Dødsstraff: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Dødsstraff (vis kilde)

Sideversjonen fra 11. apr. 2018 kl. 08:09

1 611 byte lagt til ,  11. apr. 2018
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(9 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''Dødsstraff''', det vil si det å ta en persons liv som straff, ble praktisert i Norge fra de eldste rettsordningers tid til [[1948]]. Dødssstraff i sivile saker ble avskaffet i [[1902]], 26 år etter at den siste henrettelsen ble utført da [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]] i [[1876]] måtte bøte med livet på [[Løten]]. Dødsstraff ble gjeninnført av [[Vidkun Quisling|Quislingregimet]] under [[andre verdenskrig]]. I militære saker beholdt man muligheten for å benytte dødsstraff helt til [[1979]], men de siste henrettelsene fant sted i [[1948]] i forbindelse med [[landssvikoppgjøret]]. Den siste som ble henrettet her i landet var [[Ragnar Skancke]].  
'''Dødsstraff''', det vil si det å ta en persons liv som straff, ble praktisert i Norge fra de eldste rettsordningers tid til [[1948]]. I våre eldste landskapslover er det først og fremst familiens rett til hevn som er nedfelt, men med [[Landsloven]] fra 1274 ble retten til å straffe overført til myndighetene. Dødssstraff i sivile saker ble avskaffet i [[1902]], 26 år etter at den siste henrettelsen ble utført da [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]] i [[1876]] måtte bøte med livet på [[Løten]].  


En rekke metoder har vært i bruk. [[Hengning]] ble brukt fram til [[1800-tallet]], mens den svært brutale metoden [[radbrekking]] var i bruk fram til [[1700-tallet]]. Fra første fjerdedel av 1800-tallet ble [[halshogging]] eneste brukte metode i sivile saker, mens militær strafferett foreskrev skyting. Alle henrettelser i sivile saker var offentlige; på det tidspunktet hvor man i andre land begynte å flytte henrettelsene inn i fengsler hadde Norge allerede sluttet å benytte dødsstraff. Henrettelsene i årene [[1946]]–[[1948]] ble utført med bare myndighetspersoner tilstede.
Dødsstraff ble gjeninnført av [[Vidkun Quisling|Quislingregimet]] under [[andre verdenskrig]]. I militære saker beholdt man muligheten for å benytte dødsstraff helt til [[1979]], men de siste henrettelsene fant sted i [[1948]] i forbindelse med [[landssvikoppgjøret]]. Den siste som ble henrettet her i landet var [[Ragnar Skancke]].
 
En rekke metoder har vært i bruk. [[Hengning]] ble brukt fram til [[1800-tallet]], mens den svært brutale metoden [[radbrekking]] var i bruk fram til [[1700-tallet]]. [[Brenning på bål]] var en straff som hører [[trolldomsprosessene]] til.  Fra første fjerdedel av 1800-tallet ble [[halshogging]] eneste brukte metode i sivile saker, mens militær strafferett foreskrev skyting. Alle henrettelser i sivile saker var offentlige; på det tidspunktet hvor man i andre land begynte å flytte henrettelsene inn i fengsler hadde Norge allerede sluttet å benytte dødsstraff. Henrettelsene i årene [[1946]]–[[1948]], alle foretatt ved skyting, ble utført med bare myndighetspersoner tilstede.


Mange steder i Norge har minner om dødsstraff i form av stedsnavn eller lokale legender. [[Galgeberg]] eller varianter av dette finnes flere steder, og man finner også navn som [[Retterstedet (Moss)|Retterstedet]] på [[Kambo]] i [[Moss kommune]]. Henrettelsene foregikk gjerne i nærheten av åstedene på steder hvor man sjelden opplevde slikt, mens man i de større byene hadde egne [[rettersted]]er.
Mange steder i Norge har minner om dødsstraff i form av stedsnavn eller lokale legender. [[Galgeberg]] eller varianter av dette finnes flere steder, og man finner også navn som [[Retterstedet (Moss)|Retterstedet]] på [[Kambo]] i [[Moss kommune]]. Henrettelsene foregikk gjerne i nærheten av åstedene på steder hvor man sjelden opplevde slikt, mens man i de større byene hadde egne [[rettersted]]er.
Linje 7: Linje 9:
==De henrettede==
==De henrettede==


{{under arbeid}}
{{thumb|Sofie Johannesdatter 1839-1876.JPG|Sofie Johannesdotter ble i 1876 henretta for giftmord. Hun var den siste kvinna som ble henretta her i landet.|Ukjent}}
 
Vi har ingen fullstendig oversikt over henrettelser i [[middelalderen]] og tidligere. Det er også vanskelig å få oversikt over henrettelser etter militær straffelov i dansketida, men de sivile henrettelsene har vi god oversikt over i hvert fall fra 1770-åra. Tabellen dekker derfor hovedsakelig perioden fra 1772 fram til 1876, og skal ha med alle sivile henrettelser i den perioden; før dette er det kun tilfeldige henrettelser som er med.
Vi har ingen fullstendig oversikt over henrettelser i [[middelalderen]] og tidligere. Det er også vanskelig å få oversikt over henrettelser etter militær straffelov i dansketida, men de sivile henrettelsene har vi god oversikt over i hvert fall fra 1770-åra. Tabellen dekker i første omgang perioden fra 1772 fram til 1876.


Tabellen tar, med ett unntak, bare med personer som ble henretta. De som døde under rettergangen eller i varetekt, samt de mange som ble benåda til mildere straff, er altså ikke med. Unntaket er [[Margrethe Johannesdatter Tandberg]], som i 1782 ble utsatt for en seremoniell henrettelse etter at hun døde av naturlige årsaker.
Tabellen tar, med ett unntak, bare med personer som ble henretta. De som døde under rettergangen eller i varetekt, samt de mange som ble benåda til mildere straff, er altså ikke med. Unntaket er [[Margrethe Johannesdatter Tandberg]], som i 1782 ble utsatt for en seremoniell henrettelse etter at hun døde av naturlige årsaker.
Linje 28: Linje 29:
!Forbrytelse
!Forbrytelse
!Skarpretter  
!Skarpretter  
|-
|[[Jørgen Roksrud (d. 1760)|Jørgen Roksrud]]
|1760-05-08
|Akershus, [[Ås kommune|Ås]]
|Halshogging
|Incest
|
|-
|-
|[[Anna Maria Rasmusdatter Stensrud]]
|[[Anna Maria Rasmusdatter Stensrud]]
Linje 370: Linje 378:
|Halshogging
|Halshogging
|Mord
|Mord
|[[August Anton Lædel]]
|[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]]
|-
|-
|[[Peter Walberg]]
|[[Peter Walberg]]
Linje 377: Linje 385:
|Halshogging
|Halshogging
|Mord
|Mord
|[[August Anton Lædel]]
|[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]]
|-
|-
|[[Gjermund Kittelsen Tingstå]]
|[[Gjermund Kittelsen Tingstå]]
Linje 384: Linje 392:
|Halshogging
|Halshogging
|Mord
|Mord
|[[August Anton Lædel]]
|[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]]
|-
|-
|[[Amund Gulbrandsen Kirkeby]]
|[[Amund Gulbrandsen Kirkeby]]
Linje 391: Linje 399:
|Halshogging
|Halshogging
|Mord
|Mord
|[[August Anton Lædel]]
|[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]]
|-
|-
|[[Nils Toldsteen]]
|[[Nils Toldsteen]]
Linje 412: Linje 420:
|Halshogging
|Halshogging
|Mord
|Mord
|[[August Anton Lædel]]
|[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]]
|-
|-
|[[Kristian Amundsen Bjerkeset]]
|[[Kristian Amundsen Bjerkeset]]
Linje 447: Linje 455:
|Halshogging
|Halshogging
|Mord
|Mord
|[[August Anton Lædel]]
|[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]]
|-
|-
|[[Hans Sørensen Skreksrudhagen]]
|[[Hans Sørensen Skreksrudhagen]]
Linje 454: Linje 462:
|Halshogging
|Halshogging
|Mord
|Mord
|[[August Anton Lædel]]
|[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]]
|-
|-
|[[Brede Nord|Brede Arnesen Nord]]
|[[Brede Nord|Brede Arnesen Nord]]
Linje 461: Linje 469:
|Halshogging
|Halshogging
|Postran
|Postran
|[[August Anton Lædel]]
|[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]]
|-
|-
|[[Hans Larsen Kragerud]]
|[[Hans Larsen Kragerud]]
Linje 468: Linje 476:
|Halshogging
|Halshogging
|Mord
|Mord
|[[August Anton Lædel]]
|[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]]
|-
|-
|[[Nils Asleson Tune (1783–1818)|Nils Tune]]
|[[Nils Asleson Tune (1783–1818)|Nils Tune]]
Linje 475: Linje 483:
|Halshogging
|Halshogging
|Mord
|Mord
|[[August Anton Lædel]]
|[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]]
|-
|-
|[[Ole Pedersen Sundby (1789–1821)|Ole Sundby]]
|[[Ole Pedersen Sundby (1789–1821)|Ole Sundby]]
Linje 482: Linje 490:
|Halshogging
|Halshogging
|Mord
|Mord
|[[August Anton Lædel]]
|[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]]
|-
|-
|[[Jens Amundsen Fenstad]]
|[[Jens Amundsen Fenstad]]
Linje 496: Linje 504:
|Halshogging
|Halshogging
|Mord
|Mord
|[[August Anton Lædel]]
|[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]]
|-
|-
|[[Hans Olsen Haugene (1799–1827)|Hans Haugene]]
|[[Hans Olsen Haugene (1799–1827)|Hans Haugene]]
Linje 503: Linje 511:
|Halshogging
|Halshogging
|Mord
|Mord
|[[August Anton Lædel]]
|[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]]
|-
|-
|[[Erik Eriksen Guslund (1770–1828)|Erik Eriksen Guslund]]
|[[Erik Eriksen Guslund (1770–1828)|Erik Eriksen Guslund]]
Linje 510: Linje 518:
|Halshogging
|Halshogging
|Mord
|Mord
|[[August Anton Lædel]]
|[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]]
|-
|-
|[[Hans Christian Engebretsen Torper]]
|[[Hans Christian Engebretsen Torper]]
Linje 517: Linje 525:
|Halshogging
|Halshogging
|Mord
|Mord
|[[August Anton Lædel]]
|[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]]
|-
|-
|[[Tarald Taraldsen Midtås]]
|[[Tarald Taraldsen Midtås]]
Linje 524: Linje 532:
|Halshogging
|Halshogging
|Mord
|Mord
|[[August Anton Lædel]]
|[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]]
|-
|-
|[[Martin Pedersen (1806–1832)|Martin Pedersen]]
|[[Martin Pedersen (1806–1832)|Martin Pedersen]]
Linje 531: Linje 539:
|Halshogging
|Halshogging
|Mord
|Mord
|[[August Anton Lædel]]
|[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]]
|-
|-
|[[Anne Syversdatter Forrestadstuen]]
|[[Anne Sjursdotter Fåråstadstugu]]
|1832-09-22
|1832-09-22
|Oppland, [[Ringebu kommune|Ringebu]], [[Kryphus (gård i Ringebu)|Kryphus]]
|Oppland, [[Ringebu kommune|Ringebu]], [[Kryphus (gård i Ringebu)|Kryphus]]
|Halshogging
|Halshogging
|Barnemord
|Barnemord
|[[August Anton Lædel]]
|[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]]
|-
|-
|[[Marit Olsdatter Forrestadstuen]]
|[[Marit Olsdotter Fåråstadstugu]]
|1832-09-22
|1832-09-22
|Oppland, [[Ringebu kommune|Ringebu]], [[Kryphus (gård i Ringebu)|Kryphus]]
|Oppland, [[Ringebu kommune|Ringebu]], [[Kryphus (gård i Ringebu)|Kryphus]]
|Halshogging
|Halshogging
|Barnemord
|Barnemord
|[[August Anton Lædel]]
|[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]]
|-
|-
|[[Nils Nilsen Narumseie (1808–1833)|Nils Nilsen Narumseie]]
|[[Nils Nilsen Narumseie (1808–1833)|Nils Nilsen Narumseie]]
Linje 552: Linje 560:
|Halshogging
|Halshogging
|Mordbrann
|Mordbrann
|[[August Anton Lædel]]
|[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]]
|-
|-
|[[Kristian Halvorsen Sand (d. 1833)|Kristian Halvorsen Sand]]
|[[Kristian Halvorsen Sand (d. 1833)|Kristian Halvorsen Sand]]
Linje 559: Linje 567:
|Halshogging
|Halshogging
|Mord
|Mord
|[[August Anton Lædel]]
|[[August Anton Lædel (1757–1837)|August Anton Lædel]]
|-
|-
|[[Sten Lassesen Øfstad]]
|[[Sten Lassesen Øfstad]]
Linje 596: Linje 604:
|[[Lars Hyll]]
|[[Lars Hyll]]
|-
|-
|[[Peder Larsen Sdyfjordskar]]
|[[Peder Larsen Sydfjordskar]]
|1845-01-24
|1845-01-24
|Nordland, [[Sørfold kommune|Sørfold]], [[Kobbelv]]
|Nordland, [[Sørfold kommune|Sørfold]], [[Kobbelv]]
Linje 696: Linje 704:
|[[Friederich Wilhelm Priess]]
|[[Friederich Wilhelm Priess]]
|1864-04-20
|1864-04-20
|[[Oslo]], [[Etterstadsletta]]
|[[Oslo]], [[Etterstadsletta (retterstedet)|Etterstadsletta]]
|Halshogging
|Halshogging
|Mord
|Mord
Linje 703: Linje 711:
|[[Knud Christian Frederik Simonsen (1837–1864)|Knud Christian Frederik Simonsen]]
|[[Knud Christian Frederik Simonsen (1837–1864)|Knud Christian Frederik Simonsen]]
|1864-04-20
|1864-04-20
|[[Oslo]], [[Etterstadsletta]]
|[[Oslo]], [[Etterstadsletta (retterstedet)|Etterstadsletta]]
|Halshogging
|Halshogging
|Mord
|Mord
Linje 743: Linje 751:
==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==


* Hohle, Per: ''De endte på skafottet : om mord og udåd, drapsmenn og dommer i gammel tid''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007070404012}}.
* Sørnes, Torgrim: ''Mørkets gjerninger : de henrettede i Norge 1772–1782''. Utg. Commentum. Sandnes. 2014. ISBN 9788282332552.
* Sørnes, Torgrim: ''Mørkets gjerninger : de henrettede i Norge 1772–1782''. Utg. Commentum. Sandnes. 2014. ISBN 9788282332552.
* Sørnes, Torgrim: ''Uten nåde : de henrettede i Norge 1783–1814''. Utg. Schibsted. 2011. ISBN 9788251655590.
* Sørnes, Torgrim: ''Uten nåde : de henrettede i Norge 1783–1814''. Utg. Schibsted. 2011. ISBN 9788251655590.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1038543...1052517»

Navigasjonsmeny