Dølebakken: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Kilder) |
m (Teksterstatting – «`» til «'») |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sandefjord, Dølebakken-1.jpg|Dølebakken sett sørover fra nr. 21.|[[Roy Olsen]]|2017}} | {{thumb|Sandefjord, Dølebakken-1.jpg|Dølebakken sett sørover fra nr. 21.|[[Roy Olsen]]|2017}} | ||
'''[[Dølebakken]]''' på Breidablik i [[Sandefjord]] går fra rundkjøringa med Landstad-monumentet ved [[Sandar kirke]] til Y-krysset med [[Lingelemveien]] og [[Midtåsveien (Sandefjord)|Midtåsveien]]. Den er 1,55 | '''[[Dølebakken]]''' på Breidablik i [[Sandefjord]] går fra rundkjøringa med Landstad-monumentet ved [[Sandar kirke]] til Y-krysset med [[Lingelemveien]] og [[Midtåsveien (Sandefjord)|Midtåsveien]]. Den er 1,55 kilometer lang og er en delstrekning av fylkesvei 3068. | ||
Veien ble navnsatt i 1931, men hva | ==Navnet== | ||
Veien ble navnsatt i 1931, men hva som er navnets opprinnelse er det ingen som kan si med sikkerhet. Det skal ha ligget en husmannsplass her ved navn «Daalaren» her, som kan være navneopphavet. Bakken ble også av besøkende fra [[Kodal sogn|Kodal]] benevnt med navnet «Dålær'n. Dølebakken var også kirkevei for bygdefolket nordfra i Sandar. På folkemunne kan navnet ha dannet seg av at det var kirke- og bybesøkende døler veien var anlagt for. Det var dal=døl bønder fra Kodal og området nord for [[Raveien (Sandefjord)|Raveien]] som brukte Dølebakken. Det hjalp vel kanskje litt på navnet at disse ofte hadde [[Dølahest|Dølahester]], en kaldblods rase som var meget vanlig fra 1850 årene. | |||
Dølebakken | På et militærkart fra 1801 er Dølebakken benevnt «KongeVej».<ref>Møller, Vilhelm. ''Sandar''. Utg. Sandefjord kommune. xx#. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013091738014}}. | ||
s. 11</ref> | |||
==Anleggelse og bruk== | |||
Dølebakken ble anlagt i begynnelsen av 1790 årene, etter at den nye [[Sandar kirke]] var bygget i 1792. Det var sogneprest 1775–1799, [[Andreas Larssøn Schelven]] som sto bak anleggingen av Dølebakken. Penger til byggingen fikk han av som medgift fra sin kone, [[Johanne Elisabeth Bugge]], som var datter av en velstående kjøpmann fra [[Larvik]]. Dette giftemålet hadde Sandarfolk grunn til å glede seg over. | |||
Tidligere gikk veien til kirken via Hunstokk, det opprinnelige [[Haukerødkrysset]], [[Mosserødveien]], [[Mokollveien]], [[Nedre Åsenvei]], [[Åslyparken (vei i Sandefjord)|Åslyparken]] og ned til [[Sandarveien]] og Kirken. Denne vei var dårlig, bratt og meget slitt etter all tømmertransporten til kirkebygget og til havnen. En annen vei var fra Mosserødveien og [[Trudvangveien (Sandefjord)|Trudvangveien]], forbi husmannsplassen [[Pyntestuen]] ved [[Sande Skole]] og så ned [[Orelund (vei i Sandefjord)|Orelund]] til kirken. | |||
Da Dølebakken ble anlagt kom det en ny «Pyntestue» oppunder [[Mattisåsen (Sandefjord)|Mattisåsen]], den gamle husmannsplassen Kirkeroa. | |||
==Kilder== | |||
* Kartverket, norgeskart.no | |||
* Lardex: [http://www.lardex.net/sandefjord-rundt/sandefjord-nord/dolebakken/index.php Dølebakken]. | |||
* Møller, Vilhelm. ''Sandar''. Utg. Sandefjord kommune. xx#. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013091738014}}. | |||
* Tollnes, Roar L.: ''Dølebakken'', kulturminner, Sandar historielag, høst 1992. | |||
* Sandefjord lokalhistoriske senter, Harry Rove | |||
== | ==Referanser== | ||
<references/> | |||
{{artikkelkoord|59.13405|N|10.22742|Ø}} | {{artikkelkoord|59.13405|N|10.22742|Ø}} | ||
| Linje 27: | Linje 30: | ||
[[Kategori:Sandefjord kommune]] | [[Kategori:Sandefjord kommune]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
__NOTOC__ | |||
Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 11:59
Dølebakken på Breidablik i Sandefjord går fra rundkjøringa med Landstad-monumentet ved Sandar kirke til Y-krysset med Lingelemveien og Midtåsveien. Den er 1,55 kilometer lang og er en delstrekning av fylkesvei 3068.
Veien ble navnsatt i 1931, men hva som er navnets opprinnelse er det ingen som kan si med sikkerhet. Det skal ha ligget en husmannsplass her ved navn «Daalaren» her, som kan være navneopphavet. Bakken ble også av besøkende fra Kodal benevnt med navnet «Dålær'n. Dølebakken var også kirkevei for bygdefolket nordfra i Sandar. På folkemunne kan navnet ha dannet seg av at det var kirke- og bybesøkende døler veien var anlagt for. Det var dal=døl bønder fra Kodal og området nord for Raveien som brukte Dølebakken. Det hjalp vel kanskje litt på navnet at disse ofte hadde Dølahester, en kaldblods rase som var meget vanlig fra 1850 årene.
På et militærkart fra 1801 er Dølebakken benevnt «KongeVej».[1]
Anleggelse og bruk
Dølebakken ble anlagt i begynnelsen av 1790 årene, etter at den nye Sandar kirke var bygget i 1792. Det var sogneprest 1775–1799, Andreas Larssøn Schelven som sto bak anleggingen av Dølebakken. Penger til byggingen fikk han av som medgift fra sin kone, Johanne Elisabeth Bugge, som var datter av en velstående kjøpmann fra Larvik. Dette giftemålet hadde Sandarfolk grunn til å glede seg over.
Tidligere gikk veien til kirken via Hunstokk, det opprinnelige Haukerødkrysset, Mosserødveien, Mokollveien, Nedre Åsenvei, Åslyparken og ned til Sandarveien og Kirken. Denne vei var dårlig, bratt og meget slitt etter all tømmertransporten til kirkebygget og til havnen. En annen vei var fra Mosserødveien og Trudvangveien, forbi husmannsplassen Pyntestuen ved Sande Skole og så ned Orelund til kirken.
Da Dølebakken ble anlagt kom det en ny «Pyntestue» oppunder Mattisåsen, den gamle husmannsplassen Kirkeroa.
Kilder
- Kartverket, norgeskart.no
- Lardex: Dølebakken.
- Møller, Vilhelm. Sandar. Utg. Sandefjord kommune. xx#. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Tollnes, Roar L.: Dølebakken, kulturminner, Sandar historielag, høst 1992.
- Sandefjord lokalhistoriske senter, Harry Rove
Referanser
- ↑ Møller, Vilhelm. Sandar. Utg. Sandefjord kommune. xx#. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 11