Skribenter
95 110
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
[[Hans Schrøder]] tok over, og fortsatte den gullalder teateret hadde kommet inn i under Josephsons ledelse. Det ble framført nye, norske stykker av dramatikere som Ibsen og Bjørnson. Noen grenser hadde man; Ibsens ''Gengangere'' ble ikke satt opp. I perioden [[1884]]–[[1893]] var [[Bjørn Bjørnson]] teaterets og landets første profesjonelle instruktør. | [[Hans Schrøder]] tok over, og fortsatte den gullalder teateret hadde kommet inn i under Josephsons ledelse. Det ble framført nye, norske stykker av dramatikere som Ibsen og Bjørnson. Noen grenser hadde man; Ibsens ''Gengangere'' ble ikke satt opp. I perioden [[1884]]–[[1893]] var [[Bjørn Bjørnson]] teaterets og landets første profesjonelle instruktør. | ||
Fra 1889 klarte teateret å få kommunal støtte til virksomheten slik at byen skulle ha et byorkester, samtidig ble da orkesterdriften ved Christiania Theater sikret, med en besetning på «kapelmester, minst 27 mand og Bud», budet skulle også fungere som trommeslager. Orkestere ble forpliktet til å holde seks til åtte konserter i Musikforeningen, forløperen til Filharmonisk Selskap. | |||
Teaterbygningen på Bankplassen ble etterhvert for liten, og den var også etterhvert blitt umoderne. Etter en privat innsamling ble [[Nationaltheatret]] åpnet i [[1899]], og ensembelet, inklusive orkesteret, på Christiania Theater gikk mer eller mindre samlet over dit. Bjørn Bjørnson ble det nye teaterets første leder, mens Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson var to av de tre dramatikerne som ble satt opp under åpningsforestillingene og som fikk sine navn hugget inn på fasaden. | Teaterbygningen på Bankplassen ble etterhvert for liten, og den var også etterhvert blitt umoderne. Etter en privat innsamling ble [[Nationaltheatret]] åpnet i [[1899]], og ensembelet, inklusive orkesteret, på Christiania Theater gikk mer eller mindre samlet over dit. Bjørn Bjørnson ble det nye teaterets første leder, mens Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson var to av de tre dramatikerne som ble satt opp under åpningsforestillingene og som fikk sine navn hugget inn på fasaden. | ||