvikende skulle bli underlagt medisinsk behandling, og ikke bare oppbevaring av de sinnslidende. Dette innebar krav til lokaler og det ble klart at | Den første såkalte «sinnsykeloven» kom i 1848 og denne slo fast at såkalte «gale» eller de mentalt avvikende skulle bli underlagt medisinsk behandling, og ikke bare oppbevaring av de sinnslidende. Dette innebar krav til lokaler og det ble klart at dollhuset ikke kunne fylle disse kravene. Fattigkommisjonen innstilte derfor i 1849 til [[magistraten]] om at bykassen skulle bevilge penger til forbedring og utvidelse av lokalene, noe som innvilget 16. april. Året etter stod en ny fløy ferdig med to etasjer med fire værelser i hver for de mest utagerende pasientene, og kapasiteten ble økt fra 19 til 29 menn. Virksomheten fikk kongelig autorisasjon som [[Leksikon:Asyl|sinnssykeasyl]], | ||
Loven krevde fullstendig adskillelse mellom kvinner og mennn, og i 1851 sto det ferdig en enetasjes fløybygning med seks værelser, finansiert av bykassen mot nordøst for såkalte «urolige» kvinner, mens det ble innredet tre rom for «rolige kvinner» i den gamle sykehusbygningen. Totalt ble det gjort plass til 32 kvinner, og de kvinnene som tidligere hadde blitt overfrt til Oslo Hospital ble da tilbakeført. | |||
I årene 1860 til 1862 ble asylet ytterligere utvidet, etter tegninger av arkitekt [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]], med nye avdelinger, nye sovesaler og forsamlingsrom for begge kjønn samt en kirkesal. Asylet hadde dermed plass for 120 pasienter, angivelig dobbelt så mange plasser som Christiania på dette tidspunkt hadde «Sindssyge». | I årene 1860 til 1862 ble asylet ytterligere utvidet, etter tegninger av arkitekt [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]], med nye avdelinger, nye sovesaler og forsamlingsrom for begge kjønn samt en kirkesal. Asylet hadde dermed plass for 120 pasienter, angivelig dobbelt så mange plasser som Christiania på dette tidspunkt hadde «Sindssyge». | ||