Skribenter
95 538
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Rekruttering == | == Rekruttering == | ||
Byrådet før 1661 ble rekruttert blant byens kjøpmenn og sagbrukseiere, mens posisjonene i magistraten mer og mer ble fylt av jurister utenfra byen. Et utvalg av borgerrepresentanter valgt blant ledende borgere, «de 12 eligerede mænd», deltok fra 1730 med råd og synspunkter. De 12s innflytelse økte fram mot innføringen av formannskapet og representantskapet (senere bystyret) i 1837. Magistraten møtte i formannskapet, fra 1864 kunne alle også møte i representantskapet. | Byrådet før 1661 ble rekruttert blant byens kjøpmenn og sagbrukseiere, mens posisjonene i magistraten mer og mer ble fylt av jurister utenfra byen. Et utvalg av borgerrepresentanter valgt blant ledende borgere, «de 12 eligerede mænd», deltok fra 1730 med råd og synspunkter. De 12s innflytelse økte fram mot innføringen av formannskapet og representantskapet (senere bystyret) i 1837. Magistraten møtte i formannskapet, fra 1864 kunne alle også møte i representantskapet. | ||
== Opphør == | |||
Ordningen med magistrat ble ikke endret da [[formannskapslovene]] innførte kommunalt selvstyre fra 1837. Arbeidsdelingen mellom formannskapet og den statlig utnevnte kommuneadministrasjonen i form av magistraten var imidlertid uklar og skapte en stadig økende misnøye utover 1800-tallet. | |||
Fra 1922 ble magistraten avskaffet og det øverste nivået i byforvaltningen ble rent kommunalt, med en borgermester (til 1938) og rådmenn. | |||
==Lokaler == | ==Lokaler == | ||
| Linje 21: | Linje 26: | ||
I 1843 flyttet magistraten til den gården som har fått navn etter virkomheten, [[Magistratgården]] i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 11, Her hadde de tre medlemmene felles kontor (arbeidsværelse), konferanserom for besøkende og rettslokale fram til 1864. | I 1843 flyttet magistraten til den gården som har fått navn etter virkomheten, [[Magistratgården]] i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 11, Her hadde de tre medlemmene felles kontor (arbeidsværelse), konferanserom for besøkende og rettslokale fram til 1864. | ||
I 1870 flyttet magistraten til [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 9, og fra 1905 til 1922 holdt magistraten til i det nyoppførte såkalte | I 1870 flyttet magistraten til [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 9, og fra 1905 til 1922 holdt magistraten til i det nyoppførte såkalte «Dittenkomplekset» eller «Dittenkvartalet» som hadde adresser [[Akersgata]] 55, [[Apotekergata (Oslo)|Apotekergata]] 1, 1B, 3, 5 og 7 og [[Teatergata (Oslo)|Teatergata]] 8. | ||
<gallery> | |||
Gamle raadhus Oslo.jpg|[[Gamle rådhus (Oslo)|Gamle rådhus]]{{byline|Mahlum|2005}} | |||
Garmanngaarden Oslo.jpg|[[Garmanngården]]{{byline|Mahlum|2006}} | |||
Magistratsgaarden Oslo.jpg|[[Magistratgården]]{{byline|Mahlum|2006}} | |||
Akersgata_55_i_1953_0023993.jpg|Akersgata 55, «Dittenkomplekset», revet i 1953, i dag VG-huset.{{byline|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1953}} | |||
</gallery> | |||
== Kilde == | == Kilde == | ||