Dødsstraff under andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{Bm}}
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(27 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:
I overkant av 400 nordmenn ble henrettet av tyskerne i løpet av krigen. Det offisielle tallet fra [[1945]] var 366, hvorav tre kvinner. Senere har tallet blitt oppjustert til 397 av Andrew Backe og 417 av Berit Nøkleby (se [[#Litteratur|nedenfor]]). Begge utelater noen særtilfeller. Nøkleby unnlater tre desertører som ble henrettet i Tyskland, og fire som ble henrettet i Norge for sedelighetsforbrytelser og annen kriminalitet. Backe teller med 19 personer som ble dømt av en norsk særdomstol; i denne artikkelen omtales de i avsnittet «[[#NS-myndighetene|NS-myndighetene]]». Han oppgir dermed 416 som det totale antall. Omkring 100 av de henrettede hadde ikke fått noen dom, men ble skutt som [[represalier|gisler]], eller de ble utenomrettslig henrettet av [[Sipo]].
I overkant av 400 nordmenn ble henrettet av tyskerne i løpet av krigen. Det offisielle tallet fra [[1945]] var 366, hvorav tre kvinner. Senere har tallet blitt oppjustert til 397 av Andrew Backe og 417 av Berit Nøkleby (se [[#Litteratur|nedenfor]]). Begge utelater noen særtilfeller. Nøkleby unnlater tre desertører som ble henrettet i Tyskland, og fire som ble henrettet i Norge for sedelighetsforbrytelser og annen kriminalitet. Backe teller med 19 personer som ble dømt av en norsk særdomstol; i denne artikkelen omtales de i avsnittet «[[#NS-myndighetene|NS-myndighetene]]». Han oppgir dermed 416 som det totale antall. Omkring 100 av de henrettede hadde ikke fått noen dom, men ble skutt som [[represalier|gisler]], eller de ble utenomrettslig henrettet av [[Sipo]].


Antallet henrettelser steg gjennom [[1941]], med en topp på høsten etter at Tyskland hadde angrepet Sovjetunionen. I [[1942]] var det et nokså jevnt antall henrettelser, og det samme er tilfelle i første halvdel av [[1943]]. Sommeren 1943 invaderte allierte styrker Italia, og Tyskland sto alene i Europa. Antall henrettelser begynte å stige igjen, og fortsatte i en oppadgående kurve også gjennom [[1944]]. Henrettelsene fortsatte like inntil det siste.  
Antallet henrettelser steg gjennom [[1941]], med en topp på høsten etter at Tyskland hadde angrepet Sovjetunionen. I [[1942]] var det et nokså jevnt antall henrettelser, og det samme er tilfelle i første halvdel av [[1943]]. Sommeren 1943 invaderte allierte styrker Italia og Tyskland sto alene i Europa. Antall henrettelser begynte å stige igjen, og fortsatte i en oppadgående kurve også gjennom [[1944]]. Henrettelsene fortsatte like inntil det siste.  


Kvinner ble sjelden henrettet av tyske myndigheter. To norske kvinner ble skutt i 1943, og en i 1944. Dette stemmer overens med bildet i andre okkuperte land og i Tyskland.  
Kvinner ble sjelden henrettet av tyske myndigheter. To norske kvinner ble skutt i 1943, og en i 1944. Dette stemmer overens med bildet i andre okkuperte land og i Tyskland.  
Linje 34: Linje 34:
Tabellen er basert på oversikten over 405 henretta personer lenger ned i denne artikkelen,<ref>Seks briter som er med i tabellen er utelatt i denne geografiske oversikta.</ref> slik den sto per 16. mai 2017. Det kan være gjort endringer i personoversikten uten at fylkestabellen har blitt justert.
Tabellen er basert på oversikten over 405 henretta personer lenger ned i denne artikkelen,<ref>Seks briter som er med i tabellen er utelatt i denne geografiske oversikta.</ref> slik den sto per 16. mai 2017. Det kan være gjort endringer i personoversikten uten at fylkestabellen har blitt justert.


{|class="sortable wikitable"
{| class="sortable wikitable"
!Fylke
!Fylke
!Antall
!Antall
Linje 102: Linje 102:
Lista er satt opp med kommunene plassert alfabetisk fylkesvis; de kan sorteres alfabetisk for hele landet eller etter tall ved å trykke i øverste rad. Vil man tilbake til fylkesvis oppsett er det bare å laste sida på nytt (trykk F5 i de fleste nettlesere).
Lista er satt opp med kommunene plassert alfabetisk fylkesvis; de kan sorteres alfabetisk for hele landet eller etter tall ved å trykke i øverste rad. Vil man tilbake til fylkesvis oppsett er det bare å laste sida på nytt (trykk F5 i de fleste nettlesere).


{|class="sortable wikitable"
{| class="sortable wikitable"
!Kommune
!Kommune
!Antall
!Antall
Linje 495: Linje 495:
Dommene ble i de fleste tilfeller avsagt etter tyske krigsrettsbestemmelser. Unntakene er 21 dødsdommer avsagt av Terboven under særregler og 18 etter forordningen om unntakstilstand.
Dommene ble i de fleste tilfeller avsagt etter tyske krigsrettsbestemmelser. Unntakene er 21 dødsdommer avsagt av Terboven under særregler og 18 etter forordningen om unntakstilstand.


Mange av de som ble henrettet var tiltalt for flere forhold. Blant de vanligste tiltalepunktene med antall dømte (etter Backe 1996) var:
Mange av dem som ble henrettet var tiltalt for flere forhold. Blant de vanligste tiltalepunktene med antall dømte (etter Backe 1996) var:


{|class="wikitable"
{| class="wikitable"
!Tiltalepunkt
!Tiltalepunkt
!Antall
!Antall
Linje 523: Linje 523:
48 av de henrettede var gisler som ble henrettet som [[represalier]]. I tillegg er det 30 som kan ha vært gisler, men som også kan ha blitt dømt for ulike forhold etter [[standrett]]bestemmelser.
48 av de henrettede var gisler som ble henrettet som [[represalier]]. I tillegg er det 30 som kan ha vært gisler, men som også kan ha blitt dømt for ulike forhold etter [[standrett]]bestemmelser.


Det ble søkt om benådning for 114. Alle ble avslått; de eneste benådninger var de ovennevne sakene med mindreårige og dette skjedde uten forutgående søknad. Man kunne forventet at antall benådningssøknader var langt høyere, men i de fleste tilfeller var ikke pårørende klar over dommen før fulbyrdelsen ble kunngjort i dagspressen.
Det ble søkt om benådning for 114. Alle ble avslått; de eneste benådninger var de ovennevne sakene med mindreårige og dette skjedde uten forutgående søknad. Man kunne forventet at antall benådningssøknader var langt høyere, men i de fleste tilfeller var ikke pårørende klar over dommen før fullbyrdelsen ble kunngjort i dagspressen.


==Henrettelsesmetoder==
==Henrettelsesmetoder==
Linje 529: Linje 529:
Henrettelser i Norge ble i nesten alle tilfeller gjennomført ved [[arkebusering|skyting]].  
Henrettelser i Norge ble i nesten alle tilfeller gjennomført ved [[arkebusering|skyting]].  


Enkelte av nordmennene ble dømt i Tyskland, og minst en ble henrettet ved [[halshogging]] med giljotin. Noen medlemmer av [[Stein-organisasjonen]] og [[Alvær-gjengen]] ble ifølge dokumentene henrettet ved skyting i Tyskland, men det er grunn til å tro at de i realitet ble halshogd ettersom dette var den normale metoden i slike saker. En person skal ha blitt henrettet med sverd eller øks i Norge (Backe 1996). [[Johnny Pevik]] ble hengt på [[Misjonshotellet (Trondheim)|Misjonshotellet]] i [[Trondheim]], men dette regnes normalt som en utenomrettslig henrettelse.
Enkelte av nordmennene ble dømt i Tyskland, og minst en ble henrettet ved [[halshogging]] med giljotin. Noen medlemmer av [[Stein-organisasjonen]] og [[Alvær-gjengen]] ble ifølge dokumentene henrettet ved skyting i Tyskland, men det er grunn til å tro at de i realitet ble halshogd ettersom dette var den normale metoden i slike saker. En person skal ha blitt henrettet med sverd eller øks i Norge (Backe 1996). [[Johnny Pevik]] ble hengt på [[Misjonshotellet (Trondheim)|Misjonshotellet]] i [[Trondheim]], men dette regnes normalt som en utenomrettslig henrettelse.


I et helt spesielt tilfelle i Finnmark i 1942 ble et tyvetalls personer angivelig slått ihjel med spade i stedet for å bli skutt. Dette skyldes at en av de dømte drepte en tysk soldat vei til retterstedet, og dette vakte et voldsomt raseri.
I et helt spesielt tilfelle ved Kirkenes i Finnmark i 1942 ble 11 personer slått ihjel med spade i stedet for å bli skutt. Dette skyldes at en av de dømte drepte en tysk offiser med spade ved retterstedet i sinne etter å ha blitt spyttet .<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/3jGR7e/partisankrigen-i-nord-nazistene-slo-i-hjel-11-nordmenn-med-spader?utm_source=recirculation-matrix&utm_content=6nJ7gL VG, 21.juli 2019]</ref>
<ref>[https://www.abcnyheter.no/reise/2014/08/14/205855/norge-far-faerre-ukjente-krigshelter ABCnyheter]</ref>


==Graver==
==Graver==


Flere av de henrettede ble gravlagt på ukjent sted. Noen av de som ble henrettet etter [[unntakstilstanden i Trondheim]] i [[1942]] ble gravlagt på [[Falstad fangeleir|Falstad]], og ble den [[7. mai]] 1945, det vil si dagen før Tysklands kapitulasjon, gravet opp og senket i [[Trondheimsfjorden]]. Senkning av levningen i sjøen var ikke noe unikt. 27 personer ble senket i [[Oslofjorden]] innenfor [[Drøbaksundet]], fire i [[Korsfjorden]] og en i [[Bundefjorden]]. Tre ble senket på havet, på ukjent sted. En slik behandling av henrettedes levninger var i og for seg ikke noe spesielt for tyske myndigheter, det er lange tradisjoner for at henrettede ikke får noe kjent gravsted. Der gravstedet var kjent kunne det dreie seg om massegraver, mens det i noen tilfeller fantes en markert grav.  
Flere av de henrettede ble gravlagt på ukjent sted. Noen av dem som ble henrettet etter [[unntakstilstanden i Trondheim]] i [[1942]] ble gravlagt på [[Falstad fangeleir|Falstad]], men ble den [[7. mai]] 1945, dagen før Tysklands kapitulasjon, gravet opp og senket i [[Trondheimsfjorden]]. Senkning av levningen i sjøen var ikke noe unikt. 27 personer ble senket i [[Oslofjorden]] innenfor [[Drøbaksundet]], fire i [[Korsfjorden]] og en i [[Bunnefjorden]]. Tre ble senket på havet, på ukjent sted. En slik behandling av henrettedes levninger var i og for seg ikke noe spesielt for tyske myndigheter, det er lange tradisjoner for at henrettede ikke får noe kjent gravsted. Der gravstedet var kjent kunne det dreie seg om massegraver, mens det i noen tilfeller fantes en markert grav.  


Etter krigens slutt ble mange av de henrettedes levninger gravet opp, slik at de kunne stedes til hvile på hjemstedet. Minst tyve ble gravlagt i Tyskland. En som lå i [[Kiel]] og tre i [[Hamburg]] ble antagelig hentet hjem etter krigen, men de seksten som lå i Berlin ligger etter all sannsynlighet fortsatt der, da området de lå i havnet i den sovjetiske sektoren.
Etter krigens slutt ble mange av de henrettedes levninger gravet opp, slik at de kunne stedes til hvile på hjemstedet. Minst tyve ble gravlagt i Tyskland. En som lå i [[Kiel]] og tre i [[Hamburg]] ble antagelig hentet hjem etter krigen, men de seksten som lå i Berlin ligger etter all sannsynlighet fortsatt der, da området de lå i havnet i den sovjetiske sektoren.
Linje 543: Linje 544:
I forbindelse med begravelser utført etter krigen ble det ofte gitt militære æresbevisninger, eller i det minste æresvakt fra [[Milorg]].  
I forbindelse med begravelser utført etter krigen ble det ofte gitt militære æresbevisninger, eller i det minste æresvakt fra [[Milorg]].  


Bare åtte av de henrettede ble dekorert posthumt, hvilket er et lavt antall i forhold til innsats og offer. Tre fikk [[St. Olavsmedaljen]], en fikk [[Krigsmedaljen]] med stjerne, to Krigskorset med sverd, en fikk [[Deltakermedaljen]] og en [[Kongens fortjenstmedalje]]. Særlig Deltakermedaljen kunne man forventet at flere skulle fått.  
Bare åtte av de henrettede ble dekorert posthumt, hvilket er et lavt antall i forhold til innsats og offer. Tre fikk [[St. Olavsmedaljen med ekegren]], en fikk [[Krigsmedaljen]] med stjerne, to [[Krigskorset]] med sverd, en fikk [[Deltakermedaljen]] og en [[Kongens fortjenstmedalje]]. Særlig Deltakermedaljen kunne man forventet at flere skulle fått.


==NS-myndighetene==
==NS-myndighetene==
 
{{utdypende artikkel|Politiets særdomstol}}
Quislingregimet gjenninførte dødsstraff i september [[1942]]. Den ble først brukt [[16. august]] [[1943]], da politifullmektig [[Gunnar Eilifsen]] ble dømt for ordrenekt av [[Politiets Særdomstol]]. Nitten personer ble henrettet etter norsk dom i løpet av krigen. Tre var for kriminelle forhold, voldtekt og mord.  
Quislingregimet gjenninførte dødsstraff i september [[1942]]. Den ble først brukt [[16. august]] [[1943]], da politifullmektig [[Gunnar Eilifsen]] ble dømt for ordrenekt av [[Politiets særdomstol]]. Nitten personer ble henrettet etter norsk dom i løpet av krigen. Tre var for kriminelle forhold, voldtekt og mord.


==Londonregjeringen==
==Londonregjeringen==
Linje 567: Linje 568:
==Navneliste==
==Navneliste==


Det følgende er ei liste over de som ble henretta. Kun saker som har med krigsinnsats/motstandsarbeid som foregikk i Norge er tatt med; andre typer saker er nevnt under tabellen. Det er også noen tilfeller hvor nordmenn ble henretta for krigsinnsats/motstandsarbeid utafor Norge; disse er også tatt med under. De som ble dømt og/eller henretta i Tyskland for hendelser i Norge er med i tabellen.  
Det følgende er ei liste over dem som ble henretta. Kun saker som har med krigsinnsats/motstandsarbeid som foregikk i Norge er tatt med; andre typer saker er nevnt under tabellen. Det er også noen tilfeller hvor nordmenn ble henretta for krigsinnsats/motstandsarbeid utafor Norge; disse er også tatt med under. De som ble dømt og/eller henretta i Tyskland for hendelser i Norge er med i tabellen.  


Enkelte henrettelser uten dom er tatt med her, i tråd med oversikten hos Nøkleby (se litteraturoversikten). Kriteriet for at de er med, er at de ble beordra av [[Sipo]] i tråd med særbestemmelser; en ordre fra Sipo var jevngodt med en domsavgjørelse. Dette skjedde særlig i 1944. Andre utenomrettslige henrettelser, og spesielt de som skjedde under krigshandlingene våren 1940, er utelatt ettersom de ikke har noen form for juridisk grunnlag.
Enkelte henrettelser uten dom er tatt med her, i tråd med oversikten hos Nøkleby (se litteraturoversikten). Kriteriet for at de er med, er at de ble beordra av [[Sipo]] i tråd med særbestemmelser; en ordre fra Sipo var jevngodt med en domsavgjørelse. Dette skjedde særlig i 1944. Andre utenomrettslige henrettelser, og spesielt de som skjedde under krigshandlingene våren 1940, er utelatt ettersom de ikke har noen form for juridisk grunnlag. Et tilfelle som må nevnes er [[Tollef Lomeland (1910–1940)|Tollef Lomeland]], som ble offer for en utenomrettslig henrettelse i oktober 1940. Han har gjerne vært regna som den andre i landet som ble henretta etter dom, men det har vist seg å ikke være tilfelle.


En stor gruppe som er utelatt er de utenlandske krigsfangene. Særlig jugoslaver og russere ble sendt til Norge i stort antall, og blant disse ble en del henretta. Dessverre er kildesituasjonen slik at det ikke er mulig å lage en skikkelig oversikt. Se artikkelen om [[krigsfangeleire]] for mer informasjon om denne gruppa.
En stor gruppe som er utelatt er de utenlandske krigsfangene. Særlig jugoslaver og russere ble sendt til Norge i stort antall, og blant disse ble en del henretta. Dessverre er kildesituasjonen slik at det ikke er mulig å lage en skikkelig oversikt. Se artikkelen om [[krigsfangeleire]] for mer informasjon om denne gruppa.
Linje 577: Linje 578:
Oversikten er i utgangspunktet basert på Berit Nøklebys oversikt i ''Skutt blir den-'', med tillegsopplysninger fra andre kilder, ikke minst ''Våre falne''.
Oversikten er i utgangspunktet basert på Berit Nøklebys oversikt i ''Skutt blir den-'', med tillegsopplysninger fra andre kilder, ikke minst ''Våre falne''.


{|class="sortable wikitable"
{| class="sortable wikitable"
!Navn
!Navn
!Født
!Født
Linje 590: Linje 591:
|-
|-
|[[Carlo Jon Rafaello Santi|Santi, Carlo Jon Rafaello]]
|[[Carlo Jon Rafaello Santi|Santi, Carlo Jon Rafaello]]
|
|1911-07-31
|Overrettssakfører
|Overrettssakfører
|[[Sør-Trøndelag]], [[Trondheim kommune|Trondheim]]
|[[Sør-Trøndelag]], [[Trondheim kommune|Trondheim]]
Linje 599: Linje 600:
|
|
|[[Fil:Carlo Jon Raffaello Santi Våre falne.JPG|120px]]
|[[Fil:Carlo Jon Raffaello Santi Våre falne.JPG|120px]]
|-
|[[Tollef Lomeland (1910–1940)|Lomeland, Tollef]]
|1910-10-19
|Bakersvenn
|[[Vest-Agder]], [[Kristiansand kommune|Kristiansand]]
|1940-10-14
|[[Gimlemoen (ekserserplass)|Gimlemoen]]
|Ukjent
|Ukjent
|
|[[Fil:Tollef Lomeland Våre falne.JPG|120px]]
|-
|-
|Hansen, Rolf Adolf
|Hansen, Rolf Adolf
Linje 1 617: Linje 1 607:
|[[Aust-Agder]], [[Hisøy kommune|Hisøy]]
|[[Aust-Agder]], [[Hisøy kommune|Hisøy]]
|1942-06-05
|1942-06-05
|[[Tyskland]], Brandenburg
|[[Tyskland]], [[Brandenburg]]
|Feltkrigsrett
|Feltkrigsrett
|Forsøk på Englandsflukt
|Forsøk på Englandsflukt
Linje 2 303: Linje 2 293:
|Uavklart
|Uavklart
|En av tre jøder henretta, muligens involvert i motstandsarbeid.
|En av tre jøder henretta, muligens involvert i motstandsarbeid.
|
|[[Fil:Moritz Nevezetsky Abrahamsen Våre falne.JPG|rammeløs|159x159px]]
|-
|-
|[[Kalman Glick (1877–1942)|Glick, Kalman]]
|[[Kalman Glick (1877–1942)|Glick, Kalman]]
|
|1877-06-14
|Disponent
|Disponent
|[[Sør-Trøndelag]], [[Trondheim kommune|Trondheim]]
|[[Sør-Trøndelag]], [[Trondheim kommune|Trondheim]]
Linje 2 314: Linje 2 304:
|Uavklart
|Uavklart
|En av tre jøder henretta, muligens involvert i motstandsarbeid.
|En av tre jøder henretta, muligens involvert i motstandsarbeid.
|
|[[Fil:Kalman Glick Våre falne.jpg|rammeløs|158x158px]]
|-
|-
|Schidorsky, Herman
|Schidorsky, Herman
Linje 2 588: Linje 2 578:
|[[Tromsø]]
|[[Tromsø]]
|Uten dom
|Uten dom
|Sabotasjeaksjon
|En av åtte uniformerte mann fra [[Shetlandsgjengen]] og [[Kompani Linge]] henretta etter [[kommandoordren]].
|En av åtte uniformerte mann fra [[Shetlandsgjengen]] og [[Kompani Linge]] henretta etter [[kommandoordren]].
|[[Fil:Bjørn Normann Bolstad Våre falne.JPG|120px]]
|[[Fil:Bjørn Normann Bolstad Våre falne.JPG|120px]]
Linje 2 598: Linje 2 589:
|[[Tromsø]]
|[[Tromsø]]
|Uten dom
|Uten dom
|Sabotasjeaksjon
|En av åtte uniformerte mann fra [[Shetlandsgjengen]] og [[Kompani Linge]] henretta etter [[kommandoordren]].
|En av åtte uniformerte mann fra [[Shetlandsgjengen]] og [[Kompani Linge]] henretta etter [[kommandoordren]].
|[[Fil:Sigurd Eskeland Våre falne.JPG|120px]]
|[[Fil:Sigurd Eskeland Våre falne.JPG|120px]]
Linje 2 608: Linje 2 600:
|[[Tromsø]]
|[[Tromsø]]
|Uten dom
|Uten dom
|Sabotasjeaksjon
|En av åtte uniformerte mann fra [[Shetlandsgjengen]] og [[Kompani Linge]] henretta etter [[kommandoordren]].
|En av åtte uniformerte mann fra [[Shetlandsgjengen]] og [[Kompani Linge]] henretta etter [[kommandoordren]].
|[[Fil:Frithjof Meyer Haugland Våre falne.JPG|120px]]
|[[Fil:Frithjof Meyer Haugland Våre falne.JPG|120px]]
Linje 2 618: Linje 2 611:
|[[Tromsø]]
|[[Tromsø]]
|Uten dom
|Uten dom
|Sabotasjeaksjon
|En av åtte uniformerte mann fra [[Shetlandsgjengen]] og [[Kompani Linge]] henretta etter [[kommandoordren]].
|En av åtte uniformerte mann fra [[Shetlandsgjengen]] og [[Kompani Linge]] henretta etter [[kommandoordren]].
|[[Fil:Magnus Johan Kvalvik Våre falne.JPG|120px]]
|[[Fil:Magnus Johan Kvalvik Våre falne.JPG|120px]]
Linje 2 628: Linje 2 622:
|[[Tromsø]]
|[[Tromsø]]
|Uten dom
|Uten dom
|Sabotasjeaksjon
|En av åtte uniformerte mann fra [[Shetlandsgjengen]] og [[Kompani Linge]] henretta etter [[kommandoordren]].
|En av åtte uniformerte mann fra [[Shetlandsgjengen]] og [[Kompani Linge]] henretta etter [[kommandoordren]].
|[[Fil:Sverre Odd Jofred Kverhellen Våre falne.JPG|120px]]
|[[Fil:Sverre Odd Jofred Kverhellen Våre falne.JPG|120px]]
Linje 2 638: Linje 2 633:
|[[Tromsø]]
|[[Tromsø]]
|Uten dom
|Uten dom
|Sabotasjeaksjon
|En av åtte uniformerte mann fra [[Shetlandsgjengen]] og [[Kompani Linge]] henretta etter [[kommandoordren]].
|En av åtte uniformerte mann fra [[Shetlandsgjengen]] og [[Kompani Linge]] henretta etter [[kommandoordren]].
|[[Fil:Harald Peter Ratvik Våre falne.JPG|120px]]
|[[Fil:Harald Peter Ratvik Våre falne.JPG|120px]]
Linje 2 648: Linje 2 644:
|[[Tromsø]]
|[[Tromsø]]
|Uten dom
|Uten dom
|Sabotasjeaksjon
|En av åtte uniformerte mann fra [[Shetlandsgjengen]] og [[Kompani Linge]] henretta etter [[kommandoordren]].
|En av åtte uniformerte mann fra [[Shetlandsgjengen]] og [[Kompani Linge]] henretta etter [[kommandoordren]].
|[[Fil:Sjur Olai Trovåg Våre falne.JPG|120px]]
|[[Fil:Sjur Olai Trovåg Våre falne.JPG|120px]]
Linje 2 658: Linje 2 655:
|[[Tromsø]]
|[[Tromsø]]
|Uten dom
|Uten dom
|Sabotasjeaksjon
|En av åtte uniformerte mann fra [[Shetlandsgjengen]] og [[Kompani Linge]] henretta etter [[kommandoordren]].
|En av åtte uniformerte mann fra [[Shetlandsgjengen]] og [[Kompani Linge]] henretta etter [[kommandoordren]].
|[[Fil:Alfred Vik 1920-1943 Våre falne.JPG|120px]]
|[[Fil:Alfred Vik 1920-1943 Våre falne.JPG|120px]]
Linje 2 905: Linje 2 903:
|
|
|Kvartermester
|Kvartermester
|[[Hordland]], [[Bergen kommune|Bergen]]
|[[Hordaland]], [[Bergen kommune|Bergen]]
|1943-07-30
|1943-07-30
|[[Ulven fangeleir|Ulven]]
|[[Ulven fangeleir|Ulven]]
Linje 2 924: Linje 2 922:
|[[Fil:Jens Johansen Klipper Våre falne.JPG|120px]]
|[[Fil:Jens Johansen Klipper Våre falne.JPG|120px]]
|-
|-
|Eilifsen, Gunnar
|[[Gunnar Eilifsen|Eilifsen, Gunnar]]
|1897-09-12
|1897-09-12
|Politifullmektig
|Politifullmektig
Linje 2 930: Linje 2 928:
|1943-08-16
|1943-08-16
|[[Oslo]]
|[[Oslo]]
|Norsk særdomstol
|[[Politiets særdomstol]]
|Ordrenekt
|Ordrenekt
|
|
Linje 3 581: Linje 3 579:
|[[SS- und Polizeigericht Nord]], [[Oslo]]
|[[SS- und Polizeigericht Nord]], [[Oslo]]
|Tyveri fra [[Wehrmacht]]
|Tyveri fra [[Wehrmacht]]
|
|Stjal matvarer fra Wehrmacht og leverte til [[Milorg]].
|
|
|-
|-
Linje 3 984: Linje 3 982:
|[[Akershus]], [[Ski kommune|Ski]]
|[[Akershus]], [[Ski kommune|Ski]]
|1944-05-30
|1944-05-30
|[[Tyskland]], Brandenburg
|[[Tyskland]], [[Brandenburg
|Volksgerichtshof 1. senat, Berlin
]]|Volksgerichtshof 1. senat, Berlin
|Spionasje og sabotasje
|Spionasje og sabotasje
|
|
Linje 3 995: Linje 3 993:
|[[Nordland]], [[Narvik kommune|Narvik]]
|[[Nordland]], [[Narvik kommune|Narvik]]
|1944-05-30
|1944-05-30
|[[Tyskland]], Brandenburg
|[[Tyskland]], [[Brandenburg]]
|Volksgerichtshof 1. senat, Berlin
|Volksgerichtshof 1. senat, Berlin
|Spionasje og sabotasje
|Spionasje og sabotasje
Linje 4 167: Linje 4 165:
|-
|-
|[[Ruth Johanne Andersen (1907–1944)|Andersen, Ruth Johanne]]
|[[Ruth Johanne Andersen (1907–1944)|Andersen, Ruth Johanne]]
|
|1907-01-20
|Husmor
|Husmor
|[[Oslo]]
|[[Oslo]]
Linje 4 870: Linje 4 868:
|
|
|-
|-
|Tolpinrud, Åge Hermann
|[[Åge Tolpinrud|Tolpinrud, Åge Hermann]]
|
|
|Fabrikkarbeider
|Fabrikkarbeider
Linje 5 092: Linje 5 090:
|
|
|}
|}


===Nordmenn henretta for forhold i andre land===
===Nordmenn henretta for forhold i andre land===


Nordmannen [[Sjur Skar (d. 1943)|Sjur Skar]], ble henretta i Athen i [[Hellas]]. Han var ingeniør på en papirfabrikk, og var gift med ei gresk kvinne. Skar ble arrestert to ganger av italienerne, men løslatt begge ganger. I november 1943 ble han så henretta av tyskerne. Bakgrunnen ser ut til å være motstandsarbeid.
Nordmannen [[Sjur Skar (d. 1943)|Sjur Skar]], ble henretta i Athen i [[Hellas]]. Han var ingeniør på en papirfabrikk og var gift med ei gresk kvinne. Skar ble arrestert to ganger av italienerne, men løslatt begge ganger. I november 1943 ble han så henretta av tyskerne. Bakgrunnen ser ut til å være motstandsarbeid.


De norske flygerne [[Halldor Espelid (d. 1944)|Halldor Espelid]] og [[Nils Jørgen Fuglesang (d. 1944)|Nils Jørgen Fuglesang]] ble skutt ned over Tyskland, og ble skutt av Gestapo etter flukt fra krigsfangeleiren Stalag Luft II den 2. mai 1944, på en vei nær Flensburg.
De norske flygerne [[Halldor Espelid (d. 1944)|Halldor Espelid]] og [[Nils Jørgen Fuglesang (d. 1944)|Nils Jørgen Fuglesang]] ble skutt ned over Tyskland, og ble skutt av Gestapo etter flukt fra krigsfangeleiren Stalag Luft II den 2. mai 1944, på en vei nær [[Flensburg]].


===Dødsdommer som ikke er relatert til motstandskampen===
===Dødsdommer som ikke er relatert til motstandskampen===
Linje 5 104: Linje 5 101:
I tillegg til de ovennevnte er det kjent tre tilfeller der norsk frivillige i tysk tjeneste ble henretta.  
I tillegg til de ovennevnte er det kjent tre tilfeller der norsk frivillige i tysk tjeneste ble henretta.  


* En nitten år gammel frivillig i [[Den norske legion]] ble den 27. oktober 1942 dømt til døden av en SS-domstol ved 2. SS-Infanteribrigade for selvlemlestelse, og henretta den 5. mars 1943 i [[Dachau]].
* En nitten år gammel frivillig i [[Den norske legion]] ble den 27. oktober 1942 dømt til døden av en SS-domstol ved 2. SS-Infanteribrigade for selvlemlestelse og henretta den 5. mars 1943 i [[Dachau]].
* En 26 år Oslo-mann ble den 12. desember 1944 henretta for faneflukt på Akershus festning. Han hadde meldt seg som frivillig i [[Kriegsmarine]], og hadde desertert derfra.
* En 26 år Oslo-mann ble den 12. desember 1944 henretta for faneflukt på Akershus festning. Han hadde meldt seg som frivillig i [[Kriegsmarine]] og hadde desertert derfra.
* En 34 år gammel SS-Jäger ble den 15. mars 1945 dømt til døden for faneflukt av [[SS- und Polizeigericht IX]], og henretta på Akershus festning 19. april 1945.
* En 34 år gammel SS-Jäger ble den 15. mars 1945 dømt til døden for faneflukt av [[SS- und Polizeigericht IX]] og henretta på Akershus festning 19. april 1945.


Det er også noen kriminalsaker:  
Det er også noen kriminalsaker:  
Linje 5 115: Linje 5 112:
==Referanser / noter==
==Referanser / noter==


<references/>
<references />


==Litteratur==
==Litteratur==


* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/d/d3.html#dodsstraff|Dødsstraff}}
* {{Norsk krigsleksikon|http://www.norgeslexi.com/krigslex/d/d3.html#dodsstraff|Dødsstraff}}
* {{Backe 1996}}
* {{Backe 1996}}
* {{Nøkleby 1996}}.
* {{Nøkleby 1996}}.
Linje 5 126: Linje 5 123:
* {{Våre falne 3}}
* {{Våre falne 3}}
* {{Våre falne 4}}
* {{Våre falne 4}}
{{Bm}}


[[Kategori:Straff]]
[[Kategori:Straff]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personlister]]