Skribenter
95 092
redigeringer
Linje 37: | Linje 37: | ||
Etter eit par år vart det spørsmål om å flytte skulen. Det kom seg truleg både av at det var lite eigna lokale på Romundgard, og at Sel låg etter måten avsides til. [[Ringebu]] var Bruuns fyrsteval som ny skulestad. Men etter sterke oppmodingar frå mellom andre gausdølen [[Per Bø]], vart skulen lagd til Østre Gausdal hausten 1871. Den heldt fyrst til på garden [[Fykse]]. Frå hausten 1874 hadde skulen tilhald på Bø, men allereie sommaren 1875 kunne den flytte inn i eige, nybygd skulehus som fekk det symbolladde namnet [[Vonheim]]. Bruun kjøpte og busette seg på garden [[Halvorslia]] der i nærleiken. | Etter eit par år vart det spørsmål om å flytte skulen. Det kom seg truleg både av at det var lite eigna lokale på Romundgard, og at Sel låg etter måten avsides til. [[Ringebu]] var Bruuns fyrsteval som ny skulestad. Men etter sterke oppmodingar frå mellom andre gausdølen [[Per Bø]], vart skulen lagd til Østre Gausdal hausten 1871. Den heldt fyrst til på garden [[Fykse]]. Frå hausten 1874 hadde skulen tilhald på Bø, men allereie sommaren 1875 kunne den flytte inn i eige, nybygd skulehus som fekk det symbolladde namnet [[Vonheim]]. Bruun kjøpte og busette seg på garden [[Halvorslia]] der i nærleiken. | ||
{{thumb høyre|Bruun Chr Haldorslia.jpg|Bruun-familien i heimen Halvorslia i Gausdal. Lina Bruun, mor til Christopher Bruun, sit mellom han og kona hans Kari Skard.|Ukjent}} | {{thumb høyre|Bruun Chr Haldorslia.jpg|Bruun-familien i heimen Halvorslia i Gausdal. Lina Bruun, mor til Christopher Bruun, sit mellom han og kona hans Kari Skard.|Ukjent}} | ||
Christopher Bruuns folkehøgskule gjorde Østre Gausdal til eit kultursentrum. Kristoffer Janson med familie bygde seg hus og budde der i mange år. Andre lærarar på skulen slo seg også ned der permanent eller for kortare eller lengre periodar, såleis [[Ivar Blekastad]], [[Matias Skard]], [[ | Christopher Bruuns folkehøgskule gjorde Østre Gausdal til eit kultursentrum. Kristoffer Janson med familie bygde seg hus og budde der i mange år. Andre lærarar på skulen slo seg også ned der permanent eller for kortare eller lengre periodar, såleis [[Ivar Blekastad]], [[Matias Skard]], [[Frits Hansen]], [[Ingvar Bøhn]], [[Olav Åsmundstad]] og andre. Dette miljøet var også ein hovudgrunn til at [[Bjørnstjerne Bjørnson]] kjøpte [[Aulestad]] og busette seg i Gausdal. Men etter få år kom det til eit høglydt ideologisk og politisk brot mellom Bruun og Bjørnson. Det botna både i Bjørnsons aversjon mot Bruuns puritanisme i teologi og livsstil, og i politisk usemje, der Bjørnson representerte den radikale og Bruun den moderate fløya av venstrerørsla. Bjørnson la ikkje fingrane mellom da han i 1877 sa seg lei av «langhårede, rød-skæggede, tungt bestøvlede, vadmelskledte pietister og dydsapostler.»<ref>Her sitert etter Styve, G.B. 2004 side 11.</ref> | ||
Utover i 1880-åra overlet Bruun mykje av verksemda ved skulen til medarbeidarane. Sjølv brukte han meir tid på foredrags- og publikasjonsverksemd og på sitt politiske engasjement. I åra 1884-1889 gav han ut tidsskriftet [[For frisindet Christendom]]. | Utover i 1880-åra overlet Bruun mykje av verksemda ved skulen til medarbeidarane. Sjølv brukte han meir tid på foredrags- og publikasjonsverksemd og på sitt politiske engasjement. I åra 1884-1889 gav han ut tidsskriftet [[For frisindet Christendom]]. |