322 982
redigeringer
+ bilde og utvalg
(Ny side: '''Tugt- og Manufacturhuset''', også kalt ''Christiania Tugthus'', ''Kristiania tukthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'' ble reist i Storgata (Oslo) i Oslo 1737–[[1...) |
(+ bilde og utvalg) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Tugt- og Manufacturhuset''', også kalt ''Christiania Tugthus'', ''Kristiania tukthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'' ble reist i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i [[Oslo]] [[1737]]–[[1740]] og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etterhvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]]. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Tukthuset ca. 1910. {{byline|Olaf Martin Peder Væring}}}} | ||
'''[[Tugt- og Manufacturhuset]]''', også kalt ''Christiania Tugthus'', ''Kristiania tukthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'' ble reist i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i [[Oslo]] [[1737]]–[[1740]] og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etterhvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]]. | |||
<onlyinclude> | |||
==Historie== | ==Historie== | ||
| Linje 16: | Linje 18: | ||
==Bygningene== | ==Bygningene== | ||
<onlyinclude> | |||
Tukthuset lå i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 33. Dette var utenfor den egentlige Christiania by, kjøpmannsdistriktet, men innenfor et område der Christiania hadde jurisdiksjon. | Tukthuset lå i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 33. Dette var utenfor den egentlige Christiania by, kjøpmannsdistriktet, men innenfor et område der Christiania hadde jurisdiksjon. | ||
Hovedbygningen til tukthuset ble tegnet av [[Gabriel Bentzman]], og var den største og mest prangende bygningen i [[barokk]]stil i Christiania. Den hadde to sidefløyer langs en gårdsplass. I disse var det svalganger, som bidro til et monumentalt preg. [[Karl Johan]] skal ha trodd at tukthuset var hans embetsbolig da ha besøkte Christiania i [[1814]], fordi han oppfattet det som byens flotteste bygning. | Hovedbygningen til tukthuset ble tegnet av [[Gabriel Bentzman]], og var den største og mest prangende bygningen i [[barokk]]stil i Christiania. Den hadde to sidefløyer langs en gårdsplass. I disse var det svalganger, som bidro til et monumentalt preg. [[Karl Johan]] skal ha trodd at tukthuset var hans embetsbolig da ha besøkte Christiania i [[1814]], fordi han oppfattet det som byens flotteste bygning.</onlyinclude> | ||
[[Tukthuskirken (Oslo)|Tukthuskirken]] lå i hovedbygningen, og hadde svært forseggjort dekor. I [[1790-åra]] ble den pusset opp med flotte gallerier og kirkebenker, og det var altertavle ogp prekestol i renessansestil. Kirken hadde noen benker til over, som kunne leies av borgerskapet. | [[Tukthuskirken (Oslo)|Tukthuskirken]] lå i hovedbygningen, og hadde svært forseggjort dekor. I [[1790-åra]] ble den pusset opp med flotte gallerier og kirkebenker, og det var altertavle ogp prekestol i renessansestil. Kirken hadde noen benker til over, som kunne leies av borgerskapet. | ||
| Linje 55: | Linje 57: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1741]] | [[Kategori:Etableringer i 1741]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1938]] | [[Kategori:Opphør i 1938]] | ||
{{f1}} | |||