Christiansfjeld festning: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Christiansfjeld festning]]''' var en [[festning]] i [[Elverum kommune]]. Dagens kommunesenter, [[Leiret]], vokste frem rundt festningen, og det finnes fortsatt spor etter den i et parkområde. Festningen ble anlagt av [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg]] under navnet '''Hammersberg skanse''' i [[1683]]. Da [[Christian V]] besøkte stedet den [[14. juni]] [[1685]] fikk den navnet Christiansfjeld etter ham, og ble oppgradert fra skanse til festning.<ref> Mørkhagen Ola:  ''«Christiansfjeld» skal festningen hete'' [https://www.ostlendingen.no/elverum/christiansfjeld-skal-festningen-hete/s/2-2.2757-1.4021873 Omtale i Østlendingen 24/11-2009]</ref></onlyinclude>

<onlyinclude>Under flere av krigene mellom Norge og Sverige på [[1500-tallet|1500-]] og [[1600-tallet]] hadde svenske styrker marsjert gjennom Elverum. Dette skjedde blant annet i [[1567]], da [[Domkirkeruinene på Hamar|Hamar domkirke]] ble ødelagt. Det ble derfor besluttet å opprette flere skanser i Elverumsområdet, blant dem Hammersberg skanse omkring en halv kilometer nordøst for daværende [[Elverum gamle hovedkirke|Elverum hovedkirke]].

Wedel Jarlsberg valgte en høyde på østsiden av [[Glomma]]. På den andre siden av elven la han [[Terningen skanse|Elverum skanse]] og [[Grindalsskansen]]. Utenfor skansen ble et område tilsvarende batterienes skuddfelt ryddet. Dette ville sikre krysningsstedet, slik at det ble vanskeligere å nå [[Hedemarken]]. Den opprinnelige skansen bestod av noe små murer og et [[palisade]]verk.

Etter kongens besøk to år etter grunnleggelsen ble festningen utvidet og forbedret. I [[1709]] ble anlegget ytterligere utvidet med en [[ringmur]] og et kanontårn som skulle gi et større skuddfelt.  

Christianfjeld og [[Basmo festning|Basmo]] ble nedlagt ved kongelig resolusjon av [[13. juli]] [[1742]]. Festningen ble demontert, og brukbare deler og hele bygninger ble solgt på auksjon i [[1745]].  

I [[1811]] var situasjonen en annen, og det ble bestemt at festningen skulle settes i stand med en garnison på tretti menige, tre korporaler og en premierløytnant. Frem mot [[1814]] ble Christianfjeld og skansene i området satt i stand. Etter at [[Kielfreden]] ble inngått i januar 1814 ble det svært hektisk aktivitet med opprustningsarbeidet. Under [[krigen mot Sverige 1814]] ble seks kompanier fra [[Søndenfjeldske Dragonregiment]], 420 mann, sendt som forsterkning til garnisonen. Festningen kom aldri i kamp.

Den [[17. desember]] 1814 besluttet kongen at festningen skulle legges ned. Kanonene ble flyttet til [[Kongsvinger festning]], og den [[25. mars]] [[1815]] forlot de siste soldatene anlegget.  

Allerede få år etter nedleggelsen begynte man å bruke festningsområdet som et rekreasjonsområdet. Da det ble vanlig å markere [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]] ble dette lagt til Christianfjeld. Under salutteringen den 17. mai [[1840]] inntraff en ulykke der Elverums første ordfører, [[Hans Øvergaard]], omkom.  

I [[1930-årene]] ble det satt igang restaurering av området. Det ble regulert som en park, og de forskjellige delene av festningen ble markert. Kommuneingeniør Dahl ledet dette arbeidet.  

I [[1964]] ble et kommunalt vanntårn reist på det høyeste punktet. I den forbindelse måtte man rive restene av kanontårnet.

|[[1684]]&ndash;[[1688]]

|[[1688]]&ndash;[[1694]]

|[[1695]]&ndash;[[1710]]

|[[1710]]&ndash;[[1716]]

|[[1717]]&ndash;[[1718]]

|[[1719]]&ndash;[[1720]]

|[[1720]]&ndash;[[1727]]

|[[1727]]&ndash;[[1729]]

|[[1729]]&ndash;[[1742]]

* Til minne om ordfører [[Hans Øvergaard]], som omkom der i en ulykke [[17. mai]] [[1840.

{{Q1}}