Dælenenga idrettsplass: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
'''[[Dælenenga idrettsplass]]''' har adresse [[Seilduksgata]] 30, og ligger mellom denne, [[Falsens gate (Oslo)|Falsens gate]], [[Schleppegrells gate (Oslo)|Schleppegrells gate]], [[Malmøgata (Oslo)|Malmøgata]] og [[Københavngata (Oslo)|Københavngata]].
'''[[Dælenenga idrettsplass]]''' har adresse [[Seilduksgata]] 30, og ligger mellom denne, [[Falsens gate (Oslo)|Falsens gate]], [[Schleppegrells gate (Oslo)|Schleppegrells gate]], [[Malmøgata (Oslo)|Malmøgata]] og [[Københavngata (Oslo)|Københavngata]].


Idrettsplassen ble anlagt som fotballbane og friidrettsanlegg og åpnet 1916. Klubbhuset utført i [[nyklassisisme]] ble reist som garderobe- og kafébygning, arkitekt for denne var byarkitekt [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] (1875–1945). Banen ble anlagt på et område hvor det tidligere hadde vært uttak av leire for Dæhlen Teglverk, også kalt Dæhleneng Teglverk, og som lå sør for [[Seilduksgata]] hvor [[Freiaparken]] ble anlagt i 1923 etter at Freia kjøpte tomta i 1919.
Idrettsplassen ble anlagt som fotballbane og friidrettsanlegg og åpnet 1916. Klubbhuset utført i [[nyklassisisme]] ble reist som garderobe- og kafébygning, arkitekt for denne var byarkitekt [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] (1875–1945). Banen ble anlagt på et imkring  16 [[dekar]] stortområde hvor det tidligere hadde vært uttak av leire for Dæhlen Teglverk, også kalt Dæhleneng Teglverk, og som lå sør for [[Seilduksgata]] hvor [[Freiaparken]] ble anlagt i 1923 etter at Freia kjøpte tomta i 1919.


Banen ble benyttet til bandy, herunder også landskamper fra 1920-årene, banesykling (velodrom i åene 1929–1946) og til motorsykkelsport med speedwaykonkurranser i årene 1947 til 1968. Blant annet ble også  Arbeidermesterskapene 1926 og 1929 i skøyteløp ble avholdt her, og plassen var også innkomsten for Østkantstafetten, som var et stafettløp arrangert av Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) i årene 1926 til 1939, og etter sammenslåingen av idrettsorganisasjonene etter [[Andre verdenskrig|krigen]], også 1946 til 1948.
Banen ble benyttet til bandy, herunder også landskamper fra 1920-årene, banesykling (velodrom i åene 1929–1946) og til motorsykkelsport med speedwaykonkurranser i årene 1947 til 1968. Blant annet ble også  Arbeidermesterskapene 1926 og 1929 i skøyteløp ble avholdt her, og plassen var også innkomsten for Østkantstafetten, som var et stafettløp arrangert av Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) i årene 1926 til 1939, og etter sammenslåingen av idrettsorganisasjonene etter [[Andre verdenskrig|krigen]], også 1946 til 1948.
Skribenter
95 938

redigeringer