Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 605
redigeringer
kat
(→Kilder) |
(kat) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Virksomhet == | == Virksomhet == | ||
{{thumb|Kampen Chr. Staalværk.png|Produksjonshallen etter at den er ombygget til Sportshall i bakgrunnen, sett fra hjørnet [[Nittedalgata (Oslo)|Nittedalgata]]/[[Bøgata (Oslo)|Bøgata]].|[[Kampen historielag]]|1934}} | |||
[[Første verdenskrig]] skapte en stor etterspørsel etter stålprodukter til våpen og annet krigsmateriell. Krigen gjorde også at forsyningene til Norge av tysk og britisk stål ble ustabile og det var en politisk vilje til utvide norsk stålproduksjon. | [[Første verdenskrig]] skapte en stor etterspørsel etter stålprodukter til våpen og annet krigsmateriell. Krigen gjorde også at forsyningene til Norge av tysk og britisk stål ble ustabile og det var en politisk vilje til utvide norsk stålproduksjon. | ||
Christiania Staalværk ble etablert med privat kapital med eierne av [[Den Norske Hesteskosømfabrik]] med jern- og stålgrossistfirmaet [[Ole Paus (firma)|Ole Paus]] i spissen etter at staten i 1916 tok initiativ for å stimulere eksisterende industri og planer for å øke den samlede innenlands produksjonen fra 16 000 tonn til de nødvendige 65 000 tonn. Planer var lagt for at [[Christiania Spigerverk]] skulle levere 12 000 tonn året etter, men dette var fortsatt ikke nok. [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]], [[Hamar Jernstøperi]] og [[Strømmen Staal]] var utpekt. | Christiania Staalværk ble etablert med privat kapital med eierne av [[Den Norske Hesteskosømfabrik]] med jern- og stålgrossistfirmaet [[Ole Paus (firma)|Ole Paus]] og innehaveren [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] i spissen, sammen med sammen med verkseier [[Harald Jensen (1867–1933)|Harald Jensen]], direktør [[Harald Boe]] ved [[Lilleberg teglverk]] og fabrikkeier [[Halvor John Schou (f. 1886)|Halvor John Schou]] fra de tidligere eierne grosserer [[Hans Peter Fyhn Krag]], kammerherre [[Haaken Larpent Mathiesen]], bankier [[Viktor Plahte]] og godseier Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)|Harald Wedel Jarlsberg]]s arvinger for 1 250 000. | ||
Dette kom etter at staten i 1916 tok initiativ for å stimulere eksisterende industri og planer for å øke den samlede innenlands produksjonen fra 16 000 tonn til de nødvendige 65 000 tonn. Planer var lagt for at [[Christiania Spigerverk]] skulle levere 12 000 tonn året etter, men dette var fortsatt ikke nok. [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]], [[Hamar Jernstøperi]] og [[Strømmen Staal]] var utpekt. | |||
Bygningsmassen på Kampen ble utviklet og utbygging av anlegget på Ensjø ble igangsatt, både til produksjon og lager. Stålverket kjøpte opp [[Lilleberg teglverk]] for å bygge ut området. Byggesøknad sendt inn i 1918 for å bygge et nytt stort og moderne industribygg på over 10 000 kvadratmeter, med buehallstak som ga store rom uten brede søyler hvor det var plass til stålverk, valseverk og kraftstasjon. | Bygningsmassen på Kampen ble utviklet og utbygging av anlegget på Ensjø ble igangsatt, både til produksjon og lager. Stålverket kjøpte opp [[Lilleberg teglverk]] for å bygge ut området. Byggesøknad sendt inn i 1918 for å bygge et nytt stort og moderne industribygg på over 10 000 kvadratmeter, med buehallstak som ga store rom uten brede søyler hvor det var plass til stålverk, valseverk og kraftstasjon. | ||
| Linje 21: | Linje 24: | ||
=== Kampen === | === Kampen === | ||
{{thumb|Telemarksvingen Oslo 2015.jpg|Deler av Telemarksvingen med parken hvor sportshall sto til høyre.|[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | {{thumb|Telemarksvingen Oslo 2015.jpg|Deler av Telemarksvingen med parken hvor sportshall sto til høyre.|[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
Den store produksjonshallen på Kampen ble overtatt av sportsklubben Kampørn, som på dugnad bygget den om til idrettshall, ferdigstilt i 1927 og fikk navnet Kampen Sportshall med plass til 3 500 tilskuere. Den var sammen med Turnhallen byens første store idrettshall og ble | Den store produksjonshallen på Kampen ble overtatt av sportsklubben Kampørn, som på dugnad bygget den om til idrettshall, ferdigstilt i 1927 og fikk navnet Kampen Sportshall med plass til 3 500 tilskuere. Den var sammen med Turnhallen byens første store idrettshall og ble åpnet med en bokselandskamp mot Tyskland og ble benyttet til boksing og bryting, samt konserter og dans. | ||
Hallen ble revet i 1939 og det er nå et åpnet parkområde, kalt Normannsparken mellom blokkene i Normannsgata, Trysilgata og Telemarksvingen som ble oppført av [[Kampen byggeselskap]] på områdene hvor de øvrige stålverksbygningene sto, Den nye bebyggelsen består av fireetasjes blokker oppført av Brødrene Johnsen fra 1933–1934, arkitekt [[Eindride Slaatto]]. Denne boligbyggingen har idag adresse: | Hallen ble revet i 1939 og det er nå et åpnet parkområde, kalt Normannsparken mellom blokkene i Normannsgata, Trysilgata og Telemarksvingen som ble oppført av [[Kampen byggeselskap]] på områdene hvor de øvrige stålverksbygningene sto, Den nye bebyggelsen består av fireetasjes blokker oppført av [[Brødrene Johnsen]] fra 1933–1934, arkitekt [[Eindride Slaatto]]. Denne boligbyggingen har idag adresse: | ||
* [[Bøgata (Oslo)|Bøgata]] 25–31 | * [[Bøgata (Oslo)|Bøgata]] 25–31 | ||
* [[Nittedalgata (Oslo)|Nittedalgata]] 16–18 og 17–19 | * [[Nittedalgata (Oslo)|Nittedalgata]] 16–18 og 17–19 | ||
| Linje 51: | Linje 54: | ||
{{Artikkelkoord|59.9139|N|10.7827|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.9139|N|10.7827|Ø}} | ||
[[Kategori:Metallindustri]] | [[Kategori:Metallindustri]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
| Linje 61: | Linje 60: | ||
[[Kategori:Ensjø]] | [[Kategori:Ensjø]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
[[Kategori:Etableringer i 1916]] | |||
[[Kategori:Opphør i 1920]] | |||