276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
m (retta skrivefeil) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (17 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Markedstortorv1830.jpg|Christiania marked omkring 1830}}'''[[Christianiamarkedet]]''' (også kalt -''marken'') var et årvisst marked med røtter i middelalderen. Markedet ble avholdt om vinteren, for da var vann og myrer tilfrosset, noe som gjorde det enklere å reise inn til byen. Markedet fant sted i [[Christiania]] fram til 1899, da bystyret bestemte at markedet skulle avvikles. Under middelalderen begynte markedet første søndag i faste, fra [[1546]] startet det på ''[[ | <onlyinclude>{{thumb|Markedstortorv1830.jpg|Christiania marked omkring 1830}}'''[[Christianiamarkedet]]''' (også kalt -''marken'') var et årvisst marked med røtter i [[middelalderen]]. Markedet ble avholdt om vinteren, for da var vann og myrer tilfrosset, noe som gjorde det enklere å reise inn til byen. Markedet fant sted i [[Christiania]] fram til 1899, da bystyret bestemte at markedet skulle avvikles. Under middelalderen begynte markedet første søndag i faste, fra [[1546]] startet det på ''[[kyndelsmesse]]'', og etter [[1667]] fra ''[[pålsmesse]]''. Fra [[1747]] begynte det første februar, fra [[1781]] 31. januar og fra [[1810]] begynte det første tirsdag i februar.<noinclude><ref>Melvold, Erik Oluf. «Christianiamarkedet» i ''St. Hallvard 4/2006''</ref>.</noinclude> I 1636 ble markedet avholdt ved [[Gamle Aker kirke]]. I 1640-årene ble markedet flyttet til [[Christiania Torv]]. I [[1736]] ble det flyttet til [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]], og i [[1860]] ble en del av aktivitetene flyttet til [[Youngstorget]].<noinclude><ref>"Christianiamarkedet" i {{Oslo byleksikon 2000}}</ref></noinclude></onlyinclude> | ||
Markedet i Christiania var i lange perioder den største og viktigste handelsplassen ikke bare for byens egne innbyggere, men for hele omlandet. I 1847 var det hele 8000 tilreisende som besøkte Christianiamarken<ref>Lavik og Brusdal 1996, ''Varehandelens utvikling: kjøp og salg hjemme og ute''. Cappelen. Side 77.</ref>. I dagene i forveien ble det satt opp boder av tre (såkalte fjæleboder) i rekker på torget, og markedet ble markert åpnet med klokkeringing. De dagene markedet varte innstilte Universitetet sine forelesninger og Høyesterett sine forhandlinger <ref>Schulerud, M. 1947. ''Fra krambod til varemagasin''. Cappelen. Side 29.</ref>. | |||
I Memoarboka "En liten gutt fra Vaterland" minnes Nicolai Heiestad Christianiamarkedet i 1875. | ==Handel og underholdning== | ||
{{sitat|Noen dager etter (...) er [[Vognmannsgata]] (...) forvandlet på en eneste dag. Det er så mange tilreisende. De går omkring i lange frakker og høye støvler med en svepe, en vadsekk eller en tine i hånden, leser og studerer skilter hvor der er et hotell eller losjihus eller de med «restauration», mange er fulle, bråker og truer med svepa. Lirekassemenn fra [[Rødfyllgata]] som ellers spiller hver sin dag, spiller nå alle fire på én gang. Guttene har ballonger og blåseblærer, eller knallpistoler som de smeller av bak ryggen på folk, eller trompeter hvor de fritt for konstablene blåser tut-tut-tuut i det uendelige. | {{thumb|Diriksmarked.jpg|Christiania marked omkring 1830|Tegning av [[Carl Frederik Diriks]]}} | ||
De dagene markedet sto på, flyttet byens egne handelsmenn en del av salget sitt ut på torget. I tillegg solgte tilreisende bønder sine ting: det var all slags matvarer som kjøtt og ost i tillegg til egenproduserte møbler, kjøkkenredskaper, tøy og klær <ref>Melvold, E.O. Christianiamarkedet. ''St. Hallvard'' 2006 Vol. 84 Nr. 4, side 20.</ref>. For dem som kom mest for det sosiale aspektet ved markedsdagene, for å "gå markensgang" som det ble kalt, ble det solgt brennevin og honningkaker. | |||
[[Anthon Bang]] skrev i ''[[Skilling-Magazin]]'' i [[1860]] at markedet ikke var et marked der man møttes "For at kjøbe og sælge og tuske", men heller "et ''Forfængelighedens Marked''. Det er Øjenslyst og Ørenslyst og Ganens Lyst, kort sagt al Slags Lyst, som her søges tilfredsstillet". Han mente også at markedet var mindre for byens folk, og mer for de tilreisende som kom til byen for et par dagers forlystelse.<ref>Myhre, Jan Eivind. ''Oslo bys historie bd 3, hovedstaden Christiania''. J. W. Cappelens forlag a/s. Oslo 1990.</ref> For mange var vel marken et sted for ''både'' handel og moro. I memoarlitteratur og andre kilder fra 1800-tallet finner vi utallige skildringer av Christianiamarken. Det var en begivenhet, både for handelsfolk og publikum. | |||
I ei [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)|noteringsbok fra Nordlia på Toten]] forteller [[Ole Christian Haug]] om brorens Hans' markenstur i 1879. De to nabogardene [[Haug (Nordlia)|Haug]] og [[Solbjør (Nordlia)|Solbjør (Solberg)]] hadde da solgt hester, men på 2 uker rakk de nok også noen fornøyelser: "15. Februar kom Hans hjem fra Kristiania Marked borte 15 dage, paa Solberg havde solgte 3 Hester 2 Jegerhester 5 aar gamle omtrent 700 kr hver 1 Hest Blakken stor og grov Hest 100 kr Hans solgte Borken 900 kr." | |||
I Memoarboka "En liten gutt fra Vaterland" minnes [[Nicolai Heiestad]] Christianiamarkedet i 1875. | |||
{{sitat|Noen dager etter (...) er [[Vognmannsgata (Oslo)|Vognmannsgata]] (...) forvandlet på en eneste dag. Det er så mange tilreisende. De går omkring i lange frakker og høye støvler med en svepe, en vadsekk eller en tine i hånden, leser og studerer skilter hvor der er et hotell eller losjihus eller de med «restauration», mange er fulle, bråker og truer med svepa. Lirekassemenn fra [[Rødfyllgata]] som ellers spiller hver sin dag, spiller nå alle fire på én gang. Guttene har ballonger og blåseblærer, eller knallpistoler som de smeller av bak ryggen på folk, eller trompeter hvor de fritt for konstablene blåser tut-tut-tuut i det uendelige. | |||
Det er første dag marken. | Det er første dag marken. | ||
Tredje markensdag har skolene fri. Bjørn har fått fire skilling til å gå på marken med; da jeg forteller dette hjemme, får jeg også fire skilling. | Tredje markensdag har skolene fri. Bjørn har fått fire skilling til å gå på marken med; da jeg forteller dette hjemme, får jeg også fire skilling. | ||
| Linje 18: | Linje 25: | ||
Vi blir stående og se oss rundt. Det ryker her og der bortover torget, det er varme, de koker kaffe på blanke torget med [[brannjern]] og kaffekjele Det står buer i rad og rekke som en gate, der er kister og disker med honningkake, blikktøy og leketøy, klær og luer, ja blå og røde halmhatter. | Vi blir stående og se oss rundt. Det ryker her og der bortover torget, det er varme, de koker kaffe på blanke torget med [[brannjern]] og kaffekjele Det står buer i rad og rekke som en gate, der er kister og disker med honningkake, blikktøy og leketøy, klær og luer, ja blå og røde halmhatter. | ||
Vi stanser ved et bord hvor det er stor varme; her kan vi få kjøpt kjokolade og vørterkake for fire skilling!<ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 40 og 41.</ref>}} | Vi stanser ved et bord hvor det er stor varme; her kan vi få kjøpt kjokolade og vørterkake for fire skilling!<ref>Heiestad, Nicolai. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042804010 ''En liten gutt ifra Vaterland'']. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 40 og 41.</ref>}} | ||
Ti år senere ga [[Sigbjørn Obstfelder]] en [[Kjeldearkiv:Sigbjørn_Obstfelder_om_Christianiamarkedet|levende beskrivelse av Christianiamarkedet]] i et brev til sin bror. I likhet med Heiestad nevnte han også både honningkaker og blåseblærer. | Ti år senere ga [[Sigbjørn Obstfelder]] en [[Kjeldearkiv:Sigbjørn_Obstfelder_om_Christianiamarkedet|levende beskrivelse av Christianiamarkedet]] i et brev til sin bror. I likhet med Heiestad nevnte han også både honningkaker og blåseblærer. | ||
| Linje 24: | Linje 31: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references/> | ||
{{F1}}{{ikke koord}}<!-- arrangert på flere steder gjennom historia--> | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Marked]] | [[Kategori:Marked]] | ||
[[Kategori:Stortorvet (Oslo)]] | |||