Christopher Bruun: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 82: Linje 82:


Bruun fortel sjølv at han fekk ei ny og avklarande forståing av kristendomen ved å fordjupe seg i Det gamle testamentet. Han ovundra dei gamle israelittars krigarmot og deira sans for «fædrenes minde og folkets saga».<ref>Folkelige Grundtanker side 209 (i tillegget).</ref> Bruuns teologi kan med god rett kallast mandig og barsk og med avstand til den konsekvente pasifismen som ein del både kristne og ikkje-kristne tolka inn i Jesu ord om å vende det andre kinnet til. «Man stirrer saa længe paa det "Guds lam", at man glemmer at han like saa vel var "løven i Juda".»<ref>Sitert hjå Berggrav, E. 1925.</ref> I eit foredrag om forsvarssaka 1895 går Bruun til kraftig åtak mot «fredssaka» med teologisk grunngjeving mest med referansar til nettopp Det gamle testamenetet.
Bruun fortel sjølv at han fekk ei ny og avklarande forståing av kristendomen ved å fordjupe seg i Det gamle testamentet. Han ovundra dei gamle israelittars krigarmot og deira sans for «fædrenes minde og folkets saga».<ref>Folkelige Grundtanker side 209 (i tillegget).</ref> Bruuns teologi kan med god rett kallast mandig og barsk og med avstand til den konsekvente pasifismen som ein del både kristne og ikkje-kristne tolka inn i Jesu ord om å vende det andre kinnet til. «Man stirrer saa længe paa det "Guds lam", at man glemmer at han like saa vel var "løven i Juda".»<ref>Sitert hjå Berggrav, E. 1925.</ref> I eit foredrag om forsvarssaka 1895 går Bruun til kraftig åtak mot «fredssaka» med teologisk grunngjeving mest med referansar til nettopp Det gamle testamenetet.
Bruuns tankar om kristendom og forsvarssak vann gjenklang i mange venstrenasjonalistars sterke engasjement for folkevæpning. I 1930-åra gav dette seg utslag til dømes i at framståande norskdomsmenn som [[Lars Eskeland]] og [[Nikolaus Gjelsvik]] støtta opp om [[Nordisk folkereisning]] og [[Norges Leidangs Lag]] fyrst på 1930-talet.<ref>Borgersrud, L. xxx, Dahl, H.F. xxx, Hosar, H.P. 2000 side 239jf. Løkensgard Hoel, O. 2011 t.d. side 302-309.</ref> Eit ekko av Bruuns tale om Guds lam og Juda løve, finn ein i venstremilitaristen major [[Einar Sagen]]s ord frå 1946: «Eg vonar at det norske folket i tide vil leggja seg Jesu ord paa hjarta: "Han som hev kyrtel han selje denne og kaupe eit sverd." Luc: 22,36. Jesus var eit mannfolk. Han var ingen avvæpningssaud, som visse folk vil gjera han til.»<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/958edacfb067519299c22b3f075b21ee.nbdigital;jsessionid=A74AB15F8FE0347995A663811FD01320.nbdigital3?lang=no#89  Noregs undergang og atterreising, Oslo 1945 side 89.]
</ref>


=== Politikken ===
=== Politikken ===
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer