Cicignon (Fredrikstad)

Den gamle Cicignon-skansen med vaktstuen fra 1746.

Foto: Stangebyesamlingen, Fredrikstad museum

Cicignon sett fra kirketårnet.

Foto: Ukjent / Riksantikvaren (1903).

Cicignon er en bydel i Fredrikstads kommunedel sentrum, på vestsiden av Glomma. Opprinnelig ble Cicignon avgrenset av Fergestedsveien og elven, bydelen er anlagt på området der Cicignon fort lå tidligere. Grunnen utenfor fortet tilhørte gården Ny-Nygaard. En bevarings- og reguleringsplan som ble vedtatt i bystyret i 1986 tøyde disse grensene slik at bydelen nå omfatter området som ligger mellom J. N. Jacobsens gate, Hans Jacob Nilsens gate/St. Croixgate og elven. Dette betyr at en del av området som tidligere tilhørte Ny-Nygaard ble tillagt Cicignon.

Bydelen er oppkalt etter generalmajor Johan Caspar de Cicignon fra Luxembourg som var arkitekt og leder for byggingen av fortene Cicignon og Kongsten som begge var en del av Fredrikstad festning. I bydelen ligger blant annet Tollbodplassen, Cicignon skole, Phøenix, Fredrikstad jernbanestasjon, Fredrikstad metodistkirke og Sykehuset Østfold Fredrikstad. Her finnes en rik blanding av byggestiler, fra tre- og murvillaer fra 1860-årene til funkis-villaer og arkitektene Arntsen og Solheims St. Birgitta kirke som ble ferdigstilt i 1990.

Fra fort til bydel

Cicignon fort ble anlagt på vestsiden av Glomma i 1677, men forfalt slik at skansen var i dårlig forfatning på begynnelsen av 1700-tallet. Det ble da bestemt at fortet skulle utvides med en ny skanse, og man overtok et område fra J. Werenskiold som eide grunnen rundt den eksisterende skansen. På midten av 1740-årene var utvidelsene utført, og fortet hadde da to skanser, en dekket vei, glasier, et krutthvelv og en ny vaktstue.

Da Fredrikstad ble angrepet av svenske tropper som hadde fotfeste på Kråkerøy og kanonbåter i Østerelva 3. og 4. august 1814, kunne ikke Cicignon gi hovedfestningen mye støtte. Bestykningen på begge fortene langs Glomma hadde blitt redusert før angrepet, og etter at overgivelsen var et faktum besatte svenske styrker fortet. Etter krigen foreslo man at fortet skulle bygges ut med blant annet kaserner for 1600 mann og to store magasinbygninger. Denne utbyggingen fant aldri sted, det som skjedde var blant annet at vaktstuen ble ominnredet til badeanstalt i 1840-årene.

I 1860-årene begynte man å stykke ut tomter, fortet ble sammen med resten av Fredrikstad festning nedlagt i 1903 og i 1907 kjøpte Fredrikstad kommune fortet. Rivingen av de to skansene begynte i 1912, og etter hvert ble nye gater anlagt og tomter regulert til villabebyggelse. Den ytre vollen ble bebygget med murvillaer, og langs Fergestedsveien ligger den eldre trehusbebyggelsen som et tydelig minne fra denne tiden. Innenfor vollene bygget Staten den nye Tollboden på stedet der den gamle skansen hadde stått, mens resten forble ubebygget og tatt i bruk som sports- og festplass.

I 2010 er det lite igjen av fortet. Kun den gamle yttervollen (kontreeskarpen) er synlig fra fergestedet, der den er en grense mellom villabebyggelsen og Tollboden og parkanleggene ved elven (Cicignonparken og Tollbodparken).

Galleri

Nordre/midtre del sett fra tårnet på Vestsidens kirke. Foto: J.H. Küenholdt A/S (ca 1920).	Schwartzelunden, Welhavens gate før planting av Jernbaneparken. Foto: Andr. N. Fuglesang (1902-1906).	Schwartzelunden, Welhavens gate. Foto: Carl A. Larsen (1902-1904).
Jernbaneparken med Welhavens gate i bakgrunnen. Foto: Sigurd Østberg (1920-1930).	St. Birgittas kirke i Ridehusgaten 26. Foto: Anton Olsen (1924-1930).	St. Josephs hospital i Ridehusgaten 22-24. Foto: J.H. Küenholdt A/S (1924-1930).

Kilder

• Rognhaug, Harald: «Cicignon fort - festningsverket som forsvant» i MindreAlv VII, Fredrikstad 1997
• Fredrikstad byleksikon: «Cicignon», besøkt 29. oktober 2011
• Faktaark fra Kartverket