323 146
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Tugt- og Manufacturhuset flyttet til Christiania tukthus over omdirigeringsside: Flytter til mer brukt navn, brukt lenger enn det opprinnelige navnet og mer vanlig i referanser) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Rundt hele anlegget lå en ringmur, som omkranset et område på omkring 17,9 dekar. Det var altså et betydelig område som tilhørte tukthuset. Innenfor denne muren ble det etterhvert oppført flere nye bygninger. Rundt 1830 kom stadskonduktør [[Chr. H. Grosch]] inn som arkitekt, og fikk oppført et nytt fargeri og andre bygninger. Som tidligere la man vekt på å sette opp vakre bygninger. Det ble så i [[1844]] og [[1846]] oppført to fangebygninger, hver på fire etasjer. I [[1869]] ble disse sammenføyd, og den nye enheten fikk navnet Cellebygningen. | Rundt hele anlegget lå en ringmur, som omkranset et område på omkring 17,9 dekar. Det var altså et betydelig område som tilhørte tukthuset. Innenfor denne muren ble det etterhvert oppført flere nye bygninger. Rundt 1830 kom stadskonduktør [[Chr. H. Grosch]] inn som arkitekt, og fikk oppført et nytt fargeri og andre bygninger. Som tidligere la man vekt på å sette opp vakre bygninger. Det ble så i [[1844]] og [[1846]] oppført to fangebygninger, hver på fire etasjer. I [[1869]] ble disse sammenføyd, og den nye enheten fikk navnet Cellebygningen. | ||
{{thumb | {{thumb|Youngs gate Tukthusmuren 1.JPG|En del av ringmuren som står igjen i [[Youngs gate]].|Chris Nyborg (2013)}} | ||
Da deler av tomta ble fraskilt i [[1936]] ble en del av anlegget revet, og to år etter ble også hovedbygningen revet. | Da deler av tomta ble fraskilt i [[1936]] ble en del av anlegget revet, og to år etter ble også hovedbygningen revet. | ||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
Arbeidet som skulle utføres var i stor grad utvalgt av kommersielle hensyn. Man ønsket at tukthuset skulle være selvfinansiert og til og med gi et overskudd. Byggingen og innredningen av verksteder ble delvis finansiert gjennom et interessentskap, der man mot en investering senere kunne hente ut fortjeneste. Her skiller tukthuset seg noe fra mange andre slike institusjoner, da det har vært vanlig med nokså meningsløst arbeid; det er hvor hardt arbeidet er som betyr noe, ikke hva man kan tjene på det. Problemet for tukthuset ser i stor grad ut til å ha vært at forhandlere i byen ikke ville ha produktene. For eksempel var de ikke interessert i tobakk eller tekstiler, men foretrakk importert vare. Selv nå man forsøkte å underby konkurrentene kraftig, og tilby gunstige kredittordninger, ville ikke kjøpmennene ta inn varene. Arbeidsdagene var lange, fra fem på morgenen til åtte om kvelden, vel nok med en times middagshvil, andakten sju på morgenen og to timers katekismeundervisning. På natten var de innsatte innelåst. | Arbeidet som skulle utføres var i stor grad utvalgt av kommersielle hensyn. Man ønsket at tukthuset skulle være selvfinansiert og til og med gi et overskudd. Byggingen og innredningen av verksteder ble delvis finansiert gjennom et interessentskap, der man mot en investering senere kunne hente ut fortjeneste. Her skiller tukthuset seg noe fra mange andre slike institusjoner, da det har vært vanlig med nokså meningsløst arbeid; det er hvor hardt arbeidet er som betyr noe, ikke hva man kan tjene på det. Problemet for tukthuset ser i stor grad ut til å ha vært at forhandlere i byen ikke ville ha produktene. For eksempel var de ikke interessert i tobakk eller tekstiler, men foretrakk importert vare. Selv nå man forsøkte å underby konkurrentene kraftig, og tilby gunstige kredittordninger, ville ikke kjøpmennene ta inn varene. Arbeidsdagene var lange, fra fem på morgenen til åtte om kvelden, vel nok med en times middagshvil, andakten sju på morgenen og to timers katekismeundervisning. På natten var de innsatte innelåst. | ||
Et noe spesielt spor etter tukthuset ble funnet under gravearbeider i [[1989]]. Man fant da tukthuskirkegården med omkring 100 skjeletter, som ble overført til [[Oldsaksamlingen]]. | ==Tukthuskirkegården== | ||
{{utdypende artikkel|Tukthuskirkegården (Oslo)}} | |||
Et noe spesielt spor etter tukthuset ble funnet under gravearbeider i [[1989]]. Man fant da tukthuskirkegården med omkring 100 skjeletter, som ble overført til [[Oldsaksamlingen]]. Funnet ble gjort av [[Oslo Veivesen]]. Ettersom det nokså raskt ble konstatert at gravene var fra etter 1536 kunne det ha endt med at de ble kjørt avgårde som spesialavfall, men man valgte å ta en pause i arbeidet slik at arkeologer fikk undersøke det unike materialet. I løpet av tre ukers utgravning ble 23 graver registrert. Man gravde bare på et lite område, rundt femti kvadratmeter, siden resten av plassen ikke ble berørt av anleggsarbeidene og dermed ville ligge uforstyrra. Senere på høsten ble det behov for å grave ei lang grøft, og man tok da opp omkring åtti kister. Disse ble ikke like grundig dokumentert, men materialet ble samla inn og sendt til [[Oldsakssamlingen]]. | |||
På kart fra 1769 (Døderlein) og 1794 (Patrochlus Hirsch) kan man se at tukthuskirkegården opprinnelig lå nær sentrum av løkka, og at den i tida mellom at disse kartene ble tegna, ble flytta til det nordvestlige hjørnet. Det som ble funnet var den nye kirkegården, anlagt i 1770-åra og utvida i 1808. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 57: | Linje 63: | ||
* [[Arno Berg|Berg, Arno]]: «Tugthuset» i ''St. Hallvard'' 1937 | * [[Arno Berg|Berg, Arno]]: «Tugthuset» i ''St. Hallvard'' 1937 | ||
* Hals, Caroline Elise: ''[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/23249/MasterHals.pdf?sequence=1 Christiania Tukthus - Sedelighetsforbrytelser 1775-1779 og 1795-1799]'', masteroppgave ved IAKH, UiO 2010 | * Hals, Caroline Elise: ''[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/23249/MasterHals.pdf?sequence=1 Christiania Tukthus - Sedelighetsforbrytelser 1775-1779 og 1795-1799]'', masteroppgave ved IAKH, UiO 2010 | ||
* Harby, Sjur: «De glemte døde på Arbeidersamfunnets plass» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'' nr. 3/1990 | |||
[[kategori:Fengsler]] | [[kategori:Fengsler]] | ||