Conrad Clauson: Forskjell mellom sideversjoner
m (Roede flyttet siden Conrad Clausen til Conrad Clauson: Conrad Clauson skrev navnet slik) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Clausen.jpg|Conrad | {{thumb|Clausen.jpg|Conrad Clauson}} | ||
'''[[Conrad | '''[[Conrad Clauson]]''', også benevnt '''Conrad Clausen''' (født [[1753]], død [[1785]]) arvet [[Bærums Verk]] etter sin far i [[1773]] og drev dette fram til sin død. Faren [[Friderich Clauson]] ble eneeier av jernverket i 1772 etter at han som medlem av et interessentskap hadde kjøpt det av arvingene etter [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting|Anna Vogt Krefting]], som døde i 1766. | ||
Conrad Clauson var sønn av [[Friderich Clauson]] (1719-1773) og [[Eleonore Leuch]] (1738-1786), datter av trelasthandler [[Niels Leuch (1700–1760)|Niels Leuch]] (1700–1760). | |||
Tiden under | Tiden under Clausons ledelse var den viktigste i verkets historie. Han var bare 18 år da han overtok verket, men hadde fått god utdannelse fra [[England]]. Clauson la om driften slik at [[masovn]]en kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i [[Lomma (elv)|Lomma]]. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteten og utvidet verket ved å kjøpe [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] leide han rett til å brenne [[trekull]] i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham anlegge kai og lagerbygninger på [[Vækerø (gård i Oslo)|Vækerø]]. | ||
Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i [[Asker og Bærum]] på denne tiden var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk. Den mest arbeidskrevende operasjonen var trekullproduksjon. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm | Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i [[Asker og Bærum]] på denne tiden var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk. Den mest arbeidskrevende operasjonen var trekullproduksjon. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm fra [[Sandvika]] til Bærums Verk. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk. | ||
Clauson laget en ny og bedre verksskole, som var påbegynt i Anna Vogt Kreftings tid og ansatte fast skoleholder i 1773. Conrad Clauson døde ung, bare 32 år gammel, og hans enke Kirstine Nilson (1757–1827) drev verket videre i noen år, før det i 1791 ble solgt til Peder Anker, eier av Bogstad. Ved Conrad Clausons død holdt [[Bernt Anker]] en minnetale i Frimurerlogen, hvor begge var medlemmer. Den ble trykt i tidsskriftet Iris og senere utgitt i København i 1793. Fru Kirstine Clauson giftet seg igjen med magistratspresident og senere statsminister [[Fredrik Julius Kaas]] (1758–1827), og han adopterte hennes barn fra første ekteskap. De tok navnet Clauson-Kaas og ble adlet i 1804. Sønnen Frederik Clauson-Kaas ble hoffmarskalk hos kong [[Christian Frederik]] og fulgte med ham til Danmark i 1814. | |||
[[Conrad Clausons vei]] på [[Rykkinn (Bærum)|Rykkinn]] er oppkalt etter ham. | [[Conrad Clausons vei]] på [[Rykkinn (Bærum)|Rykkinn]] er oppkalt etter ham. | ||
{{DEFAULTSORT: | {{DEFAULTSORT:Clauson, Conrad}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Jernverkseiere]] | [[Kategori:Jernverkseiere]] | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Bærums Verk]] | [[Kategori:Bærums Verk]] | ||
[[Kategori:Fødsler i | [[Kategori:Fødsler i 1753]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1785]] | [[Kategori:Dødsfall i 1785]] | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 1. des. 2018 kl. 10:55
Conrad Clauson, også benevnt Conrad Clausen (født 1753, død 1785) arvet Bærums Verk etter sin far i 1773 og drev dette fram til sin død. Faren Friderich Clauson ble eneeier av jernverket i 1772 etter at han som medlem av et interessentskap hadde kjøpt det av arvingene etter Anna Vogt Krefting, som døde i 1766.
Conrad Clauson var sønn av Friderich Clauson (1719-1773) og Eleonore Leuch (1738-1786), datter av trelasthandler Niels Leuch (1700–1760).
Tiden under Clausons ledelse var den viktigste i verkets historie. Han var bare 18 år da han overtok verket, men hadde fått god utdannelse fra England. Clauson la om driften slik at masovnen kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i Lomma. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteten og utvidet verket ved å kjøpe Fossum Jernverk. Fra Peder Anker på Bogstad leide han rett til å brenne trekull i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham anlegge kai og lagerbygninger på Vækerø.
Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i Asker og Bærum på denne tiden var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk. Den mest arbeidskrevende operasjonen var trekullproduksjon. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm fra Sandvika til Bærums Verk. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk.
Clauson laget en ny og bedre verksskole, som var påbegynt i Anna Vogt Kreftings tid og ansatte fast skoleholder i 1773. Conrad Clauson døde ung, bare 32 år gammel, og hans enke Kirstine Nilson (1757–1827) drev verket videre i noen år, før det i 1791 ble solgt til Peder Anker, eier av Bogstad. Ved Conrad Clausons død holdt Bernt Anker en minnetale i Frimurerlogen, hvor begge var medlemmer. Den ble trykt i tidsskriftet Iris og senere utgitt i København i 1793. Fru Kirstine Clauson giftet seg igjen med magistratspresident og senere statsminister Fredrik Julius Kaas (1758–1827), og han adopterte hennes barn fra første ekteskap. De tok navnet Clauson-Kaas og ble adlet i 1804. Sønnen Frederik Clauson-Kaas ble hoffmarskalk hos kong Christian Frederik og fulgte med ham til Danmark i 1814.
Conrad Clausons vei på Rykkinn er oppkalt etter ham.