Cort Adeler: Forskjell mellom sideversjoner

Adeler ble 16. juni 1646 gift i Hoorn med Angelica Sophronia. Hun døde før 1661, og 27. juli 1662 giftet Adeler seg på nytt i [[Amsterdam]] med [[Anna Pelt]].

Han gikk senere inn i venetiansk krigstjeneste og i 1645 ble han kaptein for det innleide nederlandske skipet «Grote St. Joris» eller «San Giorgio Grande». Han ble avanserte rask i gradene som følge av sin dyktighet og vant stor anerkjennelse mot de osmanske styrkene, særlig for sin innsats under slaget ved Dardanellene i 1654, hvor han skal ha stårr bak senkingen av 15 osmanske galleier. Under dette slaget skal han ha havnet i nærkemp med den osmanske øverstkommanderende Ibraham Pasja og drepte ham etter selv å ha blitt skadet i høyre arm. Adeler ble etter dette slaget belønnet med Markusordenen og en livsvarig pensjon for seg og sine etterkommere. I 1660 ble han utnevnt til venetiansk viseadmiral.  

Han forlot Venezia i 1661 og arbeidet for et nederlandsk handelshus og var fra 1662 nestkommanderende under riksadmiral [[Henrik Bjelke]] i den dansk-norske [[Sjøforsvaret|fellesflåten]] før han i 1663 ble kalt til tjeneste av kong [[Fredrik III]] for å bistå i å bygge opp en ny dansk marine. Flåten hadde forfalt gjennom mange år og han ble ansvarlig for et omfattende nybyggningsprogram. Han tegnet og konstruerte selv orlogsskip basert på sine erfaringer fra Nederland og Venezia. Flere av dem var galleier etter mønster fra Middelhavet. Mellom 1663 og 1675 ledet han byggingen av rundt 30 nye orlogsfartøyer. Han ble av kongen utnevnt til generaladmiral og øverstkommanderende for den dansk-norske flåten, og fikk adelsbrev i [[1666]] og svært god betaling. Dette gjorde ham i stand til å gjøre omfattende oppkjøp av godseiendommer i Norge.

De følgende årene driftet han sine eiendommer i [[Bratsbergs amt]], blant andre [[Gjemsø kloster|Gimsøy klostergods]] fra og med 1666, [[Gjerpen prostigods]] fra [[1668]] og [[Gjerpen kirkegods]] fra [[1673]]. Gimsøy klostergods var i familien Adelers eie fram til tidlig [[1823]] da det ble kjøpt av [[Eidsvollsmann]]en [[Didrich von Cappelen (1761–1828)|Didrich von Cappelen]].

I 1675 brøt [[den skånske krigen]] (Gyldenløvefeiden) ut mellom Danmark-Norge og Sverige, og adeler ble utnevnt til øverstkommanderende for flåten. Uvær og sykdom i mannskapene i begge flåtene hemmet disse i operativ tjeneste og det kom derfor ikke til noe sammenstøt med den svenske flåten. Midt i oktober ble Adeler selv angrepet av epidemien, og 2. november måtte han overgi kommandoen, og døde 15. november, 53 år gammel.  

Han ble gravlagt i København hvor det på hans gravsted står en latinsk inskripsjon som sier at han var «Tyrkerne en skrekk, barbarerne en redsel, Candida et skjold, venetianerne en mur, hollenderne en heder, nordmennene en ære, den danske sjømakt en pryd. Nordens underverk.»

Adeler har fått gater oppkalt etter seg i [[Cort Adelers gate (Kongsberg)|Kongsberg]], [[Cort Adelers gate (Larvik)|Larvik]], Moss, [[Cort Adelers gate (Oslo)|Oslo]], Skien og Stavanger. På [[Rød herregård]] i [[Halden]] oppbevares noen av Cort Adelers eiendeler, hans tippoldebarn Annette Beate von Wackenitz, hvis mor var født Adeler, giftet seg med [[Niels Anker (1764–1812)]]. Blant annet Cort Adelers skipskiste fra tiden i den venetianske flåten, står utstilt i hallen. Hans danske adelsbrev og andre dokumenter skal finnes på [[Marinemuseet]] i Horten. Andre gjenstander fra ham, som Ibraham Pasjas forgylte fanetopp, er utstilt på Nasjonalmuseet i København.

== Kilder ==

* [http://snl.no/Cort_Adeler Cort Adeler]] i [[Store norske leksikon]].

* Rian, Øystein: [https://nbl.snl.no/Cort_Adeler «Cort Adeler»] i ''Norsk Biografisk Leksikon''