Veiledere, Administratorer
173 083
redigeringer
→Liv og virke
m (Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert ») |
|||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
I [[1816]] fikk Hansteen sitt professorat i anvendt matematikk og astronomi. [[1826]]–[[1849]] var han ved siden av universitetsjobben også lærer ved [[Den Militære Høyskole]]. Fra [[1815]] til [[1863]] var han redaktør for den norske almanakken, og 1815–[[1861]] var han også bestyrer for Observatoriet i Christiania. For de fleste ville dette vært mer enn nok, men Hansteen var også meddirektør for [[Norges Geografiske Oppmåling]] fra [[1817]], enedirektør samme sted [[1832]]–1861 og førstedirektør 1861–[[1872]]. Han bidro sterkt til innføringen av nytt målesystem i [[1824]], og var 1838–1872 medlem av kommisjonen for tilsyn med rikets mål og vekt. I [[1822]] var man med på å starte opp ''Magazin for Naturvidenskaberne'', og de første åtte årene av bladets tilværelse var han medutgiver og redaktør. I en fritid det er vanskelig å forestille seg at han kan ha hatt var han i styrene for Norges Vel og [[Den kgl. Kunst- og Tegneskole]]. | I [[1816]] fikk Hansteen sitt professorat i anvendt matematikk og astronomi. [[1826]]–[[1849]] var han ved siden av universitetsjobben også lærer ved [[Den Militære Høyskole]]. Fra [[1815]] til [[1863]] var han redaktør for den norske almanakken, og 1815–[[1861]] var han også bestyrer for Observatoriet i Christiania. For de fleste ville dette vært mer enn nok, men Hansteen var også meddirektør for [[Norges Geografiske Oppmåling]] fra [[1817]], enedirektør samme sted [[1832]]–1861 og førstedirektør 1861–[[1872]]. Han bidro sterkt til innføringen av nytt målesystem i [[1824]], og var 1838–1872 medlem av kommisjonen for tilsyn med rikets mål og vekt. I [[1822]] var man med på å starte opp ''Magazin for Naturvidenskaberne'', og de første åtte årene av bladets tilværelse var han medutgiver og redaktør. I en fritid det er vanskelig å forestille seg at han kan ha hatt var han i styrene for Norges Vel og [[Den kgl. Kunst- og Tegneskole]]. | ||
De første astronomiske observasjonene han gjorde i Norge skjedde fra et lite skur på [[Vippetangen]], og etter hvert | De første astronomiske observasjonene han gjorde i Norge skjedde fra et lite skur på [[Vippetangen]], og etter hvert fra hans bolig og hage i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]]. Ved hjelp av nokså enkle redskaper klarte han derfra å bestemme Christianias nøyaktige beliggenhet. Moderne teknologi viser at han bommet med 139 meter mot sør og 191 meter mot øst, en treffsikkerhet som er utrolig nøyaktig med tanke på hva han hadde å jobbe med. På grunn av hans ry ble den første bygningen Universitetet reiste [[Det astronomiske observatorium (Oslo)|Det astronomiske observatorium]] på [[Byløkke|løkkeeiendommen]] [[Solli (løkke)|Solli]]. I [[1833]] fikk han og familien sin bolig der, etter at de fram til dette hadde bodd i [[Peckelgården]] i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 18 hvor han hadde observatorium i hagen. Han gjorde fra observatoriet på Solli en stor innsats for å kartlegge posisjoner i Norge. På oppdrag fra historikere kom han fram til at slaget på Stiklested sto den 31. august, og ikke 29. juli, basert på når solformørkelsen som nevnes i forbindelse med slaget fant sted. Her har hans funn fått lite gjennomslagskraft, ikke minst fordi dagen har vært feiret som [[olsok]] den 29. juli i uminnelige tider. | ||
Hansteens hellige gral var den magnetiske nordpol. Det var dette spørsmålet som hadde ført ham inn i astronomien, og han fortsatte med sine beregninger. I [[1828]] dro han til Sibir, en reise som tok ham to år. Som vi vet i dag var det en bomtur, og Hansteen fant aldri den magnetiske nordpol. Men hans arbeider var allikevel inne på det riktige, og ble blant annet videreført av Carl Friedrich Gauss senere. Helt bomtur var forøvrig ikke Sibir-reisa, for blant hans bøker ble reiseskildringen fra denne ekspedisjonen en av de mest populære. | Hansteens hellige gral var den magnetiske nordpol. Det var dette spørsmålet som hadde ført ham inn i astronomien, og han fortsatte med sine beregninger. I [[1828]] dro han til Sibir, en reise som tok ham to år. Som vi vet i dag var det en bomtur, og Hansteen fant aldri den magnetiske nordpol. Men hans arbeider var allikevel inne på det riktige, og ble blant annet videreført av Carl Friedrich Gauss senere. Helt bomtur var forøvrig ikke Sibir-reisa, for blant hans bøker ble reiseskildringen fra denne ekspedisjonen en av de mest populære. | ||