322 870
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Dødsstraff''', det vil si det å ta en persons liv som straff, ble praktisert i Norge fra de eldste rettsordningers tid til [[1948]]. Dødssstraff i sivile saker ble avskaffet i [[1902]], 26 år etter at den siste henrettelsen ble utført da [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]] i [[1876]] måtte bøte med livet på [[Løten | '''Dødsstraff''', det vil si det å ta en persons liv som straff, ble praktisert i Norge fra de eldste rettsordningers tid til [[1948]]. I våre eldste landskapslover er det først og fremst familiens rett til hevn som er nedfelt, men med [[Landsloven]] fra 1274 ble retten til å straffe overført til myndighetene. Dødssstraff i sivile saker ble avskaffet i [[1902]], 26 år etter at den siste henrettelsen ble utført da [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]] i [[1876]] måtte bøte med livet på [[Løten]]. | ||
En rekke metoder har vært i bruk. [[Hengning]] ble brukt fram til [[1800-tallet]], mens den svært brutale metoden [[radbrekking]] var i bruk fram til [[1700-tallet]]. Fra første fjerdedel av 1800-tallet ble [[halshogging]] eneste brukte metode i sivile saker, mens militær strafferett foreskrev skyting. Alle henrettelser i sivile saker var offentlige; på det tidspunktet hvor man i andre land begynte å flytte henrettelsene inn i fengsler hadde Norge allerede sluttet å benytte dødsstraff. Henrettelsene i årene [[1946]]–[[1948]] ble utført med bare myndighetspersoner tilstede. | Dødsstraff ble gjeninnført av [[Vidkun Quisling|Quislingregimet]] under [[andre verdenskrig]]. I militære saker beholdt man muligheten for å benytte dødsstraff helt til [[1979]], men de siste henrettelsene fant sted i [[1948]] i forbindelse med [[landssvikoppgjøret]]. Den siste som ble henrettet her i landet var [[Ragnar Skancke]]. | ||
En rekke metoder har vært i bruk. [[Hengning]] ble brukt fram til [[1800-tallet]], mens den svært brutale metoden [[radbrekking]] var i bruk fram til [[1700-tallet]]. [[Brenning på bål]] var en straff som hører [[trolldomsprosessene]] til. Fra første fjerdedel av 1800-tallet ble [[halshogging]] eneste brukte metode i sivile saker, mens militær strafferett foreskrev skyting. Alle henrettelser i sivile saker var offentlige; på det tidspunktet hvor man i andre land begynte å flytte henrettelsene inn i fengsler hadde Norge allerede sluttet å benytte dødsstraff. Henrettelsene i årene [[1946]]–[[1948]], alle foretatt ved skyting, ble utført med bare myndighetspersoner tilstede. | |||
Mange steder i Norge har minner om dødsstraff i form av stedsnavn eller lokale legender. [[Galgeberg]] eller varianter av dette finnes flere steder, og man finner også navn som [[Retterstedet (Moss)|Retterstedet]] på [[Kambo]] i [[Moss kommune]]. Henrettelsene foregikk gjerne i nærheten av åstedene på steder hvor man sjelden opplevde slikt, mens man i de større byene hadde egne [[rettersted]]er. | Mange steder i Norge har minner om dødsstraff i form av stedsnavn eller lokale legender. [[Galgeberg]] eller varianter av dette finnes flere steder, og man finner også navn som [[Retterstedet (Moss)|Retterstedet]] på [[Kambo]] i [[Moss kommune]]. Henrettelsene foregikk gjerne i nærheten av åstedene på steder hvor man sjelden opplevde slikt, mens man i de større byene hadde egne [[rettersted]]er. | ||
==De henrettede== | ==De henrettede== | ||
Vi har ingen fullstendig oversikt over henrettelser i [[middelalderen]] og tidligere. Det er også vanskelig å få oversikt over henrettelser etter militær straffelov i dansketida, men de sivile henrettelsene har vi god oversikt over i hvert fall fra 1770-åra. Tabellen dekker i første omgang perioden fra 1772 fram til 1876. | Vi har ingen fullstendig oversikt over henrettelser i [[middelalderen]] og tidligere. Det er også vanskelig å få oversikt over henrettelser etter militær straffelov i dansketida, men de sivile henrettelsene har vi god oversikt over i hvert fall fra 1770-åra. Tabellen dekker i første omgang perioden fra 1772 fram til 1876. | ||