322 603
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
==Grunnleggelse og utvidelse== | ==Grunnleggelse og utvidelse== | ||
Wedel Jarlsberg valgte en høyde på østsiden av [[Glomma]]. På den andre siden av elven la han [[Elverum skanse]] og [[Grindalsskansen]]. Utenfor skansen ble et område tilsvarende batterienes skuddfelt ryddet. Dette ville sikre krysningsstedet, slik at det ble vanskeligere å nå [[Hedemarken]]. Etter kongens besøk to år etter grunnleggelsen ble festningen utvidet og forbedret. I [[1709]] ble anlegget ytterligere utvidet med en [[ringmur]] og et kanontårn som skulle gi et større skuddfelt. | Wedel Jarlsberg valgte en høyde på østsiden av [[Glomma]]. På den andre siden av elven la han [[Elverum skanse]] og [[Grindalsskansen]]. Utenfor skansen ble et område tilsvarende batterienes skuddfelt ryddet. Dette ville sikre krysningsstedet, slik at det ble vanskeligere å nå [[Hedemarken]]. Den opprinnelige skansen bestod av noe små murer og et [[palisade]]verk. | ||
Etter kongens besøk to år etter grunnleggelsen ble festningen utvidet og forbedret. I [[1709]] ble anlegget ytterligere utvidet med en [[ringmur]] og et kanontårn som skulle gi et større skuddfelt. | |||
I området som ble ryddet ble det gitt tillatelse til å reise boliger for soldater og underoffiserer. Dette området ble kalt Øverleiret, og utviklet seg til og gav navn til dagens Leiret. | I området som ble ryddet ble det gitt tillatelse til å reise boliger for soldater og underoffiserer. Dette området ble kalt Øverleiret, og utviklet seg til og gav navn til dagens Leiret. | ||
| Linje 28: | Linje 30: | ||
I [[1964]] ble et kommunalt vanntårn reist på det høyeste punktet. I den forbindelse måtte man rive restene av kanontårnet. | I [[1964]] ble et kommunalt vanntårn reist på det høyeste punktet. I den forbindelse måtte man rive restene av kanontårnet. | ||
==Kommandanter== | |||
{|class="wikitable" | |||
!År | |||
!Kommandant | |||
|- | |||
|[[1684]]–[[1688]] | |||
|[[Jonas Budde]] | |||
|- | |||
|[[1688]]–[[1694]] | |||
|[[Bernt Kretz]] | |||
|- | |||
|[[1695]]–[[1710]] | |||
|[[Jens Flor]] | |||
|- | |||
|[[1710]]–[[1716]] | |||
|[[Wilhem Ernst Levin von Treiden]] | |||
|- | |||
|[[1717]]–[[1718]] | |||
|[[Anders Nilsen Wiborg]] | |||
|- | |||
|[[1719]]–[[1720]] | |||
|[[Conrad Kaufmann]] | |||
|- | |||
|[[1720]]–[[1727]] | |||
|[[Joachim Frederik von Gelhorn]] | |||
|- | |||
|[[1727]]–[[1729]] | |||
|[[Jens Aamodt]] | |||
|- | |||
|[[1729]]–[[1742]] | |||
|[[Hans Parelius]] | |||
|- | |||
|} | |||
Etter nyopprettelsen i 1811 var det ingen festningskommandant. Christianfjeld fungerte i denne perioden som en skanse der kommandanten for styrkene som bemannet den også hadde kommando over skansen. | |||
==Minnesmerker== | ==Minnesmerker== | ||