Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 496
redigeringer
korr, pirk
Ingen redigeringsforklaring |
(korr, pirk) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
{{thumb|Christiania Theater Johannes Finne Brun som Dovregubben TM.T01026.jpg|Uroppføringen av ''Peer Gynt'' fant sted i 1876 på Christiania Theater. Her [[Johannes Finne Brun]] som Dovregubben i en av oppsetningene. {{byline|Ernst Emil Aubert}}}} | {{thumb|Christiania Theater Johannes Finne Brun som Dovregubben TM.T01026.jpg|Uroppføringen av ''Peer Gynt'' fant sted i 1876 på Christiania Theater. Her [[Johannes Finne Brun]] som Dovregubben i en av oppsetningene. {{byline|Ernst Emil Aubert}}}} | ||
Svensken [[Ludvig Josephson]] kom inn som direktør i [[1873]], hvilket var en omstridt ansettelse. Det ble en del pipekonserter – [[1800-tallet]] var en tid hvor man ser ut til å ha vist like mye engasjement i teateret som man gjør på en idrettsarena i dag – men han viste seg å være dyktig i jobben og ble etterhvert akseptert av de fleste. I [[1876]] sto han bak uroppføringen av ''Peer Gynt'', et av verdens mest spilte stykker. Han satte også opp flere operaforestillinger. Slutten på hans engasjement ved teateret er knytta til operaen. Det brøt ut en mindre brann ved teateret i [[1877]] og teateret måtte | Svensken [[Ludvig Josephson]] kom inn som direktør i [[1873]], hvilket var en omstridt ansettelse. Det ble en del pipekonserter – [[1800-tallet]] var en tid hvor man ser ut til å ha vist like mye engasjement i teateret som man gjør på en idrettsarena i dag – men han viste seg å være dyktig i jobben og ble etterhvert akseptert av de fleste. I [[1876]] sto han bak uroppføringen av ''Peer Gynt'', et av verdens mest spilte stykker. Han satte også opp flere operaforestillinger. Slutten på hans engasjement ved teateret er knytta til operaen. Det brøt ut en mindre brann ved teateret i [[1877]] og teateret måtte stenge en periode. Da ledelsen benyttet anledningen til å si opp operasangerne, sluttet også Josephson i protest. Hans operavirksomhet var kontroversiell i samtiden, da det ble hevdet at den kom til fortrengsel for å bygge opp ny norsk dramatikk. | ||
[[Hans Schrøder]] tok over, og fortsatte den gullalder teateret hadde kommet inn i under Josephsons ledelse. Det ble framført nye, norske stykker av dramatikere som Ibsen og Bjørnson. Noen grenser hadde man; Ibsens ''Gengangere'' ble ikke satt opp. I perioden [[1884]]–[[1893]] var [[Bjørn Bjørnson]] teaterets og landets første profesjonelle instruktør. | [[Hans Schrøder]] tok over, og fortsatte den gullalder teateret hadde kommet inn i under Josephsons ledelse. Det ble framført nye, norske stykker av dramatikere som Ibsen og Bjørnson. Noen grenser hadde man; Ibsens ''Gengangere'' ble ikke satt opp. I perioden [[1884]]–[[1893]] var [[Bjørn Bjørnson]] teaterets og landets første profesjonelle instruktør. | ||
Fra 1889 klarte teateret å få kommunal støtte til virksomheten slik at byen skulle ha et byorkester, samtidig ble da orkesterdriften ved Christiania Theater sikret, med en besetning på «kapelmester, minst 27 mand og Bud», budet skulle også fungere som trommeslager. | Fra 1889 klarte teateret å få kommunal støtte til virksomheten slik at byen skulle ha et byorkester, samtidig ble da orkesterdriften ved Christiania Theater sikret, med en besetning på «kapelmester, minst 27 mand og Bud», budet skulle også fungere som trommeslager. Orkesteret ble forpliktet til å holde seks til åtte konserter i Musikforeningen, forløperen til Filharmonisk Selskap. | ||
Teaterbygningen på Bankplassen ble etterhvert for liten, og den var også etterhvert blitt umoderne. Etter en privat innsamling ble [[Nationaltheatret]] åpnet i [[1899]], og | Teaterbygningen på Bankplassen ble etterhvert for liten, og den var også etterhvert blitt umoderne. Etter en privat innsamling ble [[Nationaltheatret]] åpnet i [[1899]], og ensemblet, inklusive orkesteret, på Christiania Theater gikk mer eller mindre samlet over dit og utgjorde stammen i [[Nationaltheatrets orkester]]. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere. Bjørn Bjørnson ble det nye teaterets første leder, mens Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson var to av de tre dramatikerne som ble satt opp under åpningsforestillingene og som fikk sine navn hugget inn på fasaden. | ||
Det går således en nokså rett og ubrutt linje fra Christiania Theater til Norges nasjonalscene. Videre går det også en linje fra Christiania Theaters orkester, til Nationaltheaterets orkester og videre til dagens [[Oslo-Filharmonien]]. | Det går således en nokså rett og ubrutt linje fra Christiania Theater til Norges nasjonalscene. Videre går det også en linje fra Christiania Theaters orkester, til Nationaltheaterets orkester og videre til dagens [[Oslo-Filharmonien]]. | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
{{thumb|Faksimile Aftenposten 1861 Christiania Theater.JPG|Faksimile fra Aftenposten 13. desember 1861: Utsnitt av omtale av at kong [[Karl IV]] hadde gjestet Christiania Theater dagen før.}} | {{thumb|Faksimile Aftenposten 1861 Christiania Theater.JPG|Faksimile fra Aftenposten 13. desember 1861: Utsnitt av omtale av at kong [[Karl IV]] hadde gjestet Christiania Theater dagen før.}} | ||
* «Christiania Theater» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010 | * «Christiania Theater» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010'' | ||
{{artikkelkoord|59.908641|N|10.741205|Ø}} | {{artikkelkoord|59.908641|N|10.741205|Ø}} | ||