Dælin (Østre Toten gnr. 137/1): Forskjell mellom sideversjoner
m (Kallrustad flyttet siden Dælin (Kraby-Dælin) til Dælin (Østre Toten gnr. 137/1)) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
}} | }} | ||
'''[[Dælin (Østre Toten gnr. 137/1)|Dælin]]''', også kalt ''Kraby-Dælin'' er en gard (gnr. 137/1 og 2) i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]. Garden har om lag 230 mål dyrka jord og 150 mål skau. På 1860-talet var Dælin delt i to bruk. I 1970-åra ble det solgt fra en del tomter på det gamle beitet langs Askjumgutua. | '''[[Dælin (Østre Toten gnr. 137/1)|Dælin]]''', også kalt ''Kraby-Dælin'' er en gard (gnr. 137/1 og 2) i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]. Garden har om lag 230 mål dyrka jord og 150 mål skau. På 1860-talet var Dælin delt i to bruk. I 1970-åra ble det solgt fra en del tomter på det gamle beitet langs Askjumgutua. | ||
Navnet ''Kraby-Dælin'' viser at garden har ligget under storgarden [[Kraby]] i [[Frambygda (Østre Toten)|Frambygda]]. Forleddet skiller eiendommen fra [[Dælin (Båkinn-Dælin)|Båkinn-Dælin]], som ligger ca. 2 kilometer lenger øst. | Navnet ''Kraby-Dælin'' viser at garden har ligget under storgarden [[Kraby]] i [[Frambygda (Østre Toten)|Frambygda]]. Forleddet skiller eiendommen fra [[Dælin (Båkinn-Dælin)|Båkinn-Dælin]], som ligger ca. 2 kilometer lenger øst. | ||
Den eldste bygningen på Dælin er hovedbygningen, der salen er dekorert av [[Peder Balke]]. Låven ble bygd i 1923. Gamlelåven ble da ombygd til størhus og arbeiderbolig. Stabburet er flytta til [[Wilhelm Hallén]]s «folkemuseum» på [[Anekstad]]. | Den eldste bygningen på Dælin er hovedbygningen, der salen er dekorert av [[Peder Balke]]. Låven ble bygd i 1923. Gamlelåven ble da ombygd til størhus og arbeiderbolig. Stabburet er flytta til [[Wilhelm Hallén]]s «folkemuseum» på [[Anekstad]]. | ||
En av de mest kjente eierne av Dælin er trulig [[Johannes Karsrud (Karsrudkongen)|Johannes Karsrud]], den såkalte ''Karsrudkongen''. Han bodde på garden rundt 1890. Eiendommen ble deretter solgt til familien Fjeldstad, som opprinnelig kom fra [[Kolbu]]. Det er bevart en del brev etter Jørgine Fjeldstad, og noen av disse kan leses [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad|her]]. Dælin er fortsatt i familiens eie og tilhører nå Jørgine og Karl Fjeldstads tippoldebarn. | En av de mest kjente eierne av Dælin er trulig [[Johannes Karsrud (Karsrudkongen)|Johannes Karsrud]], den såkalte ''Karsrudkongen''. Han bodde på garden rundt 1890. Eiendommen ble deretter solgt til familien Fjeldstad, som opprinnelig kom fra [[Kolbu]]. Det er bevart en del brev etter Jørgine Fjeldstad, og noen av disse kan leses [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad|her]]. Dælin er fortsatt i familiens eie og tilhører nå Jørgine og Karl Fjeldstads tippoldebarn. | ||
| Linje 65: | Linje 64: | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Sideversjonen fra 3. okt. 2019 kl. 09:44
| Dælin (Kraby-Dælin) | |
|---|---|
| |
| Dælin malt av Ole Blichseth (1936) | |
| Alt. navn: | a Dauline (1348); Dehlen (1669); Dæhlen |
| Først nevnt: | 1348 |
| Sted: | Nordlia |
| Fylke: | Oppland |
| Kommune: | Østre Toten |
| Gnr.: | 137 |
| Bnr: | 1 og 2 |
| Adresse: | Askjumgutua |
Dælin, også kalt Kraby-Dælin er en gard (gnr. 137/1 og 2) i Nordlia i Østre Toten. Garden har om lag 230 mål dyrka jord og 150 mål skau. På 1860-talet var Dælin delt i to bruk. I 1970-åra ble det solgt fra en del tomter på det gamle beitet langs Askjumgutua.
Navnet Kraby-Dælin viser at garden har ligget under storgarden Kraby i Frambygda. Forleddet skiller eiendommen fra Båkinn-Dælin, som ligger ca. 2 kilometer lenger øst.
Den eldste bygningen på Dælin er hovedbygningen, der salen er dekorert av Peder Balke. Låven ble bygd i 1923. Gamlelåven ble da ombygd til størhus og arbeiderbolig. Stabburet er flytta til Wilhelm Halléns «folkemuseum» på Anekstad.
En av de mest kjente eierne av Dælin er trulig Johannes Karsrud, den såkalte Karsrudkongen. Han bodde på garden rundt 1890. Eiendommen ble deretter solgt til familien Fjeldstad, som opprinnelig kom fra Kolbu. Det er bevart en del brev etter Jørgine Fjeldstad, og noen av disse kan leses her. Dælin er fortsatt i familiens eie og tilhører nå Jørgine og Karl Fjeldstads tippoldebarn.
Husmannsplasser
Bortforpakting
På 1990-tallet ble jorda leid bort til Øver-Sukkestad, som også hadde naboeiendommen Sukkestadsætra. På 2000-tallet brukte Engelia og Øver-Kallrustad Dælin i fellesskap, før Sukkestad igjen fikk leie garden. I perioden 2011-2014 var det nabogarden Askjum som forpakta jorda på Dælin. Fra 2015 bruker eieren av Dælin, Stig André Baakind Kristoffersen, garden sjøl.
Dælin-bilder
Nåværende eier, Stig André Baakind Kristoffersen, har tatt disse bildene av Dælin:
Vedtørking på Dælin
Klart til selskap på salen
Hovedbygningen ca. 2008
Utsikt mot Nessundet
Kilder og litteratur
- Dælin i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Dæhlen i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet (bnr. 1)
- Dæhlen i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet (bnr. 2)]
- Dæhlen i folketelling 1891 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Dalin i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Dæhlin nordre i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.
- Matrikkelen for 1838
- Norske Gaardnavne
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri