Christiania tukthus: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Tukthuset i Storgata 33 OB.F01167.jpg|Tukthuset ca. 1910. {{byline|Olaf Martin Peder Væring}}}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Tukthuset i Storgata 33 OB.F01167.jpg|Tukthuset ca. 1910. {{byline|Olaf Martin Peder Væring}}}}
'''[[Tugt- og Manufacturhuset]]''', også kalt ''Christiania Tugthus'', ''Kristiania tukthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'' ble reist i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i [[Oslo]] [[1737]]&ndash;[[1740]] og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etterhvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].
'''[[Christiania tukthus]]''', opprinnelig ''Tugt- og Manufacturhuset'', senere ''Christiania Tugthus'' og ''Landsfængsel for kvinder'', ble reist i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i [[Oslo]] [[1737]]&ndash;[[1740]] og åpnet i [[1741]] som en arbeids- og forbedringsanstalt. Den fikk raskt preg av å være en straffeanstalt, og ble brukt som et [[fengsel]], først uoffisielt og etterhvert som vanligste soningssted for kvinner og som et alternativ til [[Akershus landsfengsel|Akershus festnings slaveri]] for menn. Fra [[1813]] fungerte tukthuset utelukkende som fengsel. Det ble nedlagt i [[1930-åra]], og hovedbygningen ble revet i [[1938]].
</onlyinclude>
</onlyinclude>


Linje 29: Linje 29:
Rundt hele anlegget lå en ringmur, som omkranset et område på omkring 17,9 dekar. Det var altså et betydelig område som tilhørte tukthuset. Innenfor denne muren ble det etterhvert oppført flere nye bygninger. Rundt 1830 kom stadskonduktør [[Chr. H. Grosch]] inn som arkitekt, og fikk oppført et nytt fargeri og andre bygninger. Som tidligere la man vekt på å sette opp vakre bygninger. Det ble så i [[1844]] og [[1846]] oppført to fangebygninger, hver på fire etasjer. I [[1869]] ble disse sammenføyd, og den nye enheten fikk navnet Cellebygningen.  
Rundt hele anlegget lå en ringmur, som omkranset et område på omkring 17,9 dekar. Det var altså et betydelig område som tilhørte tukthuset. Innenfor denne muren ble det etterhvert oppført flere nye bygninger. Rundt 1830 kom stadskonduktør [[Chr. H. Grosch]] inn som arkitekt, og fikk oppført et nytt fargeri og andre bygninger. Som tidligere la man vekt på å sette opp vakre bygninger. Det ble så i [[1844]] og [[1846]] oppført to fangebygninger, hver på fire etasjer. I [[1869]] ble disse sammenføyd, og den nye enheten fikk navnet Cellebygningen.  


{{thumb høyre|Youngs gate Tukthusmuren 1.JPG|En del av ringmuren som står igjen i [[Youngs gate]]. {byline|Chris Nyborg}}}}
Da deler av tomta ble fraskilt i [[1936]] ble en del av anlegget revet, og to år etter ble også hovedbygningen revet.  
Da deler av tomta ble fraskilt i [[1936]] ble en del av anlegget revet, og to år etter ble også hovedbygningen revet.  


De eneste synlige sporene etter tukthuset er den del av ringmuren som ble tatt ned og gjenoppført i [[Hammersborggata]] 2 a nybygget der ble oppført [[1998]]&ndash;[[2000]], og noen spor etter muren i gatelegemet i forlengelsen av [[Calmeyersgate]].  
De eneste synlige sporene etter tukthuset er noen deler av ringmuren. En del ble tatt ned og gjenoppført i [[Hammersborggata]] 2 da nybygget der ble oppført [[1998]]&ndash;[[2000]], og en del står i [[Youngs gate, på begge sider av gata og på den ene side delvis inne i et serveringssted. Det er også noen spor etter muren i gatelegemet i forlengelsen av [[Calmeyersgate]].  


==De innsatte==
==De innsatte==