276 671
redigeringer
m (kat) |
m (Robot: Legger til manglende <references />-element) |
||
(9 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[ | <onlyinclude>{{Thumb|Christiansfjeld festning 001.jpg|Motiv fra Christiansfjeld festning.|Ukjent (Normanns kunstforlag)}} | ||
'''[[Christiansfjeld festning]]''' var en [[festning]] i [[Elverum kommune]]. Dagens kommunesenter, [[Leiret]], vokste frem rundt festningen, og det finnes fortsatt spor etter den i et parkområde. Festningen ble anlagt av [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg]] under navnet '''Hammersberg skanse''' i 1683. Da [[Christian V]] besøkte stedet den 14. juni 1685 fikk den navnet Christiansfjeld etter ham, og ble oppgradert fra skanse til festning.<ref> Mørkhagen Ola: ''«Christiansfjeld» skal festningen hete'' [https://www.ostlendingen.no/elverum/christiansfjeld-skal-festningen-hete/s/2-2.2757-1.4021873 Omtale i Østlendingen 24/11-2009]</ref></onlyinclude> | |||
==Bakgrunn== | ==Bakgrunn== | ||
<onlyinclude>Under flere av krigene mellom Norge og Sverige på | <onlyinclude>Under flere av krigene mellom Norge og Sverige på 1500- og 1600-tallet hadde svenske styrker marsjert gjennom Elverum. Dette skjedde blant annet i 1567, da [[Domkirkeruinene på Hamar|Hamar domkirke]] ble ødelagt. Det ble derfor besluttet å opprette flere skanser i Elverumsområdet, blant dem Hammersberg skanse omkring en halv kilometer nordøst for daværende [[Elverum gamle hovedkirke|Elverum hovedkirke]]. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
==Grunnleggelse og utvidelse== | ==Grunnleggelse og utvidelse== | ||
Wedel Jarlsberg valgte en høyde på østsiden av [[Glomma]]. På den andre siden av elven la han [[Elverum skanse]] og [[ | Wedel Jarlsberg valgte en høyde på østsiden av [[Glomma]]. På den andre siden av elven la han [[Terningen skanse|Elverum skanse]] og [[Grindal skanse]]. Utenfor skansen ble et område tilsvarende batterienes skuddfelt ryddet. Dette ville sikre krysningsstedet, slik at det ble vanskeligere å nå [[Hedemarken]]. Den opprinnelige skansen bestod av noe små murer og et [[palisade]]verk. | ||
Etter kongens besøk to år etter grunnleggelsen ble festningen utvidet og forbedret. I | Etter kongens besøk to år etter grunnleggelsen ble festningen utvidet og forbedret. I 1709 ble anlegget ytterligere utvidet med en [[ringmur]] og et kanontårn som skulle gi et større skuddfelt. | ||
I området som ble ryddet ble det gitt tillatelse til å reise boliger for soldater og underoffiserer. Dette området ble kalt Øverleiret, og utviklet seg til og gav navn til dagens Leiret. | I området som ble ryddet ble det gitt tillatelse til å reise boliger for soldater og underoffiserer. Dette området ble kalt Øverleiret, og utviklet seg til og gav navn til dagens Leiret. | ||
==Nedleggelse og nyopprettelse== | ==Nedleggelse og nyopprettelse== | ||
Christianfjeld og [[Basmo festning|Basmo]] ble nedlagt ved kongelig resolusjon av | Christianfjeld og [[Basmo festning|Basmo]] ble nedlagt ved kongelig resolusjon av 13. juli 1742. Festningen ble demontert, og brukbare deler og hele bygninger ble solgt på auksjon i 1745. | ||
I | I 1811 var situasjonen en annen, og det ble bestemt at festningen skulle settes i stand med en garnison på tretti menige, tre korporaler og en premierløytnant. Frem mot 1814 ble Christianfjeld og skansene i området satt i stand. Etter at [[Kielfreden]] ble inngått i januar 1814 ble det svært hektisk aktivitet med opprustningsarbeidet. Under [[krigen mot Sverige 1814]] ble seks kompanier fra [[Søndenfjeldske Dragonregiment]], 420 mann, sendt som forsterkning til garnisonen. Festningen kom aldri i kamp. | ||
Den | Den 17. desember 1814 besluttet kongen at festningen skulle legges ned. Kanonene ble flyttet til [[Kongsvinger festning]], og den 25. mars 1815 forlot de siste soldatene anlegget. | ||
==Etter nedleggelsen== | ==Etter nedleggelsen== | ||
Linje 25: | Linje 28: | ||
Etter nedleggelsen i 1814–1815 solgte man igjen bygninger og materialer. Etter hvert ble også murene revet, og steinen ble brukt som bygningsmateriale. | Etter nedleggelsen i 1814–1815 solgte man igjen bygninger og materialer. Etter hvert ble også murene revet, og steinen ble brukt som bygningsmateriale. | ||
Allerede få år etter nedleggelsen begynte man å bruke festningsområdet som et rekreasjonsområdet. Da det ble vanlig å markere [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]] ble dette lagt til Christianfjeld. Under salutteringen den 17. mai | Allerede få år etter nedleggelsen begynte man å bruke festningsområdet som et rekreasjonsområdet. Da det ble vanlig å markere [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]] ble dette lagt til Christianfjeld. Under salutteringen den 17. mai 1840 inntraff en ulykke der Elverums første ordfører, [[Hans Øvergaard]], omkom. | ||
I | I 1930-årene ble det satt igang restaurering av området. Det ble regulert som en park, og de forskjellige delene av festningen ble markert. Kommuneingeniør Dahl ledet dette arbeidet. | ||
I | I 1964 ble et kommunalt vanntårn reist på det høyeste punktet. I den forbindelse måtte man rive restene av kanontårnet. | ||
==Kommandanter== | ==Kommandanter== | ||
Linje 37: | Linje 40: | ||
!Kommandant | !Kommandant | ||
|- | |- | ||
| | |1684–1688 | ||
|[[Jonas Budde]] | |[[Jonas Budde]] | ||
|- | |- | ||
| | |1688–1694 | ||
|[[Bernt Kretz]] | |[[Bernt Kretz]] | ||
|- | |- | ||
| | |1695–1710 | ||
|[[Jens Flor]] | |[[Jens Flor]] | ||
|- | |- | ||
| | |1710–1716 | ||
|[[Wilhem Ernst Levin von Treiden]] | |[[Wilhem Ernst Levin von Treiden]] | ||
|- | |- | ||
| | |1717–1718 | ||
|[[Anders Nilsen Wiborg]] | |[[Anders Nielsen Wiborg|Anders Nilsen Wiborg]] | ||
|- | |- | ||
| | |1719–1720 | ||
|[[Conrad Kaufmann]] | |[[Conrad Kaufmann]] | ||
|- | |- | ||
| | |1720–1727 | ||
|[[Joachim Frederik von Gelhorn]] | |[[Joachim Frederik von Gelhorn]] | ||
|- | |- | ||
| | |1727–1729 | ||
|[[Jens Aamodt]] | |[[Jens Aamodt]] | ||
|- | |- | ||
| | |1729–1742 | ||
|[[Hans Parelius]] | |[[Hans Parelius]] | ||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
Etter nyopprettelsen i 1811 var det ingen festningskommandant. | Etter nyopprettelsen i 1811 var det ingen festningskommandant. Christiansfjeld fungerte i denne perioden som en skanse der kommandanten for styrkene som bemannet den også hadde kommando over skansen. | ||
==Minnesmerker== | ==Minnesmerker== | ||
Det står tre [[bauta]]er på festningsområdet: | Det står tre [[bauta]]er på festningsområdet: | ||
* Til minne om ordfører [[Hans Øvergaard]], som omkom der i en ulykke | * Til minne om ordfører [[Hans Øvergaard]], som omkom der i en ulykke 17. mai 1840. | ||
* Til minne om de falne i [[den dansk-svenske krigen 1808–1809]]. | * Til minne om de falne i [[den dansk-svenske krigen 1808–1809]]. | ||
* Til minne om de falne i [[andre verdenskrig]]. | * Til minne om de falne i [[andre verdenskrig]]. | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Linje 84: | Linje 90: | ||
[[Kategori:Leiret]] | [[Kategori:Leiret]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1683]] | [[Kategori:Etableringer i 1683]] | ||
{{ | {{F1}} | ||
{{bm}} |