Cleng Peerson: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Utdrag, F1)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Restauration slupp 1801.jpg|Cleng Peerson var medeigar i sluppen «Restauration», som i 1825 frakta den første gruppa av norske utvandrarar frå Stavanger til New York.}}
<onlyinclude>{{thumb|Restauration slupp 1801.jpg|Cleng Peerson var medeigar i sluppen «Restauration», som i 1825 frakta den første gruppa av norske utvandrarar frå Stavanger til New York.}}
'''[[Cleng Peerson]]''' (fødd [[17. mai]] [[1783]] i [[Tysvær kommune|Tysvær]], død [[16. desember]] [[1865]] i Norse, Texas) var ein utvandrarpioner. I 1825 sto han bak den første organiserte utvandringa frå Noreg til [[USA]], etter at han i 1821 hadde reist over på oppdrag frå [[kvekarane]] for å undersøkje forholda.  
'''[[Cleng Peerson]]''' (fødd [[17. mai]] [[1783]] i [[Tysvær kommune|Tysvær]], død [[16. desember]] [[1865]] i Norse, Texas) var ein utvandrarpioner. I 1825 sto han bak den første organiserte utvandringa frå Noreg til [[USA]], etter at han i 1821 hadde reist over på oppdrag frå [[kvekarane]] for å undersøkje forholda. </onlyinclude>


==Slekt og familie==
==Slekt og familie==
Linje 26: Linje 26:
Cleng Peerson hadde nok reisa i blodet, og etter fire år ved Fox River la han ut på vegen att. Han kom seg til [[Missouri]], der han grunnla ein ny busetnad i Shelby County. Der bodde han i fleire periodar, mellom anna frå 1843 til 1847. Han var fleire ganger over i Noreg, der han fekk med seg fleire utvandrarar.
Cleng Peerson hadde nok reisa i blodet, og etter fire år ved Fox River la han ut på vegen att. Han kom seg til [[Missouri]], der han grunnla ein ny busetnad i Shelby County. Der bodde han i fleire periodar, mellom anna frå 1843 til 1847. Han var fleire ganger over i Noreg, der han fekk med seg fleire utvandrarar.


I 1847 slutta han seg til det svenske samfunnet Bishop Hill i Henry County i Illinois. Dette var eit kristen-kommunistisk samfunn, der dei svenske utvandrarane eigde alt i fellesskap. Det var her han gifta seg med Maria Charlotta Dahlgren, som var 26 år yngre enn han. Truleg døydde ho under ein [[kolera]]epidemi i Biskop Hill i 1849. Cleng Peerson reiste frå Bishop Hill etter dette. Det har vore hevda at han ønska å danne eit tilsvarande norsk samfunn, med felles eigedom, men opplevinga frå Bishop Hill svara ikkje til forventningane. Cleng Peerson skreiv sjølv berre nokre få brev og avisartiklar som er kjend. Han fekk ein del kritikk for å drive amerikapropaganda; utvandringa var omstridt, fordi den tappa Noreg for arbeidsføre folk.
<onlyinclude>I 1847 slutta han seg til det svenske samfunnet Bishop Hill i Henry County i Illinois. Dette var eit kristen-kommunistisk samfunn, der dei svenske utvandrarane eigde alt i fellesskap. Det var her han gifta seg med Maria Charlotta Dahlgren, som var 26 år yngre enn han. Truleg døydde ho under ein [[kolera]]epidemi i Biskop Hill i 1849. Cleng Peerson reiste frå Bishop Hill etter dette. Det har vore hevda at han ønska å danne eit tilsvarande norsk samfunn, med felles eigedom, men opplevinga frå Bishop Hill svara ikkje til forventningane. Cleng Peerson skreiv sjølv berre nokre få brev og avisartiklar som er kjend. Han fekk ein del kritikk for å drive amerikapropaganda; utvandringa var omstridt, fordi den tappa Noreg for arbeidsføre folk.</onlyinclude>


Etter tida i Bishop Hill reiste han attende til Fox River, der han var ein kort tid. Så gjekk ferda til Texas, som hadde vorte ein amerikansk delstat så seint som i 1845. Frå 1850 budde han i Dallas County, og frå 1854 i Norse i Bosque County. Han døydde der i 1865, og vart gravlagd på Our Saviour's Lutheran Cemetery. Der er det reist eit minnesmerke på grava. Det står òg minnesteinar over Cleng Peerson i Tysvær.  
Etter tida i Bishop Hill reiste han attende til Fox River, der han var ein kort tid. Så gjekk ferda til Texas, som hadde vorte ein amerikansk delstat så seint som i 1845. Frå 1850 budde han i Dallas County, og frå 1854 i Norse i Bosque County. Han døydde der i 1865, og vart gravlagd på Our Saviour's Lutheran Cemetery. Der er det reist eit minnesmerke på grava. Det står òg minnesteinar over Cleng Peerson i Tysvær.  
Linje 49: Linje 49:
[[Kategori:Dødsfall i 1865]]
[[Kategori:Dødsfall i 1865]]
{{nn}}
{{nn}}
{{F1}}