194
redigeringer
Dødsstraff under andre verdenskrig (vis kilde)
Sideversjonen fra 15. okt. 2019 kl. 20:10
, 15. okt. 2019ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
I overkant av 400 nordmenn ble henrettet av tyskerne i løpet av krigen. Det offisielle tallet fra [[1945]] var 366, hvorav tre kvinner. Senere har tallet blitt oppjustert til 397 av Andrew Backe og 417 av Berit Nøkleby (se [[#Litteratur|nedenfor]]). Begge utelater noen særtilfeller. Nøkleby unnlater tre desertører som ble henrettet i Tyskland, og fire som ble henrettet i Norge for sedelighetsforbrytelser og annen kriminalitet. Backe teller med 19 personer som ble dømt av en norsk særdomstol; i denne artikkelen omtales de i avsnittet «[[#NS-myndighetene|NS-myndighetene]]». Han oppgir dermed 416 som det totale antall. Omkring 100 av de henrettede hadde ikke fått noen dom, men ble skutt som [[represalier|gisler]], eller de ble utenomrettslig henrettet av [[Sipo]]. | I overkant av 400 nordmenn ble henrettet av tyskerne i løpet av krigen. Det offisielle tallet fra [[1945]] var 366, hvorav tre kvinner. Senere har tallet blitt oppjustert til 397 av Andrew Backe og 417 av Berit Nøkleby (se [[#Litteratur|nedenfor]]). Begge utelater noen særtilfeller. Nøkleby unnlater tre desertører som ble henrettet i Tyskland, og fire som ble henrettet i Norge for sedelighetsforbrytelser og annen kriminalitet. Backe teller med 19 personer som ble dømt av en norsk særdomstol; i denne artikkelen omtales de i avsnittet «[[#NS-myndighetene|NS-myndighetene]]». Han oppgir dermed 416 som det totale antall. Omkring 100 av de henrettede hadde ikke fått noen dom, men ble skutt som [[represalier|gisler]], eller de ble utenomrettslig henrettet av [[Sipo]]. | ||
Antallet henrettelser steg gjennom [[1941]], med en topp på høsten etter at Tyskland hadde angrepet Sovjetunionen. I [[1942]] var det et nokså jevnt antall henrettelser, og det samme er tilfelle i første halvdel av [[1943]]. Sommeren 1943 invaderte allierte styrker Italia | Antallet henrettelser steg gjennom [[1941]], med en topp på høsten etter at Tyskland hadde angrepet Sovjetunionen. I [[1942]] var det et nokså jevnt antall henrettelser, og det samme er tilfelle i første halvdel av [[1943]]. Sommeren 1943 invaderte allierte styrker Italia og Tyskland sto alene i Europa. Antall henrettelser begynte å stige igjen, og fortsatte i en oppadgående kurve også gjennom [[1944]]. Henrettelsene fortsatte like inntil det siste. | ||
Kvinner ble sjelden henrettet av tyske myndigheter. To norske kvinner ble skutt i 1943, og en i 1944. Dette stemmer overens med bildet i andre okkuperte land og i Tyskland. | Kvinner ble sjelden henrettet av tyske myndigheter. To norske kvinner ble skutt i 1943, og en i 1944. Dette stemmer overens med bildet i andre okkuperte land og i Tyskland. | ||
| Linje 495: | Linje 495: | ||
Dommene ble i de fleste tilfeller avsagt etter tyske krigsrettsbestemmelser. Unntakene er 21 dødsdommer avsagt av Terboven under særregler og 18 etter forordningen om unntakstilstand. | Dommene ble i de fleste tilfeller avsagt etter tyske krigsrettsbestemmelser. Unntakene er 21 dødsdommer avsagt av Terboven under særregler og 18 etter forordningen om unntakstilstand. | ||
Mange av | Mange av dem som ble henrettet var tiltalt for flere forhold. Blant de vanligste tiltalepunktene med antall dømte (etter Backe 1996) var: | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
| Linje 529: | Linje 529: | ||
Henrettelser i Norge ble i nesten alle tilfeller gjennomført ved [[arkebusering|skyting]]. | Henrettelser i Norge ble i nesten alle tilfeller gjennomført ved [[arkebusering|skyting]]. | ||
Enkelte av nordmennene ble dømt i Tyskland, og minst en ble henrettet ved [[halshogging]] med giljotin. Noen medlemmer av [[Stein-organisasjonen]] og [[Alvær-gjengen]] ble ifølge dokumentene henrettet ved skyting i Tyskland, men det er grunn til å tro at de i realitet ble halshogd ettersom dette var den normale metoden i slike saker. En person skal ha blitt henrettet med sverd eller øks i Norge (Backe 1996). [[Johnny Pevik]] ble hengt på [[Misjonshotellet (Trondheim)|Misjonshotellet]] i [[Trondheim]], men dette regnes normalt som en utenomrettslig henrettelse. | Enkelte av nordmennene ble dømt i Tyskland, og minst en ble henrettet ved [[halshogging]] med giljotin. Noen medlemmer av [[Stein-organisasjonen]] og [[Alvær-gjengen]] ble ifølge dokumentene henrettet ved skyting i Tyskland, men det er grunn til å tro at de i realitet ble halshogd ettersom dette var den normale metoden i slike saker. En person skal ha blitt henrettet med sverd eller øks i Norge (Backe 1996). [[Johnny Pevik]] ble hengt på [[Misjonshotellet (Trondheim)|Misjonshotellet]] i [[Trondheim]], men dette regnes normalt som en utenomrettslig henrettelse. | ||
I et helt spesielt tilfelle ved Kirkenes i Finnmark i 1942 ble 11 personer slått ihjel med spade i stedet for å bli skutt. Dette skyldes at en av de dømte drepte en tysk offiser med spade ved retterstedet i sinne etter å ha blitt spyttet på.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/3jGR7e/partisankrigen-i-nord-nazistene-slo-i-hjel-11-nordmenn-med-spader?utm_source=recirculation-matrix&utm_content=6nJ7gL VG, 21.juli 2019]</ref> | I et helt spesielt tilfelle ved Kirkenes i Finnmark i 1942 ble 11 personer slått ihjel med spade i stedet for å bli skutt. Dette skyldes at en av de dømte drepte en tysk offiser med spade ved retterstedet i sinne etter å ha blitt spyttet på.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/3jGR7e/partisankrigen-i-nord-nazistene-slo-i-hjel-11-nordmenn-med-spader?utm_source=recirculation-matrix&utm_content=6nJ7gL VG, 21.juli 2019]</ref> | ||
| Linje 536: | Linje 536: | ||
==Graver== | ==Graver== | ||
Flere av de henrettede ble gravlagt på ukjent sted. Noen av | Flere av de henrettede ble gravlagt på ukjent sted. Noen av dem som ble henrettet etter [[unntakstilstanden i Trondheim]] i [[1942]] ble gravlagt på [[Falstad fangeleir|Falstad]], men ble den [[7. mai]] 1945, dagen før Tysklands kapitulasjon, gravet opp og senket i [[Trondheimsfjorden]]. Senkning av levningen i sjøen var ikke noe unikt. 27 personer ble senket i [[Oslofjorden]] innenfor [[Drøbaksundet]], fire i [[Korsfjorden]] og en i [[Bundefjorden]]. Tre ble senket på havet, på ukjent sted. En slik behandling av henrettedes levninger var i og for seg ikke noe spesielt for tyske myndigheter, det er lange tradisjoner for at henrettede ikke får noe kjent gravsted. Der gravstedet var kjent kunne det dreie seg om massegraver, mens det i noen tilfeller fantes en markert grav. | ||
Etter krigens slutt ble mange av de henrettedes levninger gravet opp, slik at de kunne stedes til hvile på hjemstedet. Minst tyve ble gravlagt i Tyskland. En som lå i [[Kiel]] og tre i [[Hamburg]] ble antagelig hentet hjem etter krigen, men de seksten som lå i Berlin ligger etter all sannsynlighet fortsatt der, da området de lå i havnet i den sovjetiske sektoren. | Etter krigens slutt ble mange av de henrettedes levninger gravet opp, slik at de kunne stedes til hvile på hjemstedet. Minst tyve ble gravlagt i Tyskland. En som lå i [[Kiel]] og tre i [[Hamburg]] ble antagelig hentet hjem etter krigen, men de seksten som lå i Berlin ligger etter all sannsynlighet fortsatt der, da området de lå i havnet i den sovjetiske sektoren. | ||
| Linje 568: | Linje 568: | ||
==Navneliste== | ==Navneliste== | ||
Det følgende er ei liste over | Det følgende er ei liste over dem som ble henretta. Kun saker som har med krigsinnsats/motstandsarbeid som foregikk i Norge er tatt med; andre typer saker er nevnt under tabellen. Det er også noen tilfeller hvor nordmenn ble henretta for krigsinnsats/motstandsarbeid utafor Norge; disse er også tatt med under. De som ble dømt og/eller henretta i Tyskland for hendelser i Norge er med i tabellen. | ||
Enkelte henrettelser uten dom er tatt med her, i tråd med oversikten hos Nøkleby (se litteraturoversikten). Kriteriet for at de er med, er at de ble beordra av [[Sipo]] i tråd med særbestemmelser; en ordre fra Sipo var jevngodt med en domsavgjørelse. Dette skjedde særlig i 1944. Andre utenomrettslige henrettelser, og spesielt de som skjedde under krigshandlingene våren 1940, er utelatt ettersom de ikke har noen form for juridisk grunnlag. Et tilfelle som må nevnes er [[Tollef Lomeland (1910–1940)|Tollef Lomeland]], som ble offer for en utenomrettslig henrettelse i oktober 1940. Han har gjerne vært regna som den andre i landet som ble henretta etter dom, men det har vist seg å ikke være tilfelle. | Enkelte henrettelser uten dom er tatt med her, i tråd med oversikten hos Nøkleby (se litteraturoversikten). Kriteriet for at de er med, er at de ble beordra av [[Sipo]] i tråd med særbestemmelser; en ordre fra Sipo var jevngodt med en domsavgjørelse. Dette skjedde særlig i 1944. Andre utenomrettslige henrettelser, og spesielt de som skjedde under krigshandlingene våren 1940, er utelatt ettersom de ikke har noen form for juridisk grunnlag. Et tilfelle som må nevnes er [[Tollef Lomeland (1910–1940)|Tollef Lomeland]], som ble offer for en utenomrettslig henrettelse i oktober 1940. Han har gjerne vært regna som den andre i landet som ble henretta etter dom, men det har vist seg å ikke være tilfelle. | ||
| Linje 5 093: | Linje 5 093: | ||
===Nordmenn henretta for forhold i andre land=== | ===Nordmenn henretta for forhold i andre land=== | ||
Nordmannen [[Sjur Skar (d. 1943)|Sjur Skar]], ble henretta i Athen i [[Hellas]]. Han var ingeniør på en papirfabrikk | Nordmannen [[Sjur Skar (d. 1943)|Sjur Skar]], ble henretta i Athen i [[Hellas]]. Han var ingeniør på en papirfabrikk og var gift med ei gresk kvinne. Skar ble arrestert to ganger av italienerne, men løslatt begge ganger. I november 1943 ble han så henretta av tyskerne. Bakgrunnen ser ut til å være motstandsarbeid. | ||
De norske flygerne [[Halldor Espelid (d. 1944)|Halldor Espelid]] og [[Nils Jørgen Fuglesang (d. 1944)|Nils Jørgen Fuglesang]] ble skutt ned over Tyskland, og ble skutt av Gestapo etter flukt fra krigsfangeleiren Stalag Luft II den 2. mai 1944, på en vei nær [[Flensburg]]. | De norske flygerne [[Halldor Espelid (d. 1944)|Halldor Espelid]] og [[Nils Jørgen Fuglesang (d. 1944)|Nils Jørgen Fuglesang]] ble skutt ned over Tyskland, og ble skutt av Gestapo etter flukt fra krigsfangeleiren Stalag Luft II den 2. mai 1944, på en vei nær [[Flensburg]]. | ||
| Linje 5 101: | Linje 5 101: | ||
I tillegg til de ovennevnte er det kjent tre tilfeller der norsk frivillige i tysk tjeneste ble henretta. | I tillegg til de ovennevnte er det kjent tre tilfeller der norsk frivillige i tysk tjeneste ble henretta. | ||
* En nitten år gammel frivillig i [[Den norske legion]] ble den 27. oktober 1942 dømt til døden av en SS-domstol ved 2. SS-Infanteribrigade for selvlemlestelse | * En nitten år gammel frivillig i [[Den norske legion]] ble den 27. oktober 1942 dømt til døden av en SS-domstol ved 2. SS-Infanteribrigade for selvlemlestelse og henretta den 5. mars 1943 i [[Dachau]]. | ||
* En 26 år Oslo-mann ble den 12. desember 1944 henretta for faneflukt på Akershus festning. Han hadde meldt seg som frivillig i [[Kriegsmarine]] | * En 26 år Oslo-mann ble den 12. desember 1944 henretta for faneflukt på Akershus festning. Han hadde meldt seg som frivillig i [[Kriegsmarine]] og hadde desertert derfra. | ||
* En 34 år gammel SS-Jäger ble den 15. mars 1945 dømt til døden for faneflukt av [[SS- und Polizeigericht IX]] | * En 34 år gammel SS-Jäger ble den 15. mars 1945 dømt til døden for faneflukt av [[SS- und Polizeigericht IX]] og henretta på Akershus festning 19. april 1945. | ||
Det er også noen kriminalsaker: | Det er også noen kriminalsaker: | ||