Skribenter
95 603
redigeringer
→Studenter
| (39 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Cort Adelers gate 30 Oslo 2013 Christiania tekniske skole.jpg|Skolebygningen i [[Cort Adelers gate]] 30|Stig Rune Pedersen}} | {{thumb|Cort Adelers gate 30 Oslo 2013 Christiania tekniske skole.jpg|Skolebygningen i [[Cort Adelers gate]] 30|[[Stig Rune Pedersen]]|2013}} | ||
'''[[Christiania tekniske skole]]''' ble grunnlagt i [[1873]]. | {{thumb|Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924).jpg|Skkolens leder de første 42 år: [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)|Ernst Anton Henrik Sinding]].|type=Faksimile| fra ''Kongelige norske St. Olavs orden'' (1913)}} | ||
'''[[Christiania tekniske skole]]''' ble grunnlagt i [[1873]]. Skolen ga fra starten bare elementær utdannelse, men fra [[1891]] full ingeniørutdannelse.<ref name="byleks">[https://oslobyleksikon.no/side/Oslo_ingeni%C3%B8rh%C3%B8gskole Oslo ingeniørhøgskole] i ''[[Oslo byleksikon]]''</ref> | |||
== Navn == | == Navn == | ||
| Linje 14: | Linje 15: | ||
Den teknologiske utviklingen utover på midten av 1800-tallet førte blant annet til en stor industrialisering i en sterkt voksende by med stadig økende byggeaktivitet, etablering av nye teknologiske bedrifter, utbygging av infrastruktur som veier, bruer, jernbane som medførte et sterkt voksende behov for teknologisk kompetanse. | Den teknologiske utviklingen utover på midten av 1800-tallet førte blant annet til en stor industrialisering i en sterkt voksende by med stadig økende byggeaktivitet, etablering av nye teknologiske bedrifter, utbygging av infrastruktur som veier, bruer, jernbane som medførte et sterkt voksende behov for teknologisk kompetanse. | ||
Landet manglet utdannelsesinstitusjoner innen denne sektoren, og nordmenn måtte søke utdanning i utlandet, i første rekke [[Tyskland]]. Det ble derfor fra 1850-tallet laget en rekke planer for en høyere teknisk utdanning i Norge, med blant annet en høyere polyteknisk skole i Christiania, men dette kom ikke igjennom det trange budsjettnåløye i Stortinget. | Landet manglet utdannelsesinstitusjoner innen denne sektoren, og nordmenn måtte søke utdanning i utlandet, i første rekke [[Tyskland]]. Det ble derfor fra 1850-tallet laget en rekke planer for en høyere teknisk utdanning i Norge, med blant annet en høyere polyteknisk skole i Christiania, men dette kom ikke igjennom det trange budsjettnåløye i Stortinget.<ref name=jubskrift>''Oslo ingeniørhøgskole 1873-1993''</ref> | ||
Alle planene resulterte bare i [[Horten tekniske skole]] som startet 1. september 1855 med 20 elever i tilknytning til [[Marinens hovedverft]] i [[Horten]]. Dette var landets eneste læresanstalt for tekniske fag. | Alle planene resulterte bare i [[Horten tekniske skole]] som startet 1. september 1855 med 20 elever i tilknytning til [[Marinens hovedverft]] i [[Horten]]. Dette var landets eneste læresanstalt for tekniske fag. | ||
I 1865 foreslo Polyteknisk Forening en høyskole i Christiania som kunne gi utdanning for sivil-, maskin-, kjemi- og bygningsingeniører. [[Stortinget]] sluttet seg til denne ideen og ba [[regjeringen]] om å komme tilbake til Stortinget med en konkret plan. | I 1865 foreslo Polyteknisk Forening en høyskole i Christiania som kunne gi utdanning for sivil-, maskin-, kjemi- og bygningsingeniører. [[Stortinget]] sluttet seg til denne ideen og ba [[regjeringen]] om å komme tilbake til Stortinget med en konkret plan.<ref name=jubskrift /> | ||
Både distriktspolitiske hensyn og for å spare penger, kokte forslaget ned til opprettelsen av [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] i 1870. Som viktig og stor delfinansiering kunne en har bruke midler fra det private Angellske stiftelser. | Både distriktspolitiske hensyn og for å spare penger, kokte forslaget ned til opprettelsen av [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] i 1870. Som viktig og stor delfinansiering kunne en har bruke midler fra det private Angellske stiftelser. | ||
Tilbudene i Horten og Trondheim var ikke tilstrekkelige og de som arbeidet for en løsning i Christiania ga ikke opp, da det var her etterspørselen etter denne kompetansen var størst siden halvparten av all industriell virksomhet på denne tiden foregikk her og byens folketall var i meget sterk vekst. I løpet av de 13 årene fra 1865 til 1878, mens denne diskusjonen foregikk, fordoblet byens folketall seg fra 57 400 til 101 900 innbyggere. | Tilbudene i Horten og Trondheim var ikke tilstrekkelige og de som arbeidet for en løsning i Christiania ga ikke opp, da det var her etterspørselen etter denne kompetansen var størst siden halvparten av all industriell virksomhet på denne tiden foregikk her og byens folketall var i meget sterk vekst. I løpet av de 13 årene fra 1865 til 1878, mens denne diskusjonen foregikk, fordoblet byens folketall seg fra 57 400 til 101 900 innbyggere.<ref name=jubskrift /> | ||
Professor og stortingsrepresentant [[Torkel Halvorsen Aschehoug (1822–1909)|Torkel Halvorsen Aschehoug]] (1822–1909) skaffet finansiering på 20 000 [[speciedaler]] fra [[Christiania Sparebank]] til lokaler og utstyr, og fremmet et privat forslag i Stortinget om at staten skulle stille opp med et tilsvarende beløp som Christiania kommune bidro med. Forslaget ble ikke realitetsbehandlet, blant utfra en skepsis til det faglige nivået det var lagt opp til, men kommunen tok saken videre, presiserte et høyere faglig nivå og bevilget halvparten av driftsutgiftene. Stortinget vedtok i 1872 å bevilge den andre halvparten. | Professor og stortingsrepresentant [[Torkel Halvorsen Aschehoug (1822–1909)|Torkel Halvorsen Aschehoug]] (1822–1909) skaffet finansiering på 20 000 [[speciedaler]] fra [[Christiania Sparebank]] til lokaler og utstyr, og fremmet et privat forslag i Stortinget om at staten skulle stille opp med et tilsvarende beløp som Christiania kommune bidro med. Forslaget ble ikke realitetsbehandlet, blant utfra en skepsis til det faglige nivået det var lagt opp til, men kommunen tok saken videre, presiserte et høyere faglig nivå og bevilget halvparten av driftsutgiftene. Stortinget vedtok i 1872 å bevilge den andre halvparten.<ref name=jubskrift /> | ||
== De første årene == | == De første årene == | ||
Skolens første leder var [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)|Ernst Anton Henrik Sinding]], som ledet skolen fra dens opprettelse til [[1915]]. Sinding hadde tidligere vært lærer ved [[Nissens latin- og realskole]] og [[Aars og Voss skole]].<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/bygninger/cort.adelers.gate.30.html Christiania tekniske skole, Cort Adelers gate 30] fra Artemisia</ref> Han ble hovedlærer i mekanikk og matematikk. | Skolens første leder var [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)|Ernst Anton Henrik Sinding]], som ledet skolen fra dens opprettelse til [[1915]]. Sinding hadde tidligere vært lærer ved [[Nissens latin- og realskole]] og [[Aars og Voss skole]].<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/bygninger/cort.adelers.gate.30.html Christiania tekniske skole, Cort Adelers gate 30] fra Artemisia</ref> Han ble hovedlærer i mekanikk og matematikk, og som skolens leder i dens første 42 år var han drivkraften bak skolens utvikling og stadig høyere faglige nivå. | ||
Skolen | I august 1873 tok skolen opp sitt første kull på en treårig utdanning, på 20 elever, året etter 21 elever og 25 de to følgende årene. Skolepengene var 24 speciedaler årlig, men det ble gitt søskenmoderasjon. Skolen hadde mange søkere helt fra begynnelsen. Skolen hadde meget stor søknadsmengde de første årene, men fikk en nedgang på slutten av 1870-årene på grunn av øknonomiske nedgangstider tok ikke dette seg opp igjen før på midten av 1880-åra. | ||
== Kristian IVs gate 1873-1889 == | == Kristian IVs gate 1873-1889 == | ||
| Linje 39: | Linje 38: | ||
Skolen hadde laboratorier i 2. etasje, auditorier i 3. og tegnesaler i loftetasjen (4. etasje). Christiania Sparebanks bidrag ble brukt til å innrede lokalene. | Skolen hadde laboratorier i 2. etasje, auditorier i 3. og tegnesaler i loftetasjen (4. etasje). Christiania Sparebanks bidrag ble brukt til å innrede lokalene. | ||
Det ble gitt undervisning i matematikk, mekanikk, fysikk, kjemi, mekanisk teknologi, bygningsteknologi, norsk, engelsk, tysk, bokføring, verkstedsarbeid, tegning, legmes- og våpenøvelser og sang. | Det ble gitt undervisning i matematikk, mekanikk, fysikk, kjemi, mekanisk teknologi, bygningsteknologi, norsk, engelsk, tysk, bokføring, verkstedsarbeid, tegning, legmes- og våpenøvelser og sang.<ref name=jubskrift /> | ||
Det faglige nivået ble hevet etter en revidering av skoleplanen i 1876 og skolen beveget seg fra å utdanne teknikere til å utdanne ingeniører, i tråd med søkermassens bakgrunn og intensjoner. Skolens undervisning baserte seg på [[middelskole]]ns pensum, ble 4-årlig fagdelt siste året i en bygningslinje og en maskinlinje. Den ønskede kjemilinjen måtte vente på grunn av omkostningene ved nødvendige ombygginger. | Det faglige nivået ble hevet etter en revidering av skoleplanen i 1876 og skolen beveget seg fra å utdanne teknikere til å utdanne ingeniører, i tråd med søkermassens bakgrunn og intensjoner. Skolens undervisning baserte seg på [[middelskole]]ns pensum, ble 4-årlig fagdelt siste året i en bygningslinje og en maskinlinje. Den ønskede kjemilinjen måtte vente på grunn av omkostningene ved nødvendige ombygginger.<ref name=jubskrift /> | ||
== Cort Adelers gate 1889-1994 == | == Cort Adelers gate 1889-1994 == | ||
Skolen hadde vokst ut av lokalen i Kristian IVs gate, og en tomt for oppføring av en egen bygning var innkjøpt i [[Mariboes gate]] 20. Den ble imidlertid ansett som uhensiktsmessig, og ved makeskifte med kommunen i 1887 overtok skolen tomten i Cort Adelers gate 30 som tidligere hadde vært planlagt til en kirke.<ref name="RA">{{Kulturminne|117575}}</ref> | |||
Her ble en ny skolebygning i [[Nyrenessanse|nyrenessanse]] med en monumental, symmetrisk komponert fasade, hvor midtakse og flanker markeres av risalitter med hjørnekvadre<ref name="arc!" /> ble oppført i [[1889]], arkitekt var [[Jacob Wilhelm Nordan]] og sønnen [[Victor Nordan]].<ref name="byleks" /> Halvparten av øverste etasje var direktørbolig frem til 1897, men ble da omgjort til skolelokaler etter stor vekst i studenttallet.<ref name="RA" /> Sinding flyttet da til den nyoppførte gården i [[Camilla Colletts vei (Oslo)|Camilla Colletts vei]] 5.<ref>{{folketelling|pf01037045150766|Ernst Anton Henrik Sinding|1900|Kristiania kjøpstad}}.</ref> | |||
Dette var en stort løft for skolen som kom med en ny skoleplan i 1891, med fagdeling allerede fra 3. skoleår og med en ny kjemilinje. Også kapasiteten ble økt, med parallellklasser. Søkernes bakgrunn ble stadig bedre, mange hadde eksamen fra den nye reallinjen fra gymnaset og konkurransen for å komme inn ble stadig skarpere. Men selvom det faglige nivået stadig ble høyere, måtte de som ville ga full ingeniørutdannelse ta et til to år ved en utenlandsk utdannelsesinstitusjon. | Dette var en stort løft for skolen som kom med en ny skoleplan i 1891, med fagdeling allerede fra 3. skoleår og med en ny kjemilinje. Også kapasiteten ble økt, med parallellklasser. Søkernes bakgrunn ble stadig bedre, mange hadde eksamen fra den nye reallinjen fra gymnaset og konkurransen for å komme inn ble stadig skarpere. Men selvom det faglige nivået stadig ble høyere, måtte de som ville ga full ingeniørutdannelse ta et til to år ved en utenlandsk utdannelsesinstitusjon.<ref name=jubskrift /> | ||
Etter ombyggingen i 1897 hadde den høye sokkeletasjen foruten inngangsparti, også vaktmesterbolig, verkstedlokaler, rom for grovere kjemiske arbeider, fyrkjelerom. 1., 2. og 3. etasje hadde fire tegnesaler som hver var på 90 kvm og en mindre på 66 kvm, et laboratorium på 90 kvm, fire store og to mindre auditorier foruten 18 andre rom for samlinger, kontorer, lærerværelse og bibliotek. Loftet hadde fotomørkerom, lager for kjemiske rekvisita med mer.<ref name="RA" /> | Etter ombyggingen i 1897 hadde den høye sokkeletasjen foruten inngangsparti, også vaktmesterbolig, verkstedlokaler, rom for grovere kjemiske arbeider, fyrkjelerom. 1., 2. og 3. etasje hadde fire tegnesaler som hver var på 90 kvm og en mindre på 66 kvm, et laboratorium på 90 kvm, fire store og to mindre auditorier foruten 18 andre rom for samlinger, kontorer, lærerværelse og bibliotek. Loftet hadde fotomørkerom, lager for kjemiske rekvisita med mer.<ref name="RA" /> | ||
Debatten om et polyteknisk høyskole i Norge fortsatte for fullt utover på 1890-tallet. Men debatten sto ikke om en slik høyskole skulle etableres med hvor dette skulle være. I en endelig avstemming i Stortinget i 1900 var det Trondheim som trakk det lengste strået med 75 mot 39 stemmer.<ref name=jubskrift /> Men [[Norges tekniske høyskole]] åpnet først i 1910 under navnet ''Den Tekniske Høiskole''. | |||
Stortinget vedtok da at de fireårige tekniske skolene skulle legges ned, og erstattes av to-årige skoler på et mellomnivå. Kristiania tekniske skole tok da opp sitt siste kull etter gammel modell i 1911, og disse ble uteksaminert i 1915. Sinding gikk da av etter et livslangt virke for skolen. Også flere av skolens lærere sluttet og gikk over i professorater ved den nye tekniske høyskolen, blant dem [[Richard Birkeland]] i matematikk, [[Birger Fjeld Halvorsen]] i kjemi og [[Johan Joachim Meyer (1860–1940)|Johan Joachim Meyer]] i bygningskunst<ref name=jubskrift /> | |||
De tekniske skolene i Kristiania, Bergen og Trondheim ble fra opptaket i 1912 toårige, såkalte «mellomskoler», med en sterk linjedeling: Husbygging, Vei- vann- og brubygging (senere Anlegg), Maskinteknikk, Elektroteknikk og Teknisk kjemi. Fra 1924 ble Svakstrøm skilt ut som en egen linje. | |||
Kristiania tekniske mellomskole var i realieten en helt ny skole som skulle gi elevene kompetanse til tekniske mellomstillinger, som bygg- og murmester, tekniske assistenter i offentlig forvaltning, byggeledere, tekniske tegnere, entreprenører, verks- og bedriftsmestere og som ledere av mindre, tekniske bedrifter. Det ble et krav om 2,5 års relevant praksis/læretid før opptak, og mange hadde i praksis fagbrev før de begynte på skolen. Skolen bygget på middelsskolens pensum i norsk, regning, matematikk og tegning, samt et fremmedspråk. De som ikke hadde middelskolen, fikk tilbud om et 6 måneders forkurs. Kravene medførte at elevmassen ble eldre, søkerne var gjerne rundt 23-24 år. | |||
Skolebygningen ble i aprildagene 1940 rekvirert av [[Wehrmacht]] til bruk som kaserne, med frigitt til skolebruk igjen 23. mai 1941. | Skolebygningen ble i aprildagene 1940 rekvirert av [[Wehrmacht]] til bruk som kaserne, med frigitt til skolebruk igjen 23. mai 1941. | ||
I 1960 kom det til en ny bygning, arkitekt [[Henrik L. Kiær]], denne er delt i to volumer med forskjellige høyder, fasadelinjer og detaljering som gir inntrykk av to separate bygninger. Rundt 1996 ble denne påbygget med en tilbaketrukket overetasje på vestre del<ref name="RA" /> Bygningen ble i 2008 ombygget til en kontorbygning.<ref name="Malling">[https://malling.no/tjenester/markets/finn-lokaler-til-leie/eiendom/?adId=143654585&ismalling=0&id=77736077 Ledige lokaler] Malling & co</ref> | I 1960 kom det til en ny bygning, arkitekt [[Henrik L. Kiær]], denne er delt i to volumer med forskjellige høyder, fasadelinjer og detaljering som gir inntrykk av to separate bygninger. Rundt 1996 ble denne påbygget med en tilbaketrukket overetasje på vestre del<ref name="RA" /> Bygningen ble i 2008 ombygget til en kontorbygning.<ref name="Malling">[https://malling.no/tjenester/markets/finn-lokaler-til-leie/eiendom/?adId=143654585&ismalling=0&id=77736077 Ledige lokaler] Malling & co</ref> | ||
I 1962 ble skolen en tre-årig ingeniørutdanning, basert på real/ungdomsskole og et års praksis, og to-årigge klasser for de som hadde [[examen artium]]. I 1977 gikk de tekniske skolene inn i det statlige, regionale høgskole-systemet og fikk navnet ingeniørhøgskoler. | |||
== Høgskolen i Oslo == | == Høgskolen i Oslo == | ||
{{thumb|Pilestredet 35 i Oslo.JPG| | {{thumb|Pilestredet 35 i Oslo.JPG|Skolebygningen i Pilestedet 35.|[[Chris Nyborg]]|2013}} | ||
I 1994 ble skolen en del av [[Høgskolen i Oslo]], nå [[Oslomet – storbyuniversitetet]], og skolens virksomhet ble flyttet til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 35 ved [[Holbergs plass (Oslo)|Holbergs plass]] i 2008.<ref name="byleks" /> | I 1994 ble skolen en del av [[Høgskolen i Oslo]], nå [[Oslomet – storbyuniversitetet]], og skolens virksomhet ble flyttet til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 35 ved [[Holbergs plass (Oslo)|Holbergs plass]] i 2008.<ref name="byleks" /> | ||
| Linje 70: | Linje 81: | ||
== Studenter == | == Studenter == | ||
{| class="wikitable" | |||
|+ Tidligere studenter ved skolen | |||
|- | |||
! Navn !! Eksamen !! Linje !! Senere | |||
|- | |||
| [[Johan Gmeiner]] || 1876 || ikke linjedelt || bryggerimester og hvalfangstreder | |||
|- | |||
| [[Carl Peter Conradi (1857–1930)|Carl Peter Conradi]] || 1876 || ikke linjedelt || dampskipskonstruktør | |||
|- | |||
| [[Harald Bjerke (1860–1926)|Harald Bjerke]] || 1877 || ikke linjedelt || gen.dir [[Norsk Hydro]] 1918–1926 | |||
|- | |||
| [[Christian Fürst]] || 1879 || bygning || arkitekt | |||
|- | |||
| [[Einar Rasmussen (telegrafinspektør)|Einar Rasmussen]] || 1880 || || telegrafinspektør | |||
|- | |||
| [[Edvard Munch]] || elev 1879-1880 || bygning || kunstmaler | |||
|- | |||
| [[Halfdan Berle]] || 1880 || bygning || arkitekt | |||
|- | |||
| [[Ægidius Elling]] || 1881 || maskin || gassturbinoppfinner | |||
|- | |||
| [[Einar Nissen]] || 1887 || maskin || jernbaneingeniør | |||
|- | |||
| [[Holger Sinding-Larsen]] || 1889 || bygning || arkitekt | |||
|- | |||
| [[Sigbjørn Obstfelder]] || elev 1888-1890 || bygning || forfatter | |||
|- | |||
| [[Olav Ingstad]] || 1890 || || stadsingeniør i Tromsø og Bergen | |||
|- | |||
| [[Andreas Baalsrud]] || 1891 || || arbeidet i [[Statens Vegvesen]] | |||
|- | |||
| [[Jørgen Berner (1873–1955)|Jørgen Berner]] || 1891 || bygning ||arkitekt | |||
|- | |||
| [[Thorvald Astrup]] || 1892 || bygning || arkitekt | |||
|- | |||
| [[Harald Poppe]] || 1892 || || jernbaneingeniør | |||
|- | |||
| [[Lars Rasmussen]] || 1893 || || adm. dir. [[Norsk Arbeidsgiverforening|NAF]] og gen.dir. [[Norges Statsbaner|NSB]] | |||
|- | |||
| [[Reidar Lund (1881–1959)|Reidar Lund]] || 1893 || maskin || Frittstående ingeniør, lærer ved skolen | |||
|- | |||
| [[Harald Alfsen]] || 1894|| || ingeniør og forfatter | |||
|- | |||
| [[Mens Paasche Krog]] || 1894|| maskin || fabrikkbestyrer | |||
|- | |||
| [[Knud Johannes Botolfsen]] || 1894 || maskin || lærer, leder Tandbergs Patentkontor | |||
|- | |||
| [[Emil Korsmo]] || 1896 || || professor [[Norges landbrukshøgskole]] | |||
|- | |||
| [[Jens Sigvart Nyfløt]] || 1897 || bygning || jernbaneingeniør | |||
|- | |||
| [[Wilhelm Nickelsen]] || 1898 || bygning || ingeniør bygningsvesenet [[Aker herred|Aker]] | |||
|- | |||
| [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] || 1898 || bygning || [[Byarkitekten i Oslo|byarkitekt i Kristiania/Oslo]] | |||
|- | |||
| [[Carl Berner (1877–1943)|Carl Berner]] || 1898 || bygning || arkitekt | |||
|- | |||
| [[Birger Fjeld Halvorsen]] || 1898 || kjemi || lærer v/skolen, professor ved [[Norges tekniske høgskole|NTH]] | |||
|- | |||
|[[Richard Birkeland]] || 1899 || bygning || lærer v/skolen, professor ved [[Norges tekniske høgskole|NTH]] | |||
|- | |||
| [[Alf Gelert-Nielsen]] || 1899 || kjemi || motorbåtbygger og bilimportør | |||
|- | |||
| [[Kristian Geelmuyden (1875–1969)|Kristian Geelmuyden]] || 1899 || kjemi || direktør [[Norsk Hydro]], [[Ordførere i Bærum kommune|ordfører Bærum]] | |||
|- | |||
| [[Sigurd Kloumann (1879–1953)|Sigurd Kloumann]] || 1899 || bygning || medgründer [[Norsk Hydro]] | |||
|- | |||
| [[Hans Seip]] || 1900 || ||vegingeniør, stortingsrep., [[Fylkesmenn i Sogn og Fjordane|fylkesmann]] | |||
|- | |||
| [[Georg Eliassen]] || 1900 || bygning || arkitekt | |||
|- | |||
| [[Olaf Nordhagen]] || 1902 || bygning || arkitekt | |||
|- | |||
| [[Reidar Lund (1881–1959)|Reidar Lund]] || 1903 || maskin || overlærer v/skolen | |||
|- | |||
| [[Waldemar Hoff]] || 1906 || maskin || jernbaneingeniør, gen.dir.[[Norges Statsbaner|NSB]] | |||
|- | |||
| [[David Danielsen (1889–1911)|David Danielsen]] || 1908 || maskin || lokomotivprodusent | |||
|- | |||
| [[Kristofer Lange]] || 1909 || bygning || arkitekt | |||
|- | |||
| [[Lorentz Harboe Ree]] || 1909 || maskin || arkitekt | |||
|- | |||
| [[Bjarne L. Corwin]] || 1909 || || veiingeniør, [[Ordførere i Bærum kommune|ordfører Bærum]] | |||
|- | |||
| [[Herman Munthe-Kaas]] || 1910 || bygning || arkitekt | |||
|- | |||
| [[Sigurd Houth]] || 1911 || bygning || veiingeniør, bedriftsleder | |||
|- | |||
| [[Styrkar Haavardsholm]] || 1912 || kjemi || bryggerimester | |||
|- | |||
| [[Philip Pedersen]] || 1912 || maskin || direktør [[Norsk Teknisk Museum]] | |||
|- | |||
| [[Hugo Borgen]] || 1914 || || ledet ingeniørfirmaet Witt & Borgen | |||
|- | |||
| [[Axel Flinder]] || 1915 || maskin || lokalpoitiker | |||
|- | |||
| [[Leif Tronstad]] || 1922 || kjemi || professor ved [[Norges tekniske høgskole|NTH]] | |||
|- | |||
| [[Johs. Haugerud]] || 1923 || maskin || ingeniør [[Skabo Jernbanevognfabrik|Skabo]], [[Ordførere i Bærum kommune|ordfører Bærum]]' | |||
|- | |||
| [[Charles Kammillo Aggvin]] || 1928 ||kjemi || | |||
|- | |||
| [[Kjell Fillinger]] || 1942 || || aluminiumindustri, emigerte til USA | |||
|- | |||
| [[Kåre Heide Schjerven]] || 1945 || maskin || tunnel- og boreingeniør | |||
|- | |||
| [[Erik Storm Arnesen]] || 1946 || maskin || salgsingeniør, lokalhistorier | |||
|} | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 122: | Linje 195: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* ''Oslo ingeniørhøgskole 1873-1993''. Utg. Ingeniørhøgskolen. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080708089}}. | * ''Oslo ingeniørhøgskole 1873-1993 : festskrift til 120 års jubileet''. Utg. Ingeniørhøgskolen. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080708089}}. | ||
* {{Kulturminne|117575}} | * {{Kulturminne|117575}} | ||
{{Artikkelkoord|59.912848|N|10.724376|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.912848|N|10.724376|Ø}} | ||